Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for april, 2013

Mens jeg ventet på å komme i gang med Sentrumsløpet i går (se forrige innlegg), gikk jeg meg en liten tur, dels i og dels i området rundt Slottsparken. Og det viste seg å bli en særdeles fin liten rusletur. Været var upåklagelig, og nå kunne jeg for alvor kjenne vårsola ta. Dessuten bød den lille turen på overraskende mange opplevelser – av vårstemningen i byen, av vaktskifte på Slottet, av utsiktspunkter jeg ikke har merket meg før – og ikke minst av «natur i byen». Blant annet var svarttrostens vakre triller å høre også her. Gjennom denne lille bildeserien formidles noen av «innskuddene i opplevelsesbanken»:

Vårtegn ved Tullinløkka

Vårtegn i Krisitan IVs gate

Snøklokker i Slottsparken

Snøklokker i Slottsparken

Gråtrost ved Tullinløkka

Gråtrost i Kristian IVs gate

Historisk Museum

Historisk Museum

Slottet - som jeg snart skulle passere løpende sammen med tusener av andre

Slottet – som jeg snart skulle passere løpende sammen med tusener av andre

Vaktskifte ved Slottet

Vaktskifte ved Slottet – I

Vaktskifte ved Slottet - II

Vaktskifte ved Slottet – II

Folkeliv i Slottsparken

Folkeliv i Slottsparken

Vakker park-natur

Vakkert park-landskap

Vi har staselige bygninger i Oslo også, da!

Vi har staselige bygninger i Oslo også!

Noen forberedte seg til løp, andre tok livet helt med ro

Noen forberedte seg til løp, andre tok livet helt med ro

Karl Johansgate - klargjort for Sentrumsløpet 2013

Karl Johansgate – klargjort for Sentrumsløpet 2013

Reklamer

Read Full Post »

Etter vel et halvt år uten mosjonsløp og sykkelritt, er endelig konkurranse-sesongen i gang igjen. For min del startet den sist onsdag med årets første løp i Follotrimmen – denne løpskarusellen som jeg har deltatt i siden 90-tallet (riktignok ikke hvert eneste år). Follotrimmen består av åtte løp, alle på forskjellige steder fordelt på kommunene Ski, Ås, Frogn, Oppegård og Vestby. Noe av det fine med Follotrimmen er nettopp at man blir kjent med fine tur- og treningstraseer rundt omkring i Follo. Samtlige løp er tilrettelagt for både løpere og trimmere, dvs at man kan velge om man vil løpe på tid eller gå eller løpe uten tidtaking. Oversikt over alle løpene finnes på baksiden av startnummeret – praktisk;

IMG_1410

For de fleste løpene er en stor del av traseen lagt i terreng. Sånn sett er det første løpet, med start og mål i Ski Idrettspark, et unntak. Her er det kun noen hundre meter mot slutten av løpet som går på skogssti, mens man ellers løper på asfalt. Det er heller ikke dette løpet som gir den største naturopplevelsen, men som sesongens første løp (som dette er for mange), er det uansett fint. Relativt kort distanse (5,5 km) og rimelig lettløpt. På onsdag var det en del vind, og selv syntes jeg det gikk fryktelig tungt på strekningene med motvind. Men det fine med å løpe en runde når det blåser er at mot- og medvind til syvende og sist blir rimelig likt fordelt.

Follotrim-løpet på onsdag ble en fin opptakt til gårsdagens Sentrumsløp. Å få med seg dette løpet i Oslos gater i slutten av april, gir en god følelse av å «være i gang». Jeg dro inn til Oslo ganske tidlig i går formiddag, og da jeg nærmet meg startområdet ved Universitetsplassen, hørte jeg speaker rope at det var klart for start i klasse 3-5 år! Selve Sentrumsløpet hadde start kl. 15, men barneløpene går tidligere på formiddagen. Jeg ble stående å se på dette første av barneløpene – og her var det ingenting å si på innsatsen;

IMG_1414

Byen bar også ellers preg av løpsfesten;

