Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for mai, 2013

Ikke noe langt blogginnlegg denne gang – bare en liten stemningsrapport fra gårsdagens lille stille kveldstur i Nøstvedtmarka. Når jeg sier stille, er det fordi det rett og slett var ganske stille der ute i denne timen mellom klokka ni og ti. En og annen fugl var å høre, og en gang hørte jeg muligens et større dyr bevege seg inne i skogen noen meter unna – kanskje et rådyr, kanskje en elg. Bortsett fra det var det ganske så stille.

Tilbake på sti...

Tilbake på sti…

Før sola gikk ned i vest, bidro den til lys- og fargesjatteringer på himmelen mot sydøst:

IMG_1878

Mens nyutsprunget løvetann lyste opp i veikanten ved Garmannsbråten;

IMG_1865

Og inne i skogen kom jeg over denne ansamlingen av sopp på en stubbe ved stien;

IMG_1882

IMG_1893

Sopp i mai måned

Til slutt en liten sveip innom blåbærskogen;

IMG_1899

Det er jo fint da, i Nøstvedtmarka.

Read Full Post »

Å være på tur kan være så mangt. En tur kan være kort eller lang, den kan gås på beina eller på ski, den kan løpes eller sykles. Den kan finne sted langs veier, stier eller løyper – i skogen, på fjellet, ved sjøen, i kulturlandskapet. Selv trives jeg på mange typer turer (som lesere av denne blogg sikkert har skjønt), men hvis jeg skal fremheve én type turer, må det være de som finner sted langs smale stier – eller vinterstid i smale skiløyper. I et innlegg om en skitur gjennom Nordmarka i februar, skrev jeg om enkeltsporede skiløyper: «De snor seg på en annen måte gjennom terrenget, og gir en enda sterkere følelse av nærhet til skogen omkring.»

Og lite er vel bedre enn at en følelse man har hatt, «bekreftes» gjennom seriøs forskning! Det var med glede jeg på lørdag leste Aftenpostens artikkel De gikk en tur på stien. Her uttaler Annette Bischoff, som har tatt doktorgrad (!) på hva stiene har å si for vår opplevelse av oss selv og naturen: «Når vi går på en smal og kronglete sti, senker vi tempoet, vi senker skuldrene og er mer til stede i omgivelsene enn om vi velger en bredere og rettere sti. På den går vi fortere og har fokuset mer rettet mot oss selv og det som skal gjøres i morgen.» Ifølge Bischoff vil den smale og kronglete sti passe best hvis vi vil ha mest mulig fred og ro, mens den brede sti kan være best hvis formålet er å trene eller gå sammen med noen for å snakke. Interessant!

Gårsdagens sykkeltur var på mange måter en motsats til turene på smale stier. For den gikk for en stor del (over 90 %) langs asfalterte veier, og bare over kortere strekninger på grusvei, gangvei eller sti. Også på sykkel trives jeg best i terrenget, og aller best på stier som ikke er veldig teknisk krevende. Likevel er det iblant godt å få en tur med asfalt under dekkene. Jeg må innrømme at jeg setter pris på fartsfølelsen som kan oppnås på de asfalterte veiene. I går la jeg ut på en lang tur – som skulle vise seg å være enda et par mil lengre enn jeg trodde på forhånd. Men det var i grunnen ikke så galt på en strålende dag som dette; sommervarme og sol – først fra skyfri himmel og etterhvert iblandet noen godværsskyer, i et landskap på full fart over fra vår- til sommerdrakt.

