Fra islabyrint til glødende pipe

Tirsdag kveld sikret jeg meg et uforglemmelig Oslo-besøk. Jeg dro til Oslo etter jobb og møtte min mann ved Oslo S, hvorfra vi gikk gjennom vinterlige, «nedsnødde» gater på Grønland og videre til Botanisk hage på Tøyen. Og nå tenker du kanskje; «Botanisk hage? Midtvinters? På kveldstid?» Ja nettopp! For akkurat nå er det god grunn til å besøke Botanisk hage. I anledening at det i år er 200 års jubileum for Naturhistorisk museum, er det etablert en aldri så liten attraksjon i Botansik hage. En høyst midlertidig og forgjengelig attraksjon; en islabyrint!

Islabyrinten, som er laget av iskunstner Peder Istad og med is fra Tynset (!), var vel verdt et besøk – ikke minst på kveldstid. Labyrinten er vakkert opplyst, og den gir én opplevelse sett utenfra, og en annen opplevelse sett innenfra.

En bokstavlig talt iskald sitteplass

Botanisk hage bød på flere fine opplevelser denne vinterkvelden. Snøen ga en egen stemning, og de mange store trærne er majestetiske enten de er ikledd sommenens mektige løvverk eller ikke.

Tøyen Hovedgård

Isskulpturer ved Tøyen Hovedgård

Botanisk museum

Zoologisk museum og Geologisk museum

Spisslønn i vinterdrakt

Etter besøket i Botanisk hage la vi veien om gamle Schous Bryggeri. Og her dukket det opp flere fotomotiver. Jeg avslutter derfor innlegget med et par bilder derfra. Og med en liten oppfordring: Få med deg islabyrinten nå hvis du kan. Snart er den en saga blott. (Parken er åpen til kl. 20, i alle fall var den det da vi var der.)

Read Full Post »

Så var det endelig på med skiene!

Endelig – i dag var årets første skitur et faktum. Det ble ingen lang tur, bare noen få kilometer med utgangspunkt i parkeringsplassen nedenfor Sandbakken i Østmarka. I løyper der det bare så vidt var nok snø for skigåing, men hvor det krydde av folk som var like «skisugne» som vi var, datteren min og jeg.

Vi gikk i retning Rustadsaga, men valgte å snu da vi kom til et vann der vi ikke var helt trygge på om isen var sikker. Idet vi skulle snu, tok Anja fram mobilen og startet en liten fotoseanse;

Jeg trodde det bare var seg selv hun skulle ta bilde av, men neida;

Vel, vi var jo blide i alle fall. Som seg hør og bør når man er i ferd med å innlede skisesongen 2014.

Returen ble lagt om skihytta på Sandbakken. Selv om turen var aldri så kort, hadde sultfølelsen meldt seg – og hva var vel bedre da, enn å avslutte turen med vaffel (til meg) og kanelbolle (til Anja). Da vi kom ut igjen fra Sandbakken, var dagslyset på vikende front og «den blå timen» i emning;

Sandbakken

Da  er vi i gang – med en forhåpentligvis god skivinter fra nå av. Ti centimeter mer snø i Østmarka nå, så…

Read Full Post »

Tur til glede – og til ettertanke

I dag var tiden inne for ukas svømmeøkt. Men jeg hadde også lyst til å komme meg ut en tur, nå når den endelig har kommet – snøen som jeg har savnet så intenst tidligere i vinter. Dermed tok jeg beina fatt og gikk tur-retur svømmehallen. En tur på 35-40 minutter hver vei, stort sett i landlige omgivelser.

Her nås toppen av Da Vinci brua

På vei til svømmehallen var det overskyet, vindstille og 5-6 minusgrader. Riktig så fint vintervær! Da jeg la i vei hjemover var det en fin stripe av lys på himmelen, men skydekket holdt likevel stand og lot aldri sola slippe ordentlig igjennom. Men uansett – best av alt; igjen var «verden hvit».