IMG_1419

Før starten på den store massemønstringen som Sentrumsløpet er, gikk Sentrumssprinten av stabelen. Jeg vet ikke nøyaktig hvor langt dette løpet er, men det er en sprint på noen hundre meter fra bakken nedenfor Slottet til Egertorvet. De som deltar her er alle aktive friidrettsutøvere. Og her går det fort;

IMG_1446

Og så; klokka tre sto jeg selv på startstreken i Karl Johansgate. Jeg har kommet ut av tellingen på hvor mange Sentrumsløp jeg har løpt – mest fordi de har vært spredd over så mange år, fra siste halvdel av 80-tallet til i dag. Jeg har ikke løpt hvert år; i perioden med små barn på 90-tallet deltok jeg ikke i det hele tatt. Men de siste årene har det blitt noen starter, og i fjor løp jeg mitt nest beste Sentrumsløp noensinne. I gårsdagens løp greide jeg ikke helt å matche tiden fra i fjor, men 24 sekunder bak fjorårstiden er ikke noe å snakke om, så jeg er kjempefornøyd. Og selv om jeg ikke skal si at tiden ikke har noen betydning – for det har den jo gjerne for oss løpere (sånn er det bare) – så er det i alle fall andre ting som er mye viktigere. Selv setter jeg for det første utrolig stor pris på å være en del av fellesskapet som «løperfamilien» er. Det er så mange hyggelige folk som løper – og etterhvert blir man jo kjent med flere av dem. Dermed blir det sosiale aspektet en viktig del av det hele. Og i tillegg er det flott å ha noen løp – korte og lange – som motivasjonsfaktor gjennom året. Når et løp er fullført, og endorfinene raser gjennom kroppen – da er man evig takknemlig for å ha holdt treningen såpass ved like at man faktisk er i stand til å gjennomføre slike «kraftprøver» iblant.

Sentrumsløpet er 10 km langt. Det er litt tungt i starten, da bakken opp forbi Slottet skal forseres, og det fortsetter med mer oppover enn nedover til man når Frognerparken. Så løpes det gjennom Frognerparken, før det endelig går nedover igjen mot byen. Folkelivet er en viktig del av det hele, og i finværet i går var det mye liv langs løypa. Med 10.000 løpere ble det iblant litt kø, og jeg opplevde å måtte løpe ganske mye sikk-sakk, men det hører jo med i slike store løp. Og så var det en ting jeg var veldig glad for i går, og det var at det skyet litt over akkurat den tiden løpet varte. Dermed var løpstemperaturen helt ypperlig. Og etter fullført løp kom sola fram igjen!

IMG_1451

Vel blåst – og etter løpet fulgte en tur på byen med gode løpevenner i Skimilajoggen. Hvilken fantastisk dag! Og ettersom jeg hadde litt tid å slå ihjel i Oslo før løpet, vil det komme ytterligere ett blogginnlegg fra denne dagen – men da fra en rusletur med særdeles lav puls.

Read Full Post »

Tredagers møte – og tre dager på hotell. Jammen bra at jeg søndag kveld tenkte på å pakke med treningstøyet. For da dagen i går opprant med strålende sol, og jeg våknet av meg selv på hotellrommet tre timer før møtestart – da var det faktisk fristende å komme seg ut på en tidlig løpetur. Det går måneder eller år mellom hver gang jeg legger ut på løpetur før kl 7 om morgenen, men det skjedde altså i går. Og der ute i Jeløyas herregårds- og kystlandskap, badet i morgensol, fant jeg fort ut at jeg umulig kunne ha brukt denne tidlige morgentimen på noe bedre vis. Jeg nøt landskapet – og jeg nøt fuglelivet: Linerlene i boligområdet ved hotellet, vipa på jordet ved innfallsporten til Søndre Jeløy landskapsvernområde, tjelden ved Bredebukt, svarttrosten i Rødsåsen naturreservat, spettmeisen i Alby-alléen og sangen fra en rekke forskjellige arter i Grønliparken naturreservat. Hadde jeg hatt med kikkert og begynt fugletitting for alvor, hadde jeg nok falt helt i staver. Og denne morgenen – med møtet i vente – kunne jeg ikke tillate meg akkurat det. Men likevel; jeg fikk en spesiell fugleopplevelse da jeg på vei gjennom Alby-alléen plutselig fikk øye på en fasan! Det var en hannfugl som først befant seg på gangveien et stykke foran meg, før den beveget seg ut på et jorde like ved. Jeg kom aldri veldig nær den, men nær nok til å få et godt inntrykk av den store, særegne fuglen – en opprinnelig fremmed art som blant annet forekommer her i herregårdslandskapet på Jeløya.