IMG_1800

Etter å ha montert nytt speedometer på sykkelen (jeg mistet det gamle i fjor), la jeg i vei – via Ski til Holstad og Kroer i Ås, Garder i Vestby, Ringvoll i Hobøl, Kirkebygda og Svinndal i Våler, Missingmyr og Karlshus i Råde. Ved Karlshus la jeg inn en liten avstikker ned til Vansjø. Noen bilder fra «turen sørover»:

Skogstjern syd for Svinndal, Våler

Skogstjern syd for Svinndal, Våler

Et glimt inn i skogen, Råde

Et glimt inn i skogen, Råde

Åkerkanter, Råde

Åkerkanter, Råde

Steinringer, Lundeby i Råde

Steinringer, Lundeby i Råde

Vansjø

Vansjø

Etter avstikkeren til Vansjø bar det hjemover – gjennom Råde, Rygge, Moss, Vestby og Ås. Noen bilder fra «turen nordover»:

Kastanjeblomstring, Råde

Kastanjeblomstring, Råde

Mosseelva ved Krapfoss, Moss

Mosseelva ved Krapfoss, Moss

Grusvei nordøst for Vestby sentrum

Grusvei nordøst for Vestby sentrum

Sommeridyll, Holstad i Ås

Sommeridyll, Holstad i Ås

En lang, men fantastisk tur på to hjul. Om den kan anbefales? Hvis man skal på en rolig dagstur på sykkel – nei, til det er den for lang. Men hvis man skal på en lengre treningstur – ja, absolutt! Stort sett hadde veiene der jeg syklet moderat trafikk, og der trafikken var større var det gjerne gang-/sykkelvei. For min del ble dette den lengste turen jeg noen gang har syklet – og kanskje kommer den til å forbli nettopp det;

IMG_1853

Baksiden av medaljen er at jeg i dag har måttet stå over den faste mandagstreningen med Skimilajoggen. Til det er beina rett og slett for møre! Uansett; det er opplevelsene underveis jeg kommer til å huske denne turen for, ikke lengden. Men neste tur – den blir på sti, av den smale sorten. Og vesentlig kortere…

IMG_1832

Read Full Post »

Også denne uken har jeg vært bortreist noen dager i jobb-sammenheng. Vårens reisevirksomhet gjør at jeg dessverre går glipp av flere Follotrim-løp på rad. Ett av løpene var i går og ettersom jeg ikke var hjemme og fikk deltatt, måtte jeg i det minste kompensere med en løpetur der jeg var, mellom møteslutt og middag. Jeg hadde ikke så mye tid på meg, og jeg er ikke så veldig godt kjent i nærområdet til Holmenkollen Park Hotell (selv om jeg jo har vært på skiarenaen i Holmenkollen noen ganger). Dermed ble valget av løperute ganske tilfeldig – og i grunnen ikke helt optimalt. For det ble i overkant mye bakker, ned og opp – ned og opp. Lange bakker og brattte bakker! Dermed ble det etterhvert like mye gåing som løping.

Utforbakke med "hårnålsvinger"

Utforbakke med «hårnålsvinger»

Plastbakkeanlegget i Midtstuen

Plastbakkeanlegget i Midtstuen

Etter å ha passert hoppbakkene i Midtstuen, gikk det mest oppover. Etterhvert fant jeg en fin liten skogssti, som slynget seg opp gjennom skogen i retning Holmenkollen. Nå begynte det imidlertid å regne. De siste par døgn har det kommet usedvanlig mye nedbør på Østlandet, men akkurat da jeg løp ut var det en liten «nedbørspause». Men den varte altså ikke lenge. Også bekken jeg passerte i skogen talte sitt tydelig språk om en nedbørsrik dag;

IMG_1788

For løpeturen sin del gjorde det ikke noe med regnet. Det var tross alt bedre å trimme og bli våt enn å tilbringe all tid i to og et halvt døgn innendørs! Og i skrivende stund, etter å ha kommet hjem igjen, titter akkurat sola fram. Det lover godt for kveldens lille tur ut…

Read Full Post »

I går, 1. pinsedag, fikk jeg på formiddagen en fin løpetur med venninne Siri i Hebekkskogen og Nøstvedtmarka. Vi løp runden vår i behagelig pratetempo, og nøt blant annet innslagene av bjørkeskog – som blir grønnere og grønnere for hver dag som går.