Når jeg går denne strekningen, kommer jeg forbi minnesmerket etter 22. juli 2011 – utformet av kunstneren Nico Widerberg. Ås kommune mistet en av sine dyrebare ungdommer på Utøya denne dagen, ei ung jente. Derfor er Ås en av kommunene som har et slikt minnesmerke, og dette er plassert ved Nordby kirke. I dag gikk jeg ikke bare forbi det, men la i stedet veien innom parkeringsplassen ved kirken slik at jeg kunne lese Lars Saabye Christensens dikt som er risset inn i minnesmerket, på den siden som vender mot kirken. Og det slo meg hvor vakkert og meningsbærende dette diktet egentlig er. Diktet er gjengitt nedenfor, under bildet – og får avrunde dette innlegget.

så samle dine blomster

i en vid bukett

samle ditt lys 

for å se gjennom mørket

samle din glede

for å bære all gråt

samle ditt håp

for å holde på drømmen

samle dine tanker

for å tåle all tvil

så samle ditt menneske

samle våre medmennesker

samle oss sammen

Lars Saabye Christensen

Read Full Post »

Vintervandring til Gaupestein

Endelig en klar og kald vinterdag! Åtte-ni kuldegrader, sol og en centimeter snø. Vel, det var kanskje å overdrive hva snødybden angår, men et lite dryss har det i alle fall kommet. I det hele tatt; en strålende dag for tur i Gaupesteinmarka!

Jeg har vært en rekke ganger i Gaupesteinmarka, men nå er det ett år siden sist. Mine første turer dit fant sted tidlig i barndommen; mine aller første «lange» skiturer var fra Kråkstad, hvor jeg bodde til jeg var åtte år, og inn til Gaupestein. Siden slutten på nitti-tallet har jeg igjen vært jevnlig i Gaupesteinmarka, i all hovedsak på Akershus-siden. I dag hadde jeg derfor en intensjon om å bevege meg mer i Østfold-delen av marka, som deles mellom kommunene Ski og Enebakk i Akershus og Hobøl i Østfold. Jeg startet fra parkeringsplassen ved Granerud skytebane (Kråkstad/Ski) og gikk først via Tyrigravåsen til Vientjern.

På vei mot Tyrigravåsen – og sola

Tyrigravåsen

Vientjern

Ved Vientjern var det helt fantastiske forhold i dag. En dame jeg traff der, bemerket at det var rene påskestemningen. Og det hadde hun helt rett i; dette var nok det nærmeste man kan komme påskestemning ved Vientjern i januar. Is på vannet var det også blitt – men sikker å ferdes på er den absolutt ikke! Jeg vil tro at det så sent som for et par dager siden var helt isfritt på dette vannet, så mildt som det har vært i flere uker nå.

Gjennom Vientjern går grensa mellom Ski og Hobøl, og med den også grensa mellom Akershus og Østfold. Fra Vientjern fulgte jeg en skogsbilvei langs kommune-/fylkesgrensa nordover et stykke, før jeg gikk østover mot Breimåsan og derfra nordøstover mot Gaupestein.

Breimåsan – skiløypetrase til høyre, blåmerket sti til venstre

Når Breimåsan var passert, bar det inn i «indrefiléten» av Gaupesteinmarka – naturreservatet.

Fra reservatgrensa fulgte jeg en smal blåmerket sti inn til Gaupestein. En tur i trolsk og litt «rufsete» terreng. Mye opp og ned og en sti som snodde seg hit og dit. Med litt enkel tilrettelegging innimellom, men bare der det var nødvendig for eksempel for å kunne forsere myrlendte partier eller krysse bekker. Herlig, vilt og vakkert!

Og så, ganske plutselig, idet jeg nådde toppen av en bratt bakke – der lå Gaupestein. Jeg har jo vært der mange ganger før, men aldri kommet fra den kanten jeg gjorde nå – derfor kom den brått på, den mektige steinblokka.