Det lille kameraet var med på gårsdagens tur, og her følger noen morgenstemningsbilder:

Alléen inn mot Alby

Alléen inn mot Alby

Bredebukt mot sørøst

Bredebukt mot sørøst

IMG_1398

Bredebukt mot Stalsberget i sørvest

Løvtrær i morgensol ved Alby

Løvtrær i morgensol ved Alby

Bokstavlig talt "innfallsport" til Grønliparken naturreservat

Bokstavlig talt «innfallsport» til Grønliparken naturreservat

Edelløvskog med skogbunnen dekket av fjorårsløv, Grønliparken naturreservat

Edelløvskog med skogbunnen dekket av fjorårsløv, Grønliparken naturreservat

Ærverdige Refsnes Gods ved Oslofjorden

Ærverdige Refsnes Gods ved Oslofjorden

En slik start på en «vanlig» tirsdag – det er rett og slett en kilde til intens glede. Som sitter i ennå, halvannet døgn etter…

Read Full Post »

Endelig; i går var årets sykkel-debut et faktum! Min datter Anja og jeg syklet en lang og god tur i nydelig vårvær – først til Kråkstad (Ski kommune), videre til Tomter (Hobøl kommune) og derfra via innsjøen Lyseren til Spydeberg – før det bar hjem igjen via Knapstad (Hobøl kommune), Tomter og Kråkstad/Ski. En stor del av denne turen gikk gjennom kulturlandskap, og lerkesangen fulgte oss som et «soundtrack» hele veien. Også andre fugler viste seg fram – som en stor kaieflokk i utkanten av Tomter sentrum. Spesielt hyggelig syntes jeg det var å registrere hele tre vipepar over en strekning på 3-400 m i nordøstre del av Kråkstad. Ingen tvil; nå er det virkelig vår!

Fra Tomter fulgte vi Hobølelva et stykke nordover, før vi svingte av mot Amundrud og Lyseren. Det var rikelig med vann i elva i går;

IMG_1345

Vi tok en liten avstikker innom Hallerud badeplass ved Lyseren. Det tar nok fortsatt litt tid før det er aktuelt med noe bad her;

IMG_1352

Det var ikke bare vi som var ute på sykkel denne dagen. Med jevne mellomrom traff vi på puljer med treningsivrige syklister;

IMG_1356

Det er ikke rart at mange velger å sykle akkurat her. Den smale veien mellom Lyseren og Spydeberg er ikke altfor trafikkert, og den snor seg kilometer etter kilometer gjennom tiltalende og stadig vekslende kulturlandskap;

IMG_1357

Underveis passerer man også et gammelt og velholdt bygdetun;

IMG_1364

Tilbake i Kråkstad mot slutten av turen la vi merke til disse rundballene – uten hvit plast. Ikke dumt egentlig;

IMG_1380

Det kan være mange grunner til å bevilge seg pauser under en lang sykkeltur – for eksempel et møte med en hest;

IMG_1386

Og med det kan sykkelsesongen 2013 erklæres å være i gang! Seks mil på første turen – det er vi i alle fall veldig fornøyde med 🙂

Read Full Post »

Jeg elsker vinter – men priser gjerne våren! I dag – etter drømmepåske og påfølgende vårvinter – møtte jeg for alvor våren 2013, og jeg nøt det i fulle drag. Ikke dro jeg langt for å møte våren heller. Igjen var det Nøstvedtmarka og Hebekkskogen som var åsted for halvannen times «løpende naturopplevelse». Egentlig er det rart at man kan ferdes i samme område om og om igjen, og likevel oppleve noe nytt hver gang. Men det bidrar jo ikke minst årstidsskiftningene til. Kanskje særlig nå om våren, da det nærmest skjer endringer i naturen fra dag til dag.

