Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘Nøstvedtmarka’

Fredag 27. juni 2014 bringer A-magasinet en artikkel om Springeskallene – som betegnelse på de løpeglade eller løpegale – alt etter øynene som ser. Jeg kjenner meg igjen når jeg leser – i beskrivelsen av tankeflyten når man løper, idéene som dukker opp, problemene som løses, og ikke minst; den sterke følelsen av ren livsglede.

Kvelden før jeg leser artikkelen har jeg løpt en kort, rolig tur i Nøstvedtmarka – uten å kjenne noe nevneverdig til den såre akillesen som har redusert løpeaktiviteten de siste tre ukene. Så, på lørdag, tar jeg en ny løpetur – lengre innover i skogen denne gangen. Og jeg synes det går lett! Om det er reelt, vet jeg ikke. Kanskje er det bare fraværet av akilles-smerte som får det til å føles slik? I alle fall bringer turen fram en dyp glede over igjen å kunne løpe fritt og uanstrengt. Det er som om tittelen på Christopher McDougalls bok «Born to Run» lyser imot meg der jeg løper. Siden jeg leste den boka for et par år siden, har jeg vært overbevist; I’m born to run! Født til å løpe – i omgivelser som dette;

IMG_4856

IMG_4859

Når jeg i helgen også leser artikkelen i Dagbladet Magasinet om mennesker i alderen 69-83 år som er fysisk aktive så det holder, da tenker jeg bare YES! For alder behøver ikke være noen hindring. Det er en god tanke å holde fast ved når man selv er i ferd med å krype oppover på 50-tallet.

IMG_4861

Jeg løper 10-12 kilometer denne lørdagen. Løper – og stopper og fotograferer strutseving. Løper – og stopper og fotograferer tiriltunge;

IMG_4869

IMG_4863

Jeg tenker stadig at jeg skal slutte med disse foto-stoppene mens jeg løper. Men så er jeg så redd for at det skal dukke opp noe spesielt hvis jeg ikke har med kamera. Så da blir det til at jeg tar det med (det dreier seg om et lite kamera som får plass i drikkebeltet). Og hvem har sagt at ikke strutseving og tiriltunge kan gå under betegnelsen «noe spesielt»?

Men nå må jeg avslutte dette blogginnlegget, for nå skal jeg snart ut. For å løpe! Med blytunge bein etter lang sykkeltur i går. I morgen blir det hviledag, både for beina og løpeskoa;

IMG_8293

«There is something magical about running; after a certain distance, it transcends the body. Then a bit further, it transcends the mind. A bit further yet, and what you have before you, laid bare, is the soul.»  

– Kristin Armstrong

Reklamer

Read Full Post »

Jeg har vært klar over det lenge; jeg bor i et fantastisk fint område for sykling. Follo-kommunene Oppegård, Frogn, Nesodden, Ås, Vestby, Ski og Enebakk byr på et vell av muligheter for den som vil dyrke sykkel-lidenskapen. Man kan sykle på asfalt, grus eller sti – i skogen, gjennom kulturlandskapet eller ute mot kysten. Og vil man forlenge turen utover Follos grenser, er veien kort til blant annet Østfold.

Min til nå siste sykkeltur, på mandag (2. pinsedag) foregikk i all hovedsak i Ås og Oppegård, med en liten sveip innom Ski mot slutten. Det var en vakker dag, varm og fin. Så varm at noen fant det for godt å ta en dukkert;

IMG_4496

Badende hund i Gjersjøen

Sommeridyll var det også ved Villa Sandvigen, den erverdige restauranten ved Gjersjøen;

Villa Sandvigen

Villa Sandvigen

Videre gikk ferden til Svartskog og derfra ned til sjøen i retning Ingierstrand;

Svartskog

Svartskog

En trivelig gjeng fra Svartskog

En trivelig gjeng fra Svartskog

Badeplassen Bekkensten

Badeplassen Bekkensten

Utsikt over Oslofjorden

Utsikt over Oslofjorden

Stupetårnet, Ingierstrand - med Oslo i bakgrunnen

Stupetårnet, Ingierstrand – med Oslo i bakgrunnen

Blodstorkenebb i veikanten nær Ingierstrand

Blodstorkenebb i veikanten nær Ingierstrand

Hjemveien la jeg om Kolbotn. Det var vakkert der også på en dag som denne;

