Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for mai, 2014

Jeg blir vekket av vekkeklokka halv seks om morgenen. Det er fredag. En «inneklemt» fredag – den som etterfølger Kristi Himmelfartsdag. En slik fredag da mange tar seg fri. Jeg skal ikke ha fri. Men jeg har bestemt meg for å dyrke friheten deler av denne dagen likevel. På sykkel.

Jeg skal sykle til jobben. Det er det ikke så altfor ofte jeg gjør – noe som utelukkende har med distansen å gjøre. Fire mil hver vei blir ofte i lengste laget når syklingen skal kombineres med andre gjøremål. Men i dag skal det sykles til og fra jobb – for andre gang dette året. Det er med glede og forventning jeg står opp, vel vitende om at jeg har totalt 3 1/2 – 4 timer på sykkelen foran meg før dagen er omme. Det å sykle til og fra jobb dreier seg ikke bare om transportetapper, det dreier seg ikke bare om trening. Dette er tur. Tur med reisen til og fra jobb integrert. Helt genialt, egentlig.

Som vanlig bruker jeg mer tid på å gjøre meg klar om morgenen enn jeg har lagt opp til. Men noen minutter over halv sju er jeg klar. Sekken på ryggen er fyllt med klærne jeg skal bruke på jobb. Og mat, mye mat; to matpakker og vidunderblandingen rosiner, hasselnøtter og tørket mango – uvurderlig hvis blodsukkeret blir for lavt underveis. Sko og «dusj-remedier» har jeg heldigvis på kontoret, så det slipper jeg å fylle sekken med.

Det er en usedvanlig vakker forsommerdag, nesten uten en sky på himmelen, og det er godt og varmt allerede da jeg starter hjemmefra. Etterhvert skal jeg få merke at den langermede trøya jeg har tatt på meg, blir i varmeste laget. Godt jeg har singlet til hjemturen i sekken.

Gjennom de fire årene jeg har jobbet i Moss, har jeg variert sykkeltraséen en del. Etterhvert har jeg imidlertid etablert en ganske fast «morgen-trasé» som først bringer meg ned til Ski og derfra langs den gamle jernbanelinja (nå gang-/sykkelvei) til Holstad i Ås. Jeg har ikke tenkt å fotografere så mye – jeg har jo tross alt en jobb å rekke. Men når jeg nærmer meg Holstad og får utsyn over Østensjøvann naturreservat, må jeg bare legge inn et stopp. Morgenlyset, den høye blå himmelen, speilingen i vannet som ligger der omkranset av spredte løvtrær og grønne åkre – tenk å kunne suge inn slike synsinntrykk før klokka sju om morgenen;

Østensjøvann naturreservat, Holstad i Ås

Østensjøvann naturreservat, Holstad i Ås

Fine omgivelser blir det mer av etterhvert som ferden fortsetter til Kroer i Ås og videre mot Garder i Vestby;

IMG_4411

Fra strekningen Kroer – Garder

Jeg liker slike veier. Veier som er smale, som snor seg gjennom terrenget, som har noen bakker – og sist, men ikke minst; som er lite trafikkerte. Slik er veien Kroer-Garder-Hølen. En flott sykkelvei!

Tenk å kunne ha det slik på vei til jobb!

Tenk å kunne ha det slik på vei til jobb!

Så kommer jeg til Hølen – dette lille tettstedet i den sørlige delen av Vestby kommune. En ren idyll, som det alltid er en glede å sykle gjennom;

Et morgenstille Hølen

Et morgenstille Hølen

Fra Hølen følger jeg enda en gang-/sykkelvei på nedlagt jernbanespor, forbi nedlagte Såner stasjon til Sonsveien stasjon. Herfra gjenstår bare den siste mila, langs Osloveien via Kambo og inn til Moss. Etter en time og femti minutter (inkl. fotostopp) ankommer jeg Moss. Ikke har jeg fått lest avisen denne morgenen slik jeg pleier når jeg tar toget. Ikke har jeg fått hørt på radio, slik jeg gjør de gangene jeg må kjøre bil til jobb. Men jeg tropper opp på jobben enda mer opplagt enn vanlig. Ingenting er mer energigivende enn noen mil på sykkel før arbeidsdagen starter.