IMG_1739

Det var så fint i skogen at det fristet med en ekstra tur – og dessuten hadde jeg behov for en liten rolig tilvenningsrunde med fivefingers. Dermed ble det en bonustur – med fivefingers og kamera – løpende og fotograferende om hverandre. Jeg prøvde meg på litt blomsterfotografering, og konkluderte fort med at det ikke nødvendigvis er enkelt å fokusere riktig. Og det selv om disse individene står stille – i motsetning til traner og andre bevingede (jf forrige innlegg). Men noen utfordringer skal man jo ha, og det er vel med dette som med det meste annet; øvelse gjør mester!

Hvitveisblomstring i Hebekkskogen

Hvitveisblomstring i Hebekkskogen

Hvitveis

Hvitveis

Den eneste blåveisen jeg fant - inne i hvitveismylderet

Den eneste blåveisen jeg fant – inne i hvitveismylderet

Gauksyre

Gauksyre

Skogfiol

Skogfiol

Noe jeg registrerte med glede, var at selv om våren har vært kald, har den kanskje vært gunstig for blåbærene. For skal jeg tippe ut fra gårsdagens observasjoner, blir det et godt blåbær-år i år;

IMG_1759

IMG_1755

Etter denne turen – med fivefingers på føttene – har leggene vært helt fine. Kanskje er dette den optimale tilvenningsmåten; løpe litt, gå eller stoppe opp litt og så løpe litt igjen. Jeg må uansett få si det enda en gang; følelsen av skogbunnen under nesten bare bein (kun med den tynne fivefingers-sålen imellom) er ubeskrivelig god. Det var reklamen (og jeg er ikke sponset) 🙂

IMG_1719

Hvitveis – og fivefingers!

IMG_1726

Read Full Post »

Med 17. mai kom sommeren – med temperaturer godt opp på 20-tallet. Og bare i løpet av den ene dagen ble omgivelsene merkbart grønnere. Endelig ble det fart på årets løvsprett!

IMG_1618

Utover dagen i går fortsatte varmen, og den ble enda sterkere enn dagen før. Etter en kjølig vår er det uvant med så høye temperaturer, og gjennom gårsdagen følte jeg meg ganske daff og ikke så veldig treningslysten. Men det hjalp godt å halvsove på terrassen tre kvarter av ettermiddagen! Da klokka nærmet seg syv på kvelden var jeg endelig klar for en runde på sykkel – etter først å ha vasket sykkelen, som hadde stått der med møkka på siden gjørme-stisyklingen for vel en uke siden.

Jeg la opp til en snaut to timers sykkeltur – om Kråkstad, Tomter, Ytre Enebakk og Ski. Dette er en runde jeg har syklet utallige ganger før, og som jeg liker godt. Ikke minst fordi den gir en fin veksling mellom bakker  hvor det må jobbes litt, og flatere strekninger der det er mulig å «trå på». Like før jeg skulle starte turen lød det noen tordenskrall og mot syd kunne jeg se et par lyn flerre himmelen. Men østover – i retningen jeg hadde tenkt meg – var himmelen blå og relativt skyfri. Jeg la derfor fortrøstningsfullt i vei, i håp om å slippe regn og tordenvær. Etter noen kilometer måtte jeg imidlertid stoppe og forevige skysystemet jeg var i ferd med å sykle vekk ifra. Jeg har veldig sans for værfenomener som skaper litt «dramatikk» på himmelen, og i så måte var himmelen sett fra Kråkstad akkurat da et flott syn.

IMG_1642

IMG_1643

Fra Tomter fulgte jeg Hobølelva nordover, denne elva som har sitt utspring i innsjøen Mjær og som bukter seg gjennom Hobøl og Våler kommuner før den renner ut i Vansjø. I Hobølelva finnes blant annet edelkreps og elvemusling. Faktisk er Hobølelvas øvre del en av kun to lokaliteter i hele Østfold hvor elvemuslingen forekommer (den andre er Enningdalselva i Halden). I tillegg finnes den truete klubbe-elveøyenstikkeren ved Hobølelva – så dette er en elv som har mye å by på! Selv om dette er arter man ikke nødvendigvis får øye på, er det fint å vite at de finnes der.