Kolbotnvannet

Kolbotnvannet

IMG_4522

Bygningen bak trærne på bildet over er kulturhuset Kolben – med kinarestaurant i 1. etg.  To timer etter at jeg syklet forbi, satt jeg på den samme uterestauranten med min mann og inntok et bedre måltid. Utrolig hva man kan bli inspirert til under en sykkeltur 🙂

Det ble mye asfalt under dekkene på denne turen. Men det er nå en gang terrengsykkel jeg har, så den siste etappen fra Greverud og hjem – den ble lagt gjennom Nøstvedtmarka og Hebekkskogen;

Blomstereng nedenfor Stuene

Blomstereng nedenfor Stuene

Øvre Stuene

Øvre Stuene

Hebekkskogen

Hebekkskogen

Litt dyreliv så jeg også underveis. Ved Ingierstrand måtte jeg plutselig bremse ned fordi det satt et ekorn i veien. Da det så meg komme, snudde det rundt og sprang tilbake der det kom fra. Det ble visst plutselig for skummelt å krysse veien. Noe bilde fikk jeg ikke tatt; til det var den lille krabaten altfor kjapp. Hoggormen på grusveien i Nøstvedtmarka derimot – den kunne jeg ha fått bilde av. Men nei. Jeg er en pyse når det gjelder hoggorm – jeg innrømmer det. Men fin var den – lang, slank og glinsende, nesten svart, med det karakteristiske siksakmønsteret over ryggen. Pinsens dyreobservasjoner omfattet forresten også to stillitspar, som jeg observerte med noen hundre meters mellomrom mellom Drøbak og Ås på sykkelturen pinseaften (forrige blogginnlegg). Det er stadig noe å oppleve fra sykkelsetet, med andre ord.

 

 

Read Full Post »

Denne kvelden var nær ved å bli en sofa-kveld. Helt til naboen ringte på for å låne noe, og kveldslyset og den friske forsommerlufta slo imot meg idet jeg åpnet døra. Det var inspirasjonen jeg trengte – for å bytte ut sofa med joggesko, stua med Nøstvedtmarka, TV med kveldssol, og stemmesurr med fuglesang. Det ble bra, det. Takk, nabo.

IMG_4347

IMG_4350

IMG_4354

IMG_4373

 

Read Full Post »

Etter min rekordtidlige sykkeldebut i midten av mars, har det blitt fint lite sykling. Rettere sagt ingen ting. Hovedårsaken til det har nok vært min smule latskap. Det vil si at jeg har kviet meg for å gå løs på vårrengjøring av sykkelen. Jeg hoppet over den før sykkelturen i mars, men visste at det før eller siden måte gjøres. Sykkelkjede og krans var rett og slett ganske «grisete» og trengte en rens. Med påskeferie frigjøres det tid, og i dag tok jeg meg endelig «på tak» – vasket sykkelen og skiftet bremseklosser.

Så ble det sykkeltur. En fin ettermiddagstur til Langhus stasjon, forbi Bensekulpen, videre til Vevelstad, forbi Stallerudhytta (speiderhytte) og så til Kloppa – husmannsplassen ved innsjøen Assuren. Været var fint, men det var nordavind og ganske kjølig.

IMG_4037

Bensekulpen

Hvitveisblomstring ved Stallerudhytta

Hvitveisblomstring ved Stallerudhytta

Kloppa

Kloppa

Assuren

Assuren

Ved Assuren la jeg inn en rast, med påfyll av kjeks og «vidunderblandingen» nøtter, rosiner og mørk sjokolade. Deretter var det bare å gyve løs på hjemveien – først til Fløysbonn og derfra langs lysløypa til Oppegård – med kort fotostopp ved Grytetjernet.

Grytetjernet

Grytetjernet

Fra Oppegård bar det etterhvert inn i Nøstvedtmarka nordfra, og derfra og hjem ble det en fin kombinasjon av grusvei- og stisykling.

