Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for desember, 2013

I dag har jeg løpt! – Og hva så? tenker du kanskje. – Det driver jo den dama på med støtt.

Joda, jeg gjør kanskje det. Men det er ikke hver dag jeg løper maraton. Det har jeg faktisk ikke gjort siden september 2012 (noe som også ble startskuddet for denne bloggen). Jeg skulle ha gjort det i Frankfurt i oktober i år, men da ble jeg syk og måtte stå over. Etter det har det ikke vært noen spesifikk maratontrening på meg. Jeg tror de lengste løpeturene jeg har hatt siden oktober har vært på 12-13 kilometer, og jeg har ikke en gang vurdert å løpe noen maraton før tidligst neste sommer. Ikke før sist søndag, det vil si for fem dager siden. Da jeg var ute og løp den dagen, traff jeg på Wenche som jeg løper sammen med i Skimilajoggen, og som nevnte at hun skulle løpe Ribbemaraton. Hun har nevnt det tidligere også (både hun og to til fra Skimilajoggen skulle delta), men det var først etter at vi skiltes nå på søndag at jeg begynte å tenke på om jeg kanskje skulle stille selv også. Jeg begynte kort sagt å leke med tanken på at det her lå en siste mulighet til å få løpt et maraton i 2013. For en gangs skyld greide tanken på hvor gøy det hadde vært, å trumfe tanken på at jeg ikke hadde trent nok. Og dermed meldte jeg meg på.

Hva går det så ut på – dette Ribbemaraton? Jo, det er et maraton som arrangeres hvert år på 3. juledag. Starten går ved Løplabbets forretning i Sandvika og løpet ender ved Ski Storsenter, der Løplabbets forretning i 3. etasje møter slitne løpere med kanelboller, bananer, cola og twist. Men før de godsakene kan nytes skal det altså løpes en full maratondistanse. Imidlertid er det mye som skiller dette løpet fra ordinære maratonløp. For eksempel er det ingen mat-/drikkestasjoner underveis. Man har i stedet et par «faste» bensinstasjoner som løperne stikker innom for kjøp av det man måtte trenge av mat og drikke. Og det er de utgiftene man har, for deltakelse i selve løpet er gratis. Det er heller ingen offisiell tidtaking. Man tar tiden selv og oppgir den ved ankomst Løplabbet i Ski. Sist, men ikke minst, markedsføres dette som et sosialt løp – og ikke som et løp der slutt-tiden står i fokus. Det siste var helt avgjørende for at jeg meldte meg på – i den formen (jeg trodde at) jeg var i.

Et annet særtrekk ved løpet er at selve løypa er hard til en maraton å være. Den er kupert, særlig fra Oslo og sydover, med bakken fra Gamlebyen forbi Sjømannsskolen og opp på Nordstrandsplatået som den tøffeste. Jeg var derfor spent på hvordan det skulle gå, da jeg sto ved starten kl. 10 i dag – sammen med et rekordstort startfelt på over hundre løpere. Samtid var jeg rolig og ganske så «ambisjonsfri». Jeg hadde allerede tenkt på at dersom jeg «møtte veggen» tidlig, var det alltids mulig å bryte og hoppe på et tog på Oslo S eller en av de andre stasjonene mellom Oslo og Ski. 

Men det ble aldri behov for å hoppe på noe tog. I stedet opplevde jeg at jeg «hadde dagen» og greide å løpe relativt ubesværet hele veien. Jeg vurderte å gå opp bakken forbi Sjømannsskolen, men endte i stedet opp med en rolig løperytme der også. Jeg vil vel si at det var det nærmeste jeg kunne komme gange samtidig som det kunne kalles løping – men det fungerte i alle fall. Jeg holdt fint opp bakken og også opp de påfølgende bakkene. Faktisk var det utforbakkene som var de verste etterhvert som løpet skred fram. Beina ble ganske vonde etter et par mils løping, og vondest var de i utforbakkene.