Gaupestein

Glimt av himmel over Gaupestein

Fra Gaupestein gikk jeg sørover mot Gaupesteinhytta. Stien lå stort sett i skygge, men etter hvert ble skogen litt åpnere og sola slapp til mellom trekronene.

Jeg gikk ikke den siste bakken opp mot Gaupesteinhytta i dag, men tok av i retning Kråkstad igjen. Her gikk stien lenge langs kanten av en (eller flere) myr(er). Sola sto nå ganske lavt på himmelen, noe som ga et varmt lys der den slapp til over myrene. Vakkert og stemningsfullt.

Da jeg igjen var tilbake ved Vientjern, var det så vidt jeg fikk med meg siste rest av sol over vannet. Samtidig gikk jeg tom for batteri på kameraet, så dermed var det bare å legge kameraet i sekken og ta fatt på den siste biten – raskeste vei tilbake til Granerud, det vil si langs skogsbilveien.

Vientjern – og turens siste bilde

For en tur dette var – virkelig helt topp!

Read Full Post »

Løpetur ved daggry

For andre lørdag på rad sto jeg i dag tidlig opp for å kjøre min yngste datter til jobb klokka åtte. Forrige lørdag dro jeg deretter rett til svømmehallen og fikk en, til meg å være, rekordtidlig svømmeøkt. I dag var planen egentlig den samme, men så var det løpeturen da. Jeg hadde på en måte en løpetur «til gode» – nemlig den jeg droppet i går til fordel for kino-besøk. Slike dilemmaer løses best med «ja takk, begge deler». Dermed hoppet jeg rett i treningstøyet da jeg sto opp – og pakket bag med både svømmetøy og klesskift. Med bilen parkert ved svømmehallen la jeg så ut på løpetur ti over åtte – mens det ennå var ganske så mørkt.

Det siste døgnet har det endelig blitt litt kaldere og det har kommet noen få millimeter med snø. Det var utrolig deilig å være ute og løpe i noe som kjentes ut som vinterluft igjen. Jeg startet turen med å løpe langs gårdsveier over jordene opp mot Kongeveien. Ved Riis gård tok jeg turens første bilde – da var det akkurat blitt lyst nok til at det lot seg gjøre;

Videre gikk ferden forbi Nordby kirke;

… og Nordby skole;

… og Aschehoug gård;

… før jeg etter å ha passert gjennom boligområdet Togrenda omsider kom til turstien gjennom skogen, som jeg så fulgte tilbake til Nordbytun og svømmehallen.

Siste etappe

Så gjensto bare en god svømmeøkt. Som alltid på denne tiden av året, deltar Nordbytun svømmehall i en «Svøm langt»-kampanje. I år innebærer den at man etter svømte 10000 m (for voksne, kortere for barn) er med på trekning av tur til Kroatia. Ikke har jeg noe håp om å vinne, men jeg er likevel med. Det har for lengst blitt en tradisjon.

For øvrig leste jeg for noen dager siden en interessant artikkel om at det å sitte er like ille som å røyke. I så måte hadde jeg tre gode timer i dag fra klokka åtte til elleve, da jeg satte jeg meg i bilen for å kjøre hjem. Men så er det heller ikke løping og svømming jeg har vanskeligst for å motivere meg for. Husvask derimot… Etter å ha lest nevnte anti-sitte-artikkel, har jeg bestemt meg for å tenke på husvask som et helsefremmende tiltak – som hindrer meg i å «sette meg til». Så får vi se hvor lenge det hjelper 😉

Read Full Post »

En god og rolig løpsopplevelse

Med årets tredje løpetur er tur- og treningsåret 2014 godt i gang. Bloggåret 2014 likeså. Det slo meg da jeg løp i dag at jeg har blogget meg gjennom mitt første hele kalenderår (i tillegg til høsten 2012) – og det er jo litt moro. Minst like moro er det å se at bloggen er jevnlig besøkt. Hver dag er det noen «innom» – ikke nødvendigvis så mange hver dag, men når jeg poster et innlegg følger det gjerne en «besøks-topp» den dagen og påfølgende dag. Noe jeg synes er veldig hyggelig! I 2013 var det til sammen over ti tusen treff på bloggen, noe som vel ikke er så verst for en blogg skrevet av en middelaldrende dame som formidler turopplevelser gjennom amatørbilder og ditto tekster 😉 I hvert fall er denne dama mer enn fornøyd!