Mellomstuene, Nøstvedtmarka

Mellomstuene, Nøstvedtmarka

Det var nydelig med en sykkeltur igjen! Det bør bli flere framover, så jeg får opparbeidet litt «sykkelstyrke» i beina. Den var det så som så med da jeg forserte bakkene i dag, kjente jeg. Men det er en fin treningsrunde dette. Fin veksling mellom asfalt, grus og sti, og relativt kupert.

Det var forresten ikke mulig å unngå «gjørmesykling» gjennom Nøstvedtmarka i dag. Så den vårrengjøringen…;

IMG_4063

Read Full Post »

Jeg hadde i utgangspunktet tenkt å gjøre noe annet enn å løpe i Nøstvedtmarka på søndag. Likevel var det der jeg havnet; området er jo så lett tilgjengelig for meg. Ettersom jeg har vært der «tusen ganger» før, var ikke forventningene til opplevelsespotensialet de helt store.

Jeg startet med rolig jogg til Nordre Stuene, og så langt var jeg definitivt i kjente omgivelser;

Det gamle huset ved Stuene

Det gamle huset ved Stuene

Speiderhytta - åpen for servering på søndager

Speiderhytta – åpen for servering på søndager

Videre løp jeg i nordover mot Oppegård, og nøt synet av hestehoven underveis;

IMG_3781

Etterhvert løp jeg inn på skogsveien som fører til Gjersjøen, en vei jeg ikke bruker så alt for ofte. Langs denne veien stoppet jeg opp ved et tre som hadde gått over ende for noen år tilbake, og som det i mellomtiden hadde vokst fram en hel «skog» på;

IMG_3787

Neste stopp var Gjersjøen, og også her ble kameraet brukt flittig. Det passet godt med noen fotostopp på denne turen, så jeg fikk noen pauser. Løpsformen er ikke den helt store for tiden 🙂

Gjersjøen - bak oreskogen

Gjersjøen – bak oreskogen

Så – på et tre nær meg – fikk jeg øye på denne trompetlaven. Flott – ikke sant?

IMG_3798

IMG_3791

Ferden gikk videre, først et stykke på asfalt, og så inn i Nøstvedtmarka igjen nordfra. Mens jeg løp kom sola mer og mer fram;

IMG_3809

Plutselig fikk jeg en innskytelse om å ta av inn til venstre og følge en sti jeg aldri har løpt før. Det var en smal og sikkert lite brukt sti, som det aldri har fallt meg inn å teste ut. Ikke før i dag. Dermed havnet jeg ved denne skrenten, hvor jeg aldri har vært før;

IMG_3812

Kort etter endte stien ved et jorde. Under mottoet «det er kjedelig å snu» la jeg heller i vei inn i skogen til venstre for meg – i retning østover. Det førte ingen sti innover der, og en stund «tråklet jeg meg fram» gjennom tett plantet granskog. Men til slutt kom jeg oppe på et høyereliggende parti med naturskog, myke mosematter, høyreiste furuer – og en ganske stor steinblokk;

IMG_3814

Enda en gang havnet jeg ved jordekanten, lenger øst enn sist – og her ble jeg stående og fotografere knoppene på et tre! Jeg tok sikkert ti-femten makro-bilder – og endte opp med noen få som jeg var fornøyd med. Det er utrolig deilig bare å gi seg hen til å fotografere noe sånt som dette – forsøk på forsøk for å prøve å få til noe bra. Avkobling av ypperste sort;

IMG_3819

Enda en gang bar det inn i denne for meg «uoppdagete» delen av Nøstvedtmarka. Og det var jo fint her. Flotte furuer – og liggende døde furuer. Sistnevnte gir livsgrunnlag blant annet for en mengde insekter og har dermed stor verdi for det biologiske mangfoldet i skogen.

IMG_3831

IMG_3832

IMG_3834

IMG_3840

Jeg måtte etterhvert komme meg ut av denne skogen. Det tenkte jeg at jeg ville gjøre før eller siden, bare jeg holdt fast ved retningen østover. Men brått sto jeg ved et stup og kom ikke videre uten å gå nordover et stykke til jeg fant et sted det ikke var så bratt.