Mellom Sandvika og Oslo løp jeg i større eller mindre grupper med andre løpere. Etter å ha passert Sjømannsskolen lå jeg en stund alene, før jeg fikk selskap med Wenche fra bensinstasjonen på Holtet. Fra Langhus og inn ble det aleneløping igjen (Wenche løp som ventet fra meg på slutten – jeg er ikke helt på hennes nivå for å si det sånn). Men enten jeg løp sammen med noen eller alene, storkoste jeg meg med dette løpet. Jeg tror dette er eneste gang jeg ikke har hatt en eneste negativ tanke å bale med i hodet under et løp. Og det hadde utvilsomt sammenheng med den avslappede rammen rundt Ribbemaraton. Om jeg brukt noen minutter til eller fra i do-kø på en bensinstasjon, spilte liksom ingen verdens rolle. Hvilken tid jeg skulle komme inn på til slutt, spilte heller ingen verdens rolle. Vel, ikke før jeg hadde en snau kilometer igjen. Da skjønte jeg at jeg kunne komme inn på under 5 timer (pauser inkludert). Der og da overrasket jeg meg selv med å hente fram noen krefter jeg ikke visste at jeg hadde – og la inn en langspurt inn mot Ski sentrum. Etter 4 timer 57 minutter 52 sekunder nådde jeg omsider inngangspartiet til Ski Storsenter.

Aldri har jeg gledet meg så stort over rulletrappene i storsenteret som jeg gjorde på vei opp til Løplabbet. Eller over kanelboller og cola for den saks skyld. Og sjelden har jeg blitt så positivt overrasket over egen gjennomføring av et løp. På et tidspunkt da jeg trodde treningsgrunnlaget var alt for dårlig for en maraton, fungerte det faktisk rimelig bra. Før start, mens vi løperne sto som sild i tønne inne i Løplabbet Sandvika, ropte arrangementsansvarlig ut til oss med glimt i øyet: «Har dere virkelig ikke noe bedre å ta dere til på 3. juledag enn å løpe Ribbemaraton?» For egen del var – og er – svaret uten tvil: «Nei, jeg har overhode ikke noe bedre å ta meg til på en 3. juledag enn å løpe dette fantastiske løpet!» En stor takk til de som gjorde det mulig; de som hadde ansvaret for arrangementet, som bakte haugevis med kanelboller og som skapte en så fin ramme rundt det hele. Takk også til alle hyggelige med-løpere!

Til slutt en takk til beina mine, som bragte meg løpende hele veien fra Sandvika til Ski 🙂 Nå kan dere hvile;

IMG_7719

Reklamer

Read Full Post »

Etter «uværsdøgnet» julaften opprant denne dagen med vindstille og overskyet oppholdsvær. Sammen med min mann gikk jeg en halvannen times formiddagstur i Hebekkskogen. Det gjorde seg med en dose frisk luft etter gårsdagens inneliv, selv om det var både trivelig og fint på alle måter. Imidlertid er det fortsatt lite som minner om vinter i skogen. Temperaturen i formiddag var høy, selv om den lå noe under gårsdagens «skyhøye» syv-åtte grader, og skogbunnen bar sterkt preg av de store nedbørsmengdene i det siste;

Sti med preg av bekk

Sti med preg av bekk

En hakkespett som har jobbet litt?

En hakkespett som har jobbet litt?

Vått, våtere, våtest...

Vått, våtere, våtest…

IMG_7697

På vei i retning Haugland gård

Mange steder var det store vanndammer i stien/turveien. Ved å lage noen små «kanaler» et par steder, fikk vi ledet noe av vannet vekk. Ved veikanten på bildet nedenfor hadde det dannet seg en liten «demning» av oppstuvete barnåler. Et brudd i demningen – og vips, så strømmet vannet videre nedover i skogen.

IMG_7701

 

IMG_7699

Vi kom etterhvert ut av skogen ved Søndre Stuene og passerte gjennom gården med den gamle låven. Selv er jeg som tidligere nevnt veldig fascinert av gamle hus – også når de er i ulike stadier av forfall. Det er fint å tenke på at hvert hus har sin historie – så også låven på Søndre Stuene. Nå er den så «sliten» at det vel er et tidsspørsmål hvor lenge den blir stående. Men én ting er helt sikkert; det blir veldig tomt og rart akkurat der den nå står, den dagen den er borte.