I dag var det god varme i sola, og tiden var inne for å si farvel til superundertøy, buff og vanter. Turen ble stadig akkompagnert av fuglesang, og stiene i skogen var vekselsvis bare og dekket av is – men de bare partiene var både flere og lengre enn hva tilfellet var forrige helg.

De siste restene av snø er på vikende front

De siste restene av snø er på vikende front

... og stiene er fri for is - men ikke overalt

… og stiene er fri for is – men ikke overalt

Jeg løp via Stuene, først Søndre Stuene og så Nordre Stuene, der de rødmalte bygningene glødet i vårsola;

Nordre Stuene

Nordre Stuene

I tilknytning til Nordre Stuene ligger også dette lille, gamle huset – som ikke er bebodd lenger – men idyllisk er det;

IMG_1328

Fra Stuene fulgte jeg den rødmerkede løypa i retning Haugland gård. På disse kanter er det skiløypene som er rødmerket, mens sommerstiene er blåmerket. Like ved Stuene var det et gjørmete parti og senere måtte jeg bedrive litt «jordekant-løping», men ellers var det slett ikke noe problem å løpe i denne vinterløypa. Løypa går her gjennom ganske tett og storvokst granskog, hvor det i dag var fine sol-skygge-virkninger i skogbunnen;

IMG_1332

Her var det ikke mange snø- og isflekkene igjen; snarere skapte de irrgrønne moseteppene et nesten sommerlig preg;

IMG_1336

Farvel vinter!

Velkommen vår!

Velkommen vår!

Jeg hadde ikke før lagt fotoapparatet tilbake i «rommet sitt» i drikkebeltet, før jeg hørte en lyd fra skogen til høyre og litt framfor meg. Jeg var på vei opp en bakke – og brått sto den der, på bakketoppen – Skogens Konge! Et kort øyeblikk stoppet elgoksen opp, sikkert fordi den ble vár meg og måtte sjekke forholdene. Jeg på min side stoppet opp med en gang den kom ut på stien, og det var vel ca 20-30 meter mellom oss. Jeg øynet et lite håp om å få tatt et bilde, men elgen hadde slett ingen planer om noen «fotoshoot»! Straks den fikk øye på meg, skvatt den til og bykset i full fart videre innover i skogen – og borte var den. Men jeg hørte den en stund etter at jeg mistet den av syne, for det knaket godt i kvist og kvas der den tok seg fram. Det var ikke den største elgoksen jeg har sett, men flott var den, med fint gevir og det hele! Og om jeg ikke har noe bilde av den på fotobrikken, så har det festet seg et vakkert bilde for ettertiden på netthinnen.

Nær bebyggelsen på Hebekk løp jeg forbi en tilrettelagt bålplass med benker. Enn så lenge er den omringet av bjørkeskog, men det er bare et tidsspørsmål før granskogen overtar også her;

IMG_1342

Det ble det siste bildet fra denne turen – som jeg er usikker på hva jeg skal kalle; løpetur med innslag av fotografering eller fototur med innslag av løping? Uansett ble det en rolig og fin tur der både den gode vårfølelsen og den eksklusive opplevelsen av Skogens Konge fikk synke godt inn!

Read Full Post »

Jeg hadde i utgangspunktet en plan for gårsdagen, nemlig å ta opp sykkelen fra sin «vinterdvale» i kjelleren og gjennomføre vårens første tur på to hjul. Slik ble det ikke. Etter å ha løpt i sludd og snøvær på fredagskvelden, ble jeg ikke veldig overrasket da jeg våknet til snø og lave temperaturer lørdag morgen;

13. april 2013

13. april 2013

Ikke de helt store vårfornemmelsene, med andre ord. Dermed ble det omprioritering i går – fra sykkeltur til svømmehall! Snøen fra dette siste snøfallet forsvant i løpet av gårsdagen, og dagen i dag opprant med overskyet oppholdsvær – før regnet etterhvert skulle overta.