I dag ble løpeturen lagt om Finstadskogen. Da jeg løp ut kom det noen få regndråper, men det var også alt. Allerede fra start hadde jeg en flott himmel å feste blikket på;

Da jeg kom inn i skogen ble jeg møtt av enkelte fuktige partier – noen absolutt i overkant fuktige;

… mens himmelen fortsatt var et vakkert skue, særlig så lenge jeg løp sydover;

Det ble på ingen måte noen intensiv treningstur i dag, snarere en «sosetur» der ruta ble til ettersom jeg løp; en sti hit, en veistrekning dit, en ny sti osv. Og langt flere fotostopp enn jeg på forhånd hadde tenkt meg.

Jeg var også innom noen stier i dag som jeg ikke har løpt tidligere. Rett og slett en aldri så liten oppdagelsesferd i nærområdet. Som jeg har nevnt før, er jeg ikke like «lommekjent» i Finstadskogen som i Nøstvedtmarka/Hebekkskogen. Her følger et par bilder tatt langs en av de nyoppdagete stistrekningene;

Fint løpeterreng

For noen år siden ble det etablert en ny innfartsåre fra E18 til Ski, kalt Søndre Tverrvei. Denne veien deler Finstadskogen i to, men gangbruer sikrer overgang for turgåere fra den ene delen til den andre. Det er én bru i Ås kommune og én i Ski kommune, og i dag løp jeg over begge; Ås-brua på vei ut og Ski-brua på vei tilbake (mens jeg tok bilde av dem begge på vei tilbake);

Ski-brua

Ås-brua

Da jeg kom hjem var det bare å hive seg i dusjen – for så å rekke innspurten på siste etappe av damenes Tour de Ski. Der i Val di Fiemme lavet snøen ned, nå er det bare det som mangler her også. Men snø eller ei, dagens tur var uansett fin. Og det var definitivt en treningstur av det lette slaget – så om det går tungt på morgendagens trening med Skimilajoggen, kan jeg i alle fall ikke skylde på tunge bein 😉

Read Full Post »

Godt nytt år!

Denne nyttårshilsenen ledsages av et par bilder tatt i Hebekkskogen 30. desember 2013. Av ulike grunner hadde jeg ikke tilgang på bil den dagen, samtidig som jeg hadde behov for å handle inn matvarer til nyttårsaften. Løsningen ble dermed å utstyre seg med ryggsekk til varene, ta beina fatt og gå. Jeg la liksågodt veien gjennom skogen, for på den måten å få litt «turfølelse» ut av handleturen.

Denne formiddagen var relativt kjølig, i alle fall sammenliknet med de uvanlig milde førjuls- og romjulsdagene vi ellers har hatt her sør på Østlandet. Ettersom jeg hører med til dem som har vanskelig for å forsone seg med «grønn vinter», nøt jeg synet av rimfrosten – den lille stunden det varte.

Med håp om at de gjenstridige luftstrømmene som bringer mildvær innover Østlandet snart må roe seg, ønsker jeg dere som er på blogg-besøk alt godt for 2014 🙂

 

P.S. Ryggsekk- og skogsvarianten av handletur ga mersmak. Har bestemt meg for at det skal bli flere slike på meg i 2014 – selv om jeg igjen har tilgang på bil. Miljøvennlig og godt for både kropp og sjel 🙂

 

Read Full Post »