Noen hundre meter før jeg nådde Mjær, hoppet jeg av sykkelen og tok en liten avstikker ned til elva – for å se hvordan den tok seg ut på denne strekningen som er lite synlig fra veien. Her går veien høyere i terrenget enn elveløpet og en brem med ganske tett skog skjermer for innsyn mot elva. Det tok meg ikke mange sekundene å forsere skråningen ned mot elva, men likevel var det som å tre inn i en egen verden. Trærne på begge sider av elva gjorde det skyggefullt og ga en følelse av å være «avskjermet» fra omgivelsene omkring. Elva gikk forresten relativt stri akkurat her (til Hobølelva å være);

IMG_1654

Og langs bredden sto bekkeblommen i full blomst;

IMG_1647

Da jeg kort tid senere kom fram til Svikebøl ved sydenden av Mjær, ble det en ny stopp. Ikke den mest intensive treningsturen dette, med andre ord – men når fotoapparatet først var med, var det vanskelig ikke å stoppe opp når innsjøen lå der blank og stille i det fine kveldslyset;

IMG_1664

Fra Svikebøl mot øst

Fra Svikebøl mot nord

Fra Svikebøl mot nord

Innsjøen Mjær deles mellom kommunene Hobøl og Enebakk, og grensen mellom de to kommunene – som også er fylkesgrense – er behørig markert med egen grensestøtte rett ved veien;

IMG_1668

Og langs grensebekken bak støtta var bregnene i ferd med bokstavlig talt å folde seg ut og møte sommeren;

IMG_1669

På denne sykkelturen passeres en rekke vann. Det neste jeg kom til var Vågvann i Ytre Enebakk. Vågvann inngår, i likhet med Hobølelva, Mjær og Langen (som jeg skulle komme til senere) i Morsa-vassdraget. Og om jeg ikke allerede hadde hatt nok stopp på denne turen, bare måtte jeg stoppe da jeg kom til Vågvann. For her var det en fantstisk speiling av sol og skyer i vannflaten – som jeg selvfølgelig tok en rekke bilder av. En flott opplevelse;

IMG_1689

Neste vann – Langen – var også et foto verdt på denne fine kvelden;

IMG_1695

I Langen går grensen mellom Enebakk og Ski – så jeg var altså over i Ski kommune da jeg fikk kveldens mest uventede opplevelse. Jeg hadde nettopp syklet ned en bakke og kom i ganske god fart rundt en sving – og plutselig sto den der, på jordet; en enslig og feiende flott trane! Jeg bremset sakte ned og rullet et stykke forbi den før jeg stoppet. Jeg holdt pusten mens jeg forsiktig klikket skoene ut av pedalene – det skjer jo ikke helt lydløst. Men klikk-lydene var tydeligvis innenfor det tranen kunne akseptere, så den holdt seg på jordet. Riktignok beveget den seg sakte bort fra meg, noe som gjorde det vanskelig med mitt lille Ixus-kamera å få noe godt bilde. Men synet av denne flotte, grasiøse fuglen må uansett dokumenteres, så her kommer det skarpeste av de fire uskarpe bildene jeg fikk tatt:

IMG_1697

Etter en stund tok tranen til vingene og fløy, og nå nærmet den seg meg igjen før den svingte, fløy over veien et stykke unna der jeg sto og ble borte bak skogen. Virkelig et fantastisk syn! Og det skulle bli mer dyreliv langs veien. Et sted passerte jeg med hundre meters mellomrom to hoggormer, den ene var riktignok påkjørt, men den andre så hel og uskadet ut der den lå i veikanten, så den antar jeg var i live – selv om det ikke var bevegelse i den da jeg passerte. Jeg tror i alle fall dette var en hoggorm, selv om den ikke hadde det karakteristiske sik-sak-mønsteret (så vidt jeg kunne se fra sykkelen). Den så ut til å være helt svart, og jeg registrerte ingen gule nakke-flekker slik buormen skal ha.