Formiddagen i dag var satt av til løpetur i Nøstvedtmarka med min gode venninne Siri. Vi to har løpt sammen jevnlig siden vi ble kjent med hverandre for 15-16 år siden. I alle disse årene har vi løpt og pratet, pratet og løpt. I perioder har begge vært i god form, i perioder har vi ikke vært i så god form – og i perioder har en av oss vært i god form og en vært i dårlig form. Men om en av oss iblant har måttet ta et opphold i løpingen av en eller annen grunn, har det aldri vart lenge. For det er vel bare slik at vi er like dedikerte til denne treningsformen begge to! Kanskje er vi også litt avhengige av pusterommet disse felles løpeturene gir; en anledning til å få en hyggelig prat om løst og fast, stort og smått.

Mens vi løp i dag (og fant ut at vi begge var i stigende form – herlig!), var det en stund nettopp løping vi snakket om. Om hvor mye løpeturene betyr for oss – spesielt med tanke på ringvirkningene de har for hverdagen ellers. Vi er begge heldige å ha spennende jobber, men også jobber som krever at vi står på – og alt i alt har vi travle dager. Men å innpasse en og annen løpetur – det er ikke bare en selvfølge, men også en nødvendighet. Vi var i dag skjønt enige om at en løpetur ofte er mer enn en treningsøkt; ofte fungerer den også som en problemløsningsøkt. Når en har mye å gjøre og følelsen av å være «kaospilot» er i ferd med å ta overhånd – nettopp da kan løpeturen ha en forløsende effekt. Ute i skogen, med en kropp som er i bevegelse – er det langt enklere å skape «orden i kaoset» enn om en hadde blitt sittende hjemme i sofaen. For egen del har jeg ofte fått følelsen av at ting «løsner» og «brikkene faller på plass» når jeg løper.

For all del; det må ikke løpes for at en slik effekt skal oppnås. En sykkeltur, skitur eller gåtur gjør akkurat samme nytten. Kombinasjonen bevegelse, frisk luft og de impulsene som naturopplevelsen gir – det er det som er viktig, ikke intensiteten man beveger seg med.

Som vi så ofte har snakket om, Siri og jeg, setter vi utrolig stor pris på å ha Nøstvedtmarka og Hebekkskogen i nærheten, der vi bor. Som nærfriluftsområde er dette skogsområdet uvurderlig. Viktig for å kunne utøve løpe-hobbyen – og viktig for helsa, både fysisk og mentalt. Og ikke minst, viktig for trivsel og velvære!

Read Full Post »

Etter påske har det blitt flere løpeturer, men i dag passet det med en litt roligere variant; stavgang! Timen mellom åtte og ni i kveld gikk med til en god runde i Hebekkskogen, med trim for både beina og overkroppen. Og denne gangen var vantene på igjen – lua også. Den lange sammenhengende rekka med soldager måtte jo ta slutt en gang, og i dag har det vært overskyet og til og med litt snø i lufta.

Tidlig på kveldens tur krysset jeg over Hebekkmåsan, og her er snøen i ferd med å forsvinne helt. For første gang siden i høst greide jeg ikke å komme tørrskodd over dette myrområdet. For min del var nok dette siste kryssing av Hebekkmåsan før frosten tar tak igjen – men det  ligger mange måneder fram i tid.

Vått og myrlendt igjen på Hebekkmåsan

Vått og myrlendt igjen på Hebekkmåsan

Jo lenger inn i skogen jeg kom, jo mer ség vinterfølelsen på. Selv om det aldri ble de helt store snømengdene i dette området i vinter, holder snøen fortsatt stand flere steder.

IMG_1313

Fortsatt snørike partier i skogen

Det meste av kveldens tur gikk dermed på stier med is- eller snødekke. Kanskje ikke så rart at skogen virket aldeles folketom, for det er ikke nødvendigvis så lett å forsere alle strekningene med blank is. Hvis man ikke har sko med pigger da! Dem har jeg hatt utrolig mye glede av siden jeg skaffet meg dem tidligere i vinter. Uansett føreforhold; fram kommer jeg – med full kontroll.

Etterhvert som kvelden skred fram, bidro i det minste snøen til at skogen virket lysere enn den ellers ville gjort. Sånn sett satte jeg pris på både snø og lysløype-lys mot slutten av turen. Men dagene blir stadig lengre, og snart tar vel også våren for alvor over for vinteren!

Mørket senker seg over Øvre Nordby i Ås

Mørket senker seg over Øvre Nordby i Ås

Read Full Post »

Older Posts »