Den gamle låven på Søndre Stuene

Den gamle låven på Søndre Stuene

Et hyggelig innslag ved Søndre Stuene er også hestene og ponniene som er oppstallet der. I dag var mange av dem ute i innhegningene vi passerte, blant annet denne som tok for seg av høyet den hadde fått servert,

Inntak av juledags frokost ved Søndre Stuene

Inntak av juledags frokost ved Søndre Stuene

Fra Søndre Stuene fulgte vi veien og etterhvert lysløypa hjem. En riktig fin tur – og godt er det å ha fått mosjonert av seg litt av all den mektige julematen 🙂

Kjuker som lyste opp på stubbe langs veien

Kjuker som lyste opp på stubbe langs veien

Read Full Post »

I dag løp jeg igjen til Midtsjøvann – slik jeg gjorde også sist søndag for å ta bilder i ettermiddagslyset. Men da ble det bare tåkebilder, så derfor altså; nytt forsøk i dag. Og i dag ble det heldigvis ingen tåke-opplevelse. På den annen side ble det ikke så veldig bra bilder heller, så jeg lar det bli med ett, pluss ett tatt av himmelen på vei hjemover. Helt skyfritt var det ikke, men desto finere ble jo himmelen.

Midtsjøvann

Midtsjøvann

Vintersolverv i går, sola og lyset hjertelig til stede i dag

Vintersolverv i går, sola og lyset hjertelig til stede i dag

Med dette ønskes leserne av denne blogg en riktig god og fredfyllt jul. Og gjerne en jul med gode turopplevelser 🙂

Read Full Post »

Juleferie er en god ting, det er det ingen tvil om. Men for min del startet denne juleferien med en liten dose frustrasjon. Det som forårsaket frustrasjonen var rett og slett mangelen på vinter. Jeg tåler godt at det ikke er skiføre på disse kanter i desember, om det bare er frost og noe som likner på «normale» temperaturer. At «kakelinna» kommer er forsåvidt greit. Men når vi har dag etter dag og uke etter uke med temperaturer som overhode ikke minner om vinter, eller om jul for den saks skyld – da går det på humøret løs. Bedre blir det heller ikke når dagen er aldeles grå, slik tilfellet var på min først juleferiedag. Tidlig på dagen tok jeg en løpetur i Nøstvedtmarka, og i valget mellom joggesko med og uten pigger, falt valget på pigg-skoene;

IMG_7684

Skovalget gjorde jeg ut fra en antakelse om at det var en liten rest av vinter igjen der ute i skogen – i form av is. Det var det også, på noen strekninger – men stort sett var det helt bart. Uansett; pigger var greit å ha også i møte med glatte røtter på stiene. Der jeg løp i den «mørke» og våte og alt for varme «høstskogen», var det ikke til å unngå at tankene dreide inn på klimaendringer – noe som ikke bidro til å løfte humøret. Kort oppsummert var torsdagens tur et eksempel på at ikke alle turer er «oppturer». For å gjøre det hele fullendt, begynte det (selvfølgelig) å sprutregne før jeg kom hjem 😉

En ny løpetur ble det i går – to dager etter den ovenfor beskrevne. Og den foregikk i mye lettere vær – og i bedre humør! Selv om mildværet fortsatt holder stand… Et par bilder fra gårsdagens tur får dermed avslutte dette innlegget;

Ikke mye som minner om vinter i Nøstvedtmarka nå

Ikke mye som minner om vinter i Nøstvedtmarka nå

Sola på vei ned etter årets korteste dag

Sola på vei ned etter årets korteste dag

Read Full Post »

Det er ikke så mye å si om dagens løpetur, annet enn at det jeg trodde skulle bli en solskinnstur, ble en tur i tåka. Etter tre kilometer under sol og blå himmel passerte jeg Ski gamle kirke og løp videre nedover bakken mot Midtsjøvann. Allerede langt oppe i bakken var det som å løpe rett inn i en «hvit grøt». Jeg hadde planlagt å stoppe ved Midtsjøvann for å ta noen bilder i det jeg hadde sett for meg skulle være fint ettermiddagslys. Men ved Midtsjøvann så det slik ut;

IMG_3418

Like etter løp jeg inn i skogen hvor det faktisk virket litt lettere og lysere, i alle fall på de strekningene der det fortsatt lå noe igjen av snøen som falt natt til i går (og som mildværet deretter har tæret hardt på);

IMG_3420

Da jeg kom ut på Eikjolveien og satte kursen mot Ski igjen, bar det på ny inn i tåkehavet;

IMG_3421

Faktisk kan tåkebilder også være fine på sitt vis. Bildet over ble jo litt kult, om jeg skal si det selv. Jeg tar liksågodt med ett til – tatt av treet til høyre på litt nærmere hold;

IMG_3422

Det får være nok tåkeprat – for i dag.

Read Full Post »

En dags avspasering og omsider en anledning til å komme seg ut i dagslys på en hverdag! På denne tiden av året tilbringes stort sett døgnets lyse timer på jobb; det er mørkt når jeg går hjemmefra om morgenen og det er mørkt når jeg kommer hjem på ettermiddagen. Dermed grep jeg begjærlig anledningen til en lengre løpetur i formiddag. Dagslys ble det til gangs – jeg var til og med så heldig å være ute akkurat den stunden sola viste seg på denne ellers overskyede dagen. Imidlertid var nok himmelen på sitt aller fineste i minuttene før sola trengte ordentlig gjennom skylaget;

IMG_3403

Himmelsk fargespill ved Melby

Jeg løp om Melby, Årungen og Ås kirke før jeg satte kursen hjemover langs Kongeveien. Hvis jeg ser bort fra at en lang strekning langs Syverudveien (mellom Årungen og Ås) for tiden er omgjort til sølete anleggsvei, var det en riktig fin tur. Det eneste jeg ikke var helt fornøyd med, var temperaturen. Fem-seks varmegrader langt ute i desember; det er liksom ikke helt slik som det skal være – og den lille snøen som kom på søndag er selvfølgelig i ferd med å forsvinne. Det gjør ikke saken bedre at Yr melder varmegrader syv av de neste ni dagene. Men før eller siden kommer vel kanskje vinteren – får vi håpe.

Snøsmelting ved Syverud

Snøsmelting ved Syverud

Beitemark, Nordbyenga

Beitemark, Nordbyenga

Read Full Post »

I skrivende stund daler snøen ned utenfor stuevinduet, noe som tilsier at også Østmarka akkurat nå kles i hvitt. Kanskje var gårsdagens tur fra Bysetermosen til Vangen årets siste på barmark? Eller barmark? Stiene var vekselsvis dekket av rim og blank is, og den opprinnelige planen datteren min og jeg hadde om å løpe inn til Vangen gjennom skogen, måtte vi fort glemme. I stedet ble det rolig (balanse)gange inn og rolig løping tilbake – da langs veien. Men fint var det der ute i skogen – og selv uten snø var det absolutt vinterlig, med kuldegrader og islagte vann.

Turstart fra Bysetermosen

Turstart fra Bysetermosen

Bysetermosen - fortsatt snøfri

Bysetermosen – fortsatt snøfri

Ikke løpeføre - i alle fall ikke uten pigger!

Ikke løpeføre – i alle fall ikke uten pigger!

Solglimt på høydedraget inn mot Vangen

Solglimt på høydedraget inn mot Vangen

Vangen; kanelboller venter...

Vangen; kanelboller venter…

Islagt tjern vest for Vangen

Islagt tjern vest for Vangen

Vinterlys på det islagte Igletjernet

Vinterlys på det islagte Igletjernet

Og nå må det være lov å håpe at neste tur i Østmarka blir med ski på beina 🙂

Read Full Post »