Da jeg noen få kilometer før Ski sentrum var i ferd med å passere Midtsjøvann naturreservat, fikk jeg plutselig se en toppdykker på vannet – eller rettere sagt på reiret, som lå i vannet. Jeg stoppet på god avstand fra den, men den var visst blitt oppmerksom på meg og gled sakte ned fra reiret og ut i vannet. Så svømte den noen meter, men ikke lenger bort enn at den hadde reiret under oppsikt. Jeg håper fuglen raskt kom seg tilbake på reiret etter at jeg hadde syklet videre. Den hadde i alle fall ikke valgt den mest uforstyrrede plassen for reiret sitt; bare et kort steinkast fra veien, nær et sted der jeg tidligere har registrert folk stå og fiske fra den smale land-bremmen mellom vannet og veien.

Jeg avslutter dette innlegget med et bilde jeg tok ved Midtsjøvann (i utgangspunktet et dårlig bilde pga motsol, derfor fargemanipuleringen.)

IMG_1702

PS; Denne turen tok ikke snaue to timer, men minst to og en halv. Men sånn er det, når man velger å innlemme naturopplevelser i treningsturen så til de grader som jeg gjorde i går. Men det var verdt det!

Read Full Post »

Tidligere denne uka deltok jeg på en konferanse i Stavanger (og Hå, se nedenfor). I slike sammenhenger kan det bli mye stillesitting innendørs, og det er derfor godt å få noen pustehull i friluft. Det er godt å få beveget seg litt, og er man heldig kan man få noen naturopplevelser på kjøpet. Tirsdag morgen våknet jeg tidlig, og med Mosvatnet beliggende et steinkast fra hotellet, lå alt til rette for en frilufts- og naturopplevelse i morgentimen før jeg måtte innfinne meg til frokost. Mosvatnet er en bynær liten naturperle, kjent blant annet for sitt rike fugleliv. Hele 150 forskjellige arter skal være observert der. Det var derfor ikke uten grunn at jeg var utstyrt med både kikkert og fotoapparat på denne raske morgenturen langs gangveien rundt vannet.

IMG_1565

Nå ble ikke min liste over observerte arter denne morgenen imponerende lang, men jeg fikk i alle fall nyte synet av toppdykker, toppand, sothøne, tjeld, hettemåke med flere. I tillegg var været upåklagelig, så turen ble en på alle måter god start på dagen.

IMG_1574

Sothøne

IMG_1577

Hvilende stokkender

Selv om turen rundt Mosvatnet ikke er så lang (3-4 km), er den variert. Mens noen strekninger er parkpreget, er andre preget av løvskog og dels sumpskog – til glede for fugler, insekter og planter som har tilhold i slike områder. Også her bar løvtrærne preg av sen vår, med den lyse gjennomskinnelige grønnfargen som er typisk for løv i ferd med å springe ut.

IMG_1566

IMG_1583

IMG_1586

Det skulle by seg enda en anledning til å nyte Rogalandsnaturen denne dagen. Selve konferansedagen var lagt til Kvassheim fyr i Hå kommune, og i lunsjpausen ble det tid til å vandre et lite stykke langs den fantastiske kyststrekningen i Jærstrendene landskapsvernområde.

IMG_1615

Jeg har ikke vært på Jærstrendende på mange år, og det var fascinerende igjen å oppleve dette flate, steinrike landskapet, der land møter hav – og hav møter himmel. Været var friskt, selv om vinden nok ikke var særlig sterk til å være på disse kanter.

IMG_1596

IMG_1602

IMG_1608

Landskapet her er helt annerledes enn det jeg opplever til daglig – en påminnelse om hvor variert det er, dette landet vårt. Selv blir jeg aldri lei av å reise rundt i Norge. Med den store variasjonen både geografisk og i form av ulike årstider, er det alltid noe nytt å oppleve. Denne gangen ble det ikke tid til noen lange turer i Rogalandsnaturen – men jeg setter uansett pris på de smakebitene jeg fikk.