Etter endt arbeidsdag bærer det opp på sykkelen på ny. På vei ut av Moss passerer jeg Konvensjonsgården. Her ble Mossekonvensjonen undertegnet i august 1814, og Konvensjonsgården er således et viktig minnesmerke fra hendelsene i 1814. Mossekonvensjonen kan du lese om her.

Konvensjonsgården, Moss

Konvensjonsgården, Moss

Jeg sykler samme trasé som om morgenen til Hølen, men derfra følger jeg Osloveien mot Vestby sentrum i stedet for ruta Garder-Kroer. Et lite glimt av vann får jeg også underveis, når jeg noen kilometer før jeg kommer til Vestby sentrum passerer Kjennstjernet;

Kjennstjernet, E6 på bru i bakgrunnen

Kjennstjernet, E6 på bru i bakgrunnen

Fra Vestby sentrum mot Ås følger jeg en lite trafikkert vei, dels grusvei, som går parallelt med jernbanen nord-østover. Etterhvert tar jeg av fra denne, krysser jernbanen og passerer gjennom noen gårdstun. Landlige omgivelser, med andre ord;

IMG_4422

Etter å ha passert Ås sentrum kommer jeg igjen inn på morgenens trasé. Arbeidsdagen har vært blant de lengre denne fredagen, så når jeg kommer hjem er det allerede blitt kveld. Men slik er det på dager som dette – da er det to ting som gjelder; jobbing og sykling. Det er ingen dum kombinasjon. Den vil bli gjentatt – så fort anledningen byr seg.

 

Reklamer

Read Full Post »

Denne kvelden var nær ved å bli en sofa-kveld. Helt til naboen ringte på for å låne noe, og kveldslyset og den friske forsommerlufta slo imot meg idet jeg åpnet døra. Det var inspirasjonen jeg trengte – for å bytte ut sofa med joggesko, stua med Nøstvedtmarka, TV med kveldssol, og stemmesurr med fuglesang. Det ble bra, det. Takk, nabo.

IMG_4347

IMG_4350

IMG_4354

IMG_4373

 

Read Full Post »

For noen dager siden ble jeg oppmerksom på at det er noe som heter Glommaløpet. Et løp som går langs Glommastien fra Sarpsborg til Fredrikstad og som ble arrangert for første gang i fjor. Løpet er 16,09 km langt – dvs 10 miles. (Hjemmeside for løpet finner du her.) I uka som gikk har jeg lekt med tanken på å delta, dels fordi jeg hadde lyst til å oppleve Glommastien, og dels fordi distansen tiltalte meg. Jeg må begynne å løpe litt lenger enn mila nå, for å komme i form til lengre løp utpå sommeren og høsten.

Dermed satte jeg meg på toget til Sarpsborg i formiddag, for å rekke å etteranmelde meg innen fristen kl. 13 – en time før løpsstart. Men først var jeg en snartur på Løplabbet og kjøpte nye joggesko. Egentlig har jeg bestemt meg for tilnærmet kjøpestopp hva angår klær og sko i år – inspirert av Irina Lee’s bok Shoppingfri. Men noen unntak har jeg «innvilget» meg selv – deriblant nødvendig treningstøy og nødvendige joggesko. Nike Free-skoene jeg har brukt det siste året, er i ferd med å revne helt. Et forøk på å neste dem sammen med nål og tråd før onsdagens Follotrim-løp resulterte i at «sømmene» gikk opp mens jeg løp. Dagens Nike Free kjøp anser jeg derfor å være godt innenfor rammen av «nødvendig»;

IMG_4343

Min forkjærlighet for forfotsko har for øvrig ikke blitt mindre tre år etter mitt første Nike Free-kjøp. Løpesettet mitt innebærer at jeg løper på forfoten, så her er det helt klart en sammenheng. Denne typen «lavdrop-sko» passer ikke nødvendigvis for alle.

Vel framme på Sarpsborg torg fikk jeg ordnet med påmelding til løpet, og så var det bare å drøye ventetiden. Det var ikke noe problem i finværet;

IMG_4298

Sarpsborg torg i ett-tiden i dag

Det myldret av folk på torget – for her var det mye som skulle skje: Start for trimklasse 10 miles, barneløp, ungdomsløp, 10 miