Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for desember, 2012

Minner kan være gode å ha! Akkurat nå, når jeg sitter hjemme og hører vinden ule og regnet piske og vet at det er mange varmegrader ute og at all snøen er i ferd med å renne bort – da er det godt å ha et nært minne om noe helt annet. Et minne som starter med ankomst til ei seter på fjellet om kvelden 3. juledag, og som kulminerer med vinterens første skitur påfølgende dag.

Man kan kanskje kvie seg for å ta inn på ei seter på fjellet i slutten av desember, når det er 15 kuldegrader og mørk kveld ved ankomst. Ei seter uten innlagt vann og med utedo i enden av det gamle fjøset. Men når man er så heldig å ha gode venner som i tillegg til å låne bort setra si, er innom og fyrer så innetemperaturen er langt oppe på pluss-siden når man kommer, samt sørger for plastdunker fyllt med vann; da kan jeg knapt tenke meg noe bedre sted å komme til. I alle fall ikke når forholdene er som de var da mannen min og jeg ankom Arnemo-setra på Tynset forrige kvelden. De 15 kuldegradene har jeg nevnt; de er for ingenting å regne på disse trakter hvor man ofte opplever både minus 30 og kaldere ved romjulstider. I tillegg var det nærmest vindstille, stjerneklart og et fantastisk måneskinn (fullmåne dagen etter). Jeg oppholdt meg en stund på setervollen den kvelden, bare for å suge inn den kalde, klare lufta, «lytte» til stillheten og nyte det vakre måneskinnet.

Kan man bo bedre?

Kan man bo bedre?

Da jeg våknet neste morgen, var månen det første jeg så gjennom soveromsvinduet. Dermed ble dette en morgen med gjentatte turer ut på setervollen for å få inntrykket, først av månen og så av soloppgangen, lagret i digital form i kameraet og ikke minst som sanseinntrykk i den personlige «minnebanken».

Snart soloppgang, men månen regjerer enn så lenge...

Snart soloppgang, men månen regjerer enn så lenge…

Etter den første «månebesiktigelsen» bar det ut på ny idet sola var på vei opp over horisonten. Da jeg rettet blikket vestover, så jeg hvordan solas første stråler skapte et fint skinn av lys i møte med det snødekte Tronfjell, i kontrast til den mørke skogen i det lavereliggende terrenget omkring.

En ny dag i emning...

En ny dag i emning

Mektige Tronfjell i morgensol

Mektige Tronfjell i morgensol

På en slik dag – med slike forhold; 10-12 kuldegrader, strålende sol, snø og nyoppkjørt skiløype hundre meter fra setervollen – var det for meg bare en ting å gjøre: Gå på ski! Turvalget ga seg selv; nevnte skiløype inngår i en runde på vel halvannen mil kalt Aumdalen rundt. Jeg har gått den samme runden mange ganger før, og synes den er like fin hver gang – passe kupert og med en fin veksling mellom setervanger, fjellskog og åpne myrpartier. Dette var vinterens første skitur, og det tok litt tid før ski-rytmen satt helt. Men snart var god-følelsen der, og da var det bare å gli av sted. Fort gikk det ikke, til det er ski-formen alt for dårlig. Dessuten var dette en dag der det å nyte været og omgivelsene føltes mer riktig enn å «pese av sted». Når man går slik i litt roligere tempo, får man også lettere med seg detaljene i naturen – som finnes i rikt monn også midtvinters;

IMG_0716_dok

Maskinpreparerte spor sikret flotte løyper hele veien rundt, som her ikke langt fra Hemstadvangan;

IMG_0717_dok

Så bar det videre til Langsetra, der sola knapt slipper til på dager som er så korte som nå og der husene så tilsvarende kalde ut;

IMG_0724_dok

Først noen bakker senere, fikk jeg igjen «nærkontakt» med sola;

IMG_0730_dok

Etterhvert fulgte flere bakker, denne gang lange utforbakker i skyggefulle skråninger forbi Gravsvangan og Engevangen. Her ble det rimelig kaldt å kjøre ned. Desto bedre var det å kunne stoppe opp litt på de flate myrpartiene som fulgte, og nyte sola og utsikten til Jønnbekkvola;

IMG_0731_dok

Enkeltstående grantrær framstår også som særdeles vakre under forhold som dette;

IMG_0734_dok

Det siste foto-objektet på denne turen ble faktisk en båt. Den ligger nok godt der den ligger, noen måneder til;

IMG_0738_dok

Straks etter å ha passert tjernet med båten, var jeg framme igjen ved setra, samtidig med min mann som hadde valgt å gå tur langs veien (uten ski). For min del var jeg lykkelig over å ha gått vinterens første skitur og over å ha enda et døgn foran meg i fjellheimen, før kursen igjen skulle settes sørover – mot mildvær og regn skulle det vise seg. Men jeg trøster meg med at det kommer nye, fine vinterdager. Inntil da får jeg hygge meg med minnet om et par flotte romjulsdager i et vintereldorado i Nord-Østerdalen:)

Reklamer

Read Full Post »

Første juledag. Kanskje den dagen i året med det mest påtrengende bevegelsesbehovet. I alle fall kjentes det slik ut i dag, etter en rolig morgen som startet i godstolen med vørtekake, kaffe, nettbrett og gårsdagens aviser, og kulminerte med en lang og deilig – men akk så mektig «brunch». Med denne på toppen av gårsdagens julemiddag, var det bare å komme seg ut – og gå! Det må også sies at intensjonen jeg hadde noen dager før jul, om at jeg skulle gjennomføre en trimøkt hver dag fram til julaften, røyk lille julaften. Da måtte jeg, om enn noe motvillig, innse realiteten i at døgnet kun har 24 timer og at man ikke rekker både juleinnspurt, løpetur og Hobbiten på kino. Akkurat den dagen var det løpeturen som måtte vike – og heller ikke i går rakk jeg noen tur ut før julefeiringen tok til for alvor.

Utsikt over Årungen fra Vassum

Utsikt over Årungen fra Vassum

Desto bedre var det å få en lang frisk tur i vinterværet i dag! I halv to tiden la jeg i vei hjemmefra sammen med min mann, ut på en 16-17 km lang runde via Melby og Vassum til Ås kirke og tilbake via Bølstad og Melby. Runden går for en stor del på asfalt, men Syverudveien langs østsiden av Årungen (fra Vassum til Ås kirke) er grusvei, en strekning på 4,5 km som i dag framsto som fin snødekket vintervei. Dette var nok den hyggeligste delen av turen, med landlige omgivelser og svært lite trafikk. Her er det også mye bakker, og da får man jo tro at trim-effekten ble deretter:)

Utsyn vestover fra Syverudveien

Utsyn vestover fra Syverudveien

God julestemning med snødekte trær i dag også

God julestemning med snø på trærne

Det var ganske mildt i dag, bare et par kuldegrader, og etterhvert begynte det å snø lett. Da vi begynte på «tilbakeveien» ble det også gradvis mørkere, og da vi kom til Melby var det så og si helt mørkt. Herfra og hjem er det gangvei, og det passet jo bra for oss som for anledningen var uten refleks (lett å glemme når det er lyst når man går ut). Etter tre timer og tyve minutter var vi hjemme igjen, skjønt enige om at dette var slett ikke verst til en første juledag å være:)

Slutt på dagslyset ved Melby

Slutt på dagslyset ved Melby

"Utsikt" over E18 fra toppen av Da Vinci brua

«Utsikt» over E18 fra toppen av Da Vinci brua

Read Full Post »

Endelig juleferie! Riktignok en ferie med mange gjøremål – enn så lenge. Jeg kan nok ikke si at jeg er helt ajour med juleforberedelsene. Men jeg har bestemt meg for en ting, og det er at jeg skal unne meg en eller annen form for trim-økt hver dag fram til julaften. Planene er klare i alle fall for de to nærmeste dagene. I morgen er Nordbytun svømmehall åpen for siste gang dette året, så da blir det en god svømmeøkt der. Og lørdag formiddag blir det løpetrening med Skimilajoggen. Vi trener vanligvis på mandager, men fant ut at vi måtte legge inn noen alternative dager nå. På kvelden julaften er det nok de færreste som er innstilt på noen treningstur:)

En liten løpetur ble det i dag også. Det var faktisk det første jeg gjorde etter frokost, litt presset på tid som jeg var ettersom det var mye som skulle rekkes i løpet av noen formiddagstimer. Nå er det slett ikke optimalt å løpe av gårde tjue minutter etter at den siste brødbiten er svelget ned, men jeg tok det med ro, så det gikk greit. Det er forresten vanskeligere løpeforhold i skogen nå enn det var før mildværet satte inn på søndag. Da ble det slapseføre et par dager, før det frøs på igjen. Nå er det glatt en del steder og veldig knudrete underlag å løpe på. Selv har jeg litt «slarkete» ankler etter tidligere overtråkk, så jeg valgte å ta det med ro også for ikke å tråkke feil. Fordelen med alle de rolige turene jeg har hatt i det siste, er at kneproblemene jeg hadde tidligere i høst endelig ser ut til å slippe taket.

IMG_0590_dok

Selv om underlaget ikke var det beste å løpe på, ble det en fin runde i Hebekkskogen i dag. Ingen tegn til sol, men lyst og fint med snøen og ikke minst rimfrosten som i dag dekket hvert tre og hver busk. Omgivelsene framsto stort sett i «svart-hvitt», med den mørke granskogen som kontrast mot et ellers hvitrimet landskap. Bare ett sted ble det svart-hvite mønsteret brutt, og det var da jeg løp forbi en treklynge der messinglaven som vokste på stammer og greiner skapte et blikkfang med sin sterkt lysende gulfarge.

IMG_0598_nær_dok

Nå er det over til kakebaksten, mens jeg koser meg med tanken på at fridagene som kommer kan gi anledning til mange løpeturer som dette. Eller kanskje skiturer, hvis det kommer litt mer snø. Og helst litt lengre turer, men det får bli når julefreden for alvor har senket seg.

Read Full Post »

Det er få ting jeg vet om som er finere enn vinterskogen. Og det er få ting jeg vet om som er stillere enn nettopp vinterskogen.

Dagens lille fotoserie er fra Østmarka, der jeg i dag la turen på blåmerka sti fra Bysetermosen til Vangen, og langs skogsbilvei tilbake. Nysnø, skyet oppholdsvær, 6-7 kuldegrader. Helt stille – nesten; en trommende flaggspett lot seg tydelig høre. Kanelbolle og varm sjokolade på Vangen. En vel anvendt avspaseringsdag:)

Gamasjer - kjekt å ha i løssnøen

Gamasjer – kjekt å ha i løssnøen

IMG_6078_dok

IMG_6074­_dok

IMG_6083_dok

IMG_6079_dok

IMG_6092_dok

IMG_6096_dok

IMG_6103_dok

IMG_6105_dok

Farvel til vinterskogen for denne gang...

Farvel til vinterskogen for denne gang…

Read Full Post »

Førjulstiden i år er som den pleier, fyllt med hyggelige sosiale sammenkomster og rikelig med andre gjøremål, både hjemme og på jobb. Så da er det viktig, innimellom alle innendørsaktivitetene, å bruke de små «lukene» som er til å få seg en dose frisk luft og «fysisk fostring» – aller helst i dagslys! Denne helgens ene lille luke var timen i dag mellom halv tre og halv fire. Og selv om det var sent på dagen med tanke på når sola går ned, var det lyst og fint takket være snøen. De centimeterne med nysnø som kom i natt var ytterst få, men nok til at det er mer heldekkende hvitt nå enn det var under min forrige løpetur i Nøstvedtmarka.

På vei mot Søndre Stuene

På vei mot Søndre Stuene

Det er svært fine løpeforhold i marka her nå. Glatt er det ikke – med unntak av enkelte partier der det har rent vann over stien like før det frøs på. Dagens temperatur var det heller ingenting å si på. Fra å ha ligget på 10-15 kuldegrader den siste uka, var det rundt fire på dagens løpetur. I dag løp jeg etter innfallsmetoden, og bestemte ruta etterhvert som jeg løp. Det endte med en tur på kryss og tvers i Nøstvedtmarka og Hebekkskogen – dels på vei, dels på stier – fra de større til de mer «bortgjemte». Det er deilig å ha lett tilgang på et slikt skogs- og kulturlandskapsområde, hvor man kan variere turene fra gang til gang. Og hvor man i disse tider kan få et og annet avbrekk fra julestria!

IMG_0585_dok

Read Full Post »

I dag har jeg fått lagt inn en feriedag, og dermed bød det seg en sjelden anledning til en tidlig formiddags løpetur på en helt vanlig tirsdag. Jeg la turen gjennom Nøstvedtmarka fra sør til nord, og fulgte hovedsakelig Den Fredrikshaldske Kongevei innover. På vei tilbake gjorde jeg noen sløyfer om andre løyper/stier, slik at jeg slapp å løpe akkurat samme vei tilbake. En rolig tur (må fortsatt spare de middelaldrende knærne mine) på 11-12 kilometer, men uansett en «vitamininnsprøytning» og en særdeles god start på dagen!

Ellers kan Nøstvedtmarka denne tidlige formiddagen i desember beskrives som kald, stille og vakker.

Kald;

Tilfrosset bekk nedenfor Stuene

Tilfrosset bekk nedenfor Stuene

Stille;

Ikke mange å treffe langs Kongeveien i dag

Ikke mange å treffe langs Kongeveien i dag

Vakker;

Lav sol ved Nøstvedt

Lav sol ved Nøstvedt

Read Full Post »

Så er den her; desember.  Julemåneden, bursdagsmåneden (for noen av oss) – og den første vintermåneden. I år har den startet riktig så vinterlig, med kulde og snø på bakken, i alle fall stedvis. Snøfallet tidligere i uka var såpass begrenset at det er sparsomt med snø på disse trakter – og langt unna noe som likner skiføre. Men jeg har i helgen gledet meg over den lille snøen som er; den skaper i alle fall et for meg etterlengtet vinterpreg.

Tre turer er det blitt i helgen, alle i «marka mi», det vil si nærfriluftsområdet Nøstvedtmarka/Hebekkskogen. I går ble det en tre kvarters løpetur, med et par fotostopp for å forevige «vinterskogen».

Hebekkskogen på desembers første dag.

Hebekkskogen på desembers første dag

Noen har gjort klar bålved, men kanskje glemt fyrstikker?

Noen har gjort klar bålved, men kanskje glemt fyrstikker?

I dag ble det en ny løpetur, denne gang med min gode venninne Siri – i behagelig pratetempo. Herlig å løpe på frossen mark, det er jo ikke lenge siden stiene i skogen var søkkende og surklende bløte. Herlig også å løpe ute. Tidligere denne uka har jeg hatt to korte løpeøkter på tredemølla i trimrommet på jobben, dels som oppvarming til slyngeøvelser for trening av kjernemusklatur (følte meg usedvanlig flink da jeg på tirsdag gjennomførte en slik øvelsesserie), og dels for å benytte anledningen til å løpe med Vibram fivefingers (se tidligere innlegg). Jeg synes det er for kaldt å løpe med dem ute nå, men har samtidig et sterkt ønske om økt tilvenning (for leggmusklene), slik at jeg kan oppnå mer utstrakt bruk av dem utendørs til våren.

Dagens løpetur fant sted ganske tidlig på formiddagen, og etter to-tre timer innendørs meldte trangen seg til en ny tur ut. Det var jo bare så vakkert der ute i finværet! Ettersom treningsbehovet var tilfredsstilt for helgen, ble dette en rolig rusletur med kameraet som følgesvenn. På et tidspunkt tok jeg en liten avstikker ut av skogen og over på et jorde. Og der var det liv! En flokk småfugler fløy vekselsvis mellom ospetrærne i skogkanten og stubbåkeren hvor de fant frø å fóre seg opp på. Det ble en påminnelse om ikke å legge igjen kikkerten hjemme vinterstid (har lett for å tenke at fuglekikking er noe som hører våren og sommeren til). Så vidt jeg kunne se med det blotte øye besto fugleflokken i hovedsak av gulspurv, men også en og annen blåmeis. Og så var det kameraet da, som jeg ikke har noen skikkelig telezoom til. Det får jeg nok gjøre noe med før eller siden, for det hadde vært moro å kunne ta nærbilder av disse herlige små skapningene:) Men telezoom eller ikke, her følger det beste jeg kunne få ut av dagens lille «fotosafari»:

Lysløypa i Nøstvedtmarka; skiene får nok vente...

Lysløypa i Hebekkskogen; skiene får nok vente…

Det sitter faktisk en og annen fugl i disse trærne:)

Det sitter faktisk en og annen fugl i disse trærne:)

Fine detaljer i vinterskogen

Fine detaljer i vinterskogen

Noen flere centimeter snø - og løypemerkingen kommer til sin rett!

Noen flere centimeter snø – og løypemerkingen kommer til sin rett!

Frosten tar tak

Frosten tar tak

Hebekkmåsan i den blå timen

Hebekkmåsan i den blå timen

Bjørkeskogen er vakker - året rundt

Bjørkeskogen er vakker – året rundt

Read Full Post »