Read Full Post »

Dagens tur startet med en liten leteaksjon. Jeg mistet sykkelbrillene mine under sykkelturen Kristi Himmelfartsdag, og trodde jeg hadde mistet dem ved Krokhol. Derfor kjørte jeg i dag til Krokhol og startet brille-letingen langs stien mot Siggerud. Jeg gikk helt inn til maurtua der jeg veltet på sykkel (se forrige innlegg) uten å finne dem. Jeg var ganske sikker på at jeg måtte ha mistet dem før jeg kom så langt, og jeg snudde derfor der. Egentlig hadde jeg gitt opp å finne brillene, da jeg tilbake ved Krokhol kikket enda en gang over skogbunnen et sted jeg visste jeg hadde stoppet for å fotografere. Og jammen, der innimellom det gamle løvet på bakken, lå de. Tre kvarters leting – og så finner jeg brillene tre minutters gange fra parkeringsplassen. Men uansett; jeg var lykkelig over å ha funnet dem!

Som jeg hadde planlagt på forhånd, gikk jeg nå til bilen og skiftet fra gummistøvler til joggesko. Dagens plan var en løpetur østover langs Krokholveien. Hvor langt jeg skulle løpe, ville jeg overlate til dagsformen å bestemme, men jeg hadde i alle fall tenkt å løpe inn til Tretjerna. Som navnet tilsier, dreier det seg om tre tjern – som ligger på rekke og rad, det ene nær Krokholveien og de to andre innover i skogen syd for veien. Det er mange år siden sist jeg var inne ved de to tjerna lengst unna veien, og dette er idyller jeg gjerne ville oppsøke igjen.

Det gikk overraskende lett opp bakkene fra Krokhol i dag. Etter to treningsfrie dager på rad var overskuddet på plass, og da jeg kom opp til det nordligste av Tretjerna, valgte jeg å løpe forbi dette og så ta inn på en blåmerket sti mot Tømmeråsen. Dette ga meg mulighet til å løpe en runde i skogen, via Tømmeråsen, for så å komme forbi alle tre Tretjerna på vei tilbake.

Myr-passering på vei til Tømmeråsen

Myr-passering på vei til Tømmeråsen

Det var en helt annen opplevelse å komme opp på Tømmeråsen i dag enn det var forrige søndag. Da var det strålende sol, i dag var det lavt skydekke – og null utsikt! Men det var fint å komme dit uansett. Stille og fint;

Tømmeråsen i dag

Tømmeråsen i dag

Det ble ikke noen lang stopp på Tømmeråsen, men jeg skrev meg da inn i «gjesteboka» i alle fall. Dessuten blåste det en ganske kjølig vind her oppe – som seg jo hør og bør på en topp! Ned fra Tømmeråsen fulgte jeg først samme sti som mannen min og jeg gikk opp forrige søndag, helt til jeg kom til et løypekryss der jeg løp over på rødmerket sti i retning Tretjerna.

Flott fargespill i skogen - minner nesten om høstfarger

Flott fargespill i skogen – minner nesten om høstfarger

Vel framme ved det sørligste av Tretjerna var det bare å stoppe opp, ta en pause og nyte. For her er det bare fint. Virkelig en perle;

Tretjerna - søndre

Tretjerna – søndre

Da jeg etterhvert beveget meg videre til det midtre av tjerna, var det ny stopp – først på rasteplassen mellom søndre og midtre tjern;

IMG_1548

I likhet med på Tømmeråsen, ligger det også her til rette for at turgående kan ta seg en god rast – takket være naturvennlig tilrettelegging i regi av Ski kommuneskoger. Jeg ble stående og skue utover det midtre tjernet en stund også. Dette tjernet har et helt annet preg enn det søndre, for her er det gjengroing på gang. Men fargerikt, det var det;

Tretjerna - midtre

Tretjerna – midtre

Tretjerna - midtre

Tretjerna – midtre

Samme fenomen – gjengroing – preger også det nordre tjernet. Dette er i utgangspunktet et lite tjern, og nå er det ikke store vannspeilet igjen;

Tretjerna - nordre, med Krokholveien i bakgrunnen

Tretjerna – nordre, med Krokholveien i bakgrunnen

Herfra gikk turen langs skogsbilveien tilbake til Krokhol – i rimelig bra tempo. For nå gikk det jo bare nedover. En flott tur – med akkurat passe blanding av trening og naturopplevelse!

Read Full Post »

Older Posts »