IMG_3835

Etterhvert gikk det også opp for meg hvorfor det ikke var noen stier å finne her inne. Dette skogområdet er ikke så lett tilgjengelig fra bebyggelsen i øst, rett og slett fordi det renner en bekk i utkanten av skogen – i retning nord-sør. Dalsbekken er ikke så liten heller – den er ikke av den typen du bare hopper over. Jeg fikk etterhvert øye på bekken mellom trærne, og valgte da å gå sørover – med tanke på å komme ned til jordekanten igjen. Omsider gjorde jeg det, og etter å ha vandret langs jordekanten et stykke, dukket endelig «sivilisasjonen» opp;

IMG_3845

Bak husene går Oppegårdveien (mellom Ski og Oppegård), og der havnet jeg altså til slutt. Og kunne registrere at denne turen allerede hadde vart en time lenger enn jeg hadde tenkt meg. Men hva gjorde vel det. Jeg hadde hatt en uforglemmelig skogsopplevelse, som jeg slett ikke ville vært foruten.

IMG_3849

Oppegårdveien

Oppegårdveien

Lærdommen etter søndagens tur i Nøstvedtmarka må være at man bør bevege seg utenfor allfarvei (les stier) langt oftere enn man gjør. På den måten kan man, før man vet ordet av det, finne ukjente små (eller store) naturskatter.

Read Full Post »

Fredag morgen klokka halv sju. Skyfri himmel og en gåseflokk flyvende i plog på vei nordover. Ingen lydløs affære; det var de støtvise trompetlydene gjessene utstøtte mens de fløy som fikk meg til å stanse opp og se mot himmelen, der jeg befant meg gående på vei til togstasjonen. Et flott syn å ta med seg inn i dagen. Det var vel der og da jeg bestemte meg for å få mest mulig utendørsliv ut av denne dagen. På jobb måtte jeg jo, men jeg greide å «rive meg løs» litt tidligere på ettermiddagen enn normalt. Klokka halv fem var togreise og gange hjem fra jobb unnagjort – og jeg var klar for løpetur i skogen i finværet. Den «gode gamle skogen» – Hebekkskogen og Nøstvedtmarka. To hundre meter langs asfalten, og så var det bare å dukke inn i hverdagseventyret;

IMG_3740

IMG_3733

IMG_3744

IMG_3746

IMG_3749

IMG_3750

IMG_3758

IMG_3762

IMG_3771

Det var nok, dette. Nok til å gi et lykkerush en fredag ettermiddag i mars.

Read Full Post »

De to siste månedene har vært preget av usedvanlig mye gråvær her på Østlandet. Det har faktisk gått uker mellom hver gang vi har sett sola. Men i dag – på kvinnedagen – var den her igjen. Det er lenge siden sist jeg har løpt i Hebekkskogen og Nøstvedtmarka og sett lys-skyggevirkninger som dette;

IMG_3684

… eller blå himmel som dette;

IMG_3686

Ved starten av turen følte jeg meg ganske pigg, men etterhvert gikk det tyngre. Ikke så rart kanskje, etter en vinter med relativt lite løping (pga hælproblemer). Men om løpeformen var laber, var løpegleden desto større. Og så var det jo dette med vårfornemmelsene da. Jeg har ikke vært blant dem som har jublet over mangelen på snø i vinter – snarere tvert imot – men nå når vi er over i mars kan jeg jo ikke annet enn å «godta» at det går mot vår. Og behagelig var det; å løpe (og dels gå) dagens tur på bare stier og i god vår-temperatur.

IMG_3690

IMG_3698

Fortsatt fantes partier med litt snø og is, men de var ikke mange – og det varer neppe lenge før isen er helt borte herfra heller;

IMG_3699

Den høyre hælen min krangler etter dagens tur, som den har gjort i hele vinter. Men ut må jeg, bevege meg må jeg – så det får heller stå sin prøve. Erfaring tilsier at kroppen «reparerer» det meste, selv om enkelte ting tar tid. Mitt store håp er å komme i gang med ordentlig trening om ikke alt for lenge, så jeg kan være klar til Follotrimmen og Sentrumsløpet i slutten av april. Uansett hvordan det måtte gå, er «pusterommene» ute i skogen gull verdt – ikke minst på slike fine dager som i dag.

IMG_3694

Read Full Post »

Older Posts »