Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘Fri som fuglen i Hordaland’ Category

Aurlandsdalen – dalen jeg alltid har ønsket å gå. Nå er ønsket realisert, i godt selskap med yngstedatter Anja. En fantastisk tur fra Geiterygghytta (1224 moh), via Østerbø (820 moh), til Vassbygdi (50 moh). Mandag morgen, da vi gikk fra Geiterygghytta, var det fortsatt lavt skydekke, men regnet fra dagen før hadde gitt seg. Vi fikk en flott ni timers tur til Østerbø fjellstove, hvor vi skulle overnatte – etterhvert med lett overskyet vær og bare et par kortvarige regnbyger. Ifølge Turistforeningen skal denne delen av Aurlandsdalen ta syv timer å gå. Det er nok syv timer aktiv gange, for med flere gode pauser underveis brukte vi mer eller mindre hele dagen. Følg oss gjerne på turen, gjennom bilder (takket være en annen fjellvandrer fikk vi også et bilde der vi begge er med);

IMG_5521

IMG_5524

IMG_5544

IMG_5561

IMG_5569

IMG_5575

IMG_5583

Og så, på tirsdag – da slo været virkelig til! I strålende sol og god temperatur gikk vi fra Østerbø til Vassbygdi; den aller mest naturskjønne delen av Aurlandsdalen. På en del av strekningen har man valget mellom to ruter; den ene følger elva hele veien, mens den andre går opp i over 1000 meters høyde, for så å komme ned i dalen igjen et stykke lenger ned. Vi syntes vi hadde fått nok høydemetere i beina fra de to foregående dagene, og fulgte derfor stien langs elva. Og det var fantastisk nok! Det var en opplevelse å være så nær på elva hele veien, særlig der hvor den var på sitt mest «canyon-pregete».  Denne delen av turen gikk vi for øvrig på «normert» tid – seks timer. Noen glimt fra tirsdagens vandring;

Farvel til Østerbø

Farvel til Østerbø

Vi var ikke alene om å legge i vei ned Aurlandsdalen

Vi var ikke alene om å legge i vei ned Aurlandsdalen

Vi passerer den gamle fjellgården Nesbø

Vi passerer den gamle fjellgården Nesbø

IMG_5602

IMG_5608

IMG_5611

IMG_5619

IMG_5624

IMG_5627

Fjellgården Sinjarheim

Fjellgården Sinjarheim

Fjellgården Almen

Fjellgården Almen

IMG_5652

En kilometer igjen!

En kilometer igjen!

Etter tre fantastiske dager i fjellet, og ca 54 kilometers vandring (14+20+20), ankom vi omsider Vassbygdi – med buss-stopp og service-stasjon med kiosk og dusjmulighet for dem som ønsker det. Selv utsatte vi dusjen til vi ankom Vatnahalsen hotell, hvor vi tilbragte vår siste natt på denne turen. Strekningen Vassbygdi – Vatnahalsen tilbakela vi med buss (til Flåm) og Flåmsbanen opp til siste stopp før Myrdal; Vatnahalsen stasjon. Å ha bare to minutter å gå fra stasjonen til hotellinngangen – det føltes særdeles godt, etter tre dagsmasjer på henholdsvis syv, ni og seks timer.

Finse – Geiterygghytta – Østerbø – Vassbygdi; en i særklasse flott fjelltur. Bare gå den! Det er ikke noe å lure på en gang 🙂

 

 

Reklamer

Read Full Post »

Fra intens varme under Grenserittet på lørdag til regn, tåke og ni-ti grader på Finse søndag. Om jeg noen gang har opplevd store kontraster i vær i løpet av ett døgn, var det nå!

Sammen med min yngste datter tok jeg søndag morgen toget til Finse, for å gå Aurlandsdalen. Første etappe; Finse – Geiterygghytta, 13,7 kilometer, hvorav det aller meste av strekningen går gjennom vestre del av Hallingskarvet nasjonalpark. Ett stikkord for dagen; vann. Ett annet stikkord for dagen; dårlig sikt.

Klokka 12.30 - vi går fra Finse, 1222 moh

Klokka 12.30 – vi går fra Finse, 1222 moh

... og legger i vei inn i tåkehavet

… og legger i vei inn i tåkehavet

Første elvekryssing

Første elvekryssing

Spør ikke meg hvordan det ser ut mellom Finse og Klemsbu. På denne strekningen så vi tidvis bare fra T til T (Turistforeningens stimerking). Regnet, som artet seg som duskregn helt i starten, tiltok gradvis til «øs pøs regnvær».  Stor var gleden da vi nådde fram til Klemsbu, beliggende 1600 moh. Der gikk vi inn gjennom den åpne døra i 2. etasje (!), se bildet under. Det var godt å komme under tak for noen minutter, ikke minst for å få på seg mer klær. For her oppe var det kaldt. Nå fikk vi bruk for både fleece-gensere og vanter.

Klemsbu

Klemsbu

Videre innover fra Klemsbu lettet omsider tåka, og vi fikk såpass sikt at vi kunne se de nærmeste omgivelsene der vi gikk. Her, i over 1600 meters høyde, var landskapet goldt og fascinerende, nesten litt trolsk.

Blåis

Blåis

Det går nedover igjen - i retning Geiterygghytta

Det går nedover igjen – i retning Geiterygghytta

Så blir det grønnere...

Så blir det grønnere…

... og overalt er det vann

… og overalt er det vann

Tåka letter stadig mer, men regnet fortsetter

Tåka letter stadig mer, men regnet fortsetter

Vi krysser elv etter elv etter elv...

Vi krysser elv etter elv etter elv…

Da vi omsider kunne skimte Geiterygghytta i det fjerne, var vi slitne, lykkelige og fremfor alt – våte! En trøst var det å vite at værmeldingen tilsa langt bedre vær enn dette de to neste dagene. Uansett – en fin første dag i fjellet hadde det vært. Fjellet i slikt vær er definitivt en opplevelse – på sin måte. Noen dyreobservasjoner gjorde vi også underveis; et par lemen og to individer av en fugl som jeg, selv etter fuglebok- og nettsøk i ettertid, er usikker på hva var.

Geiterygghytta i det fjerne

Geiterygghytta i det fjerne

Den varme dusjen på Geiterygghytta… Og den 3-retters middagen… Ubeskrivelig gode opplevelser!

Fortsettelse følger …

Read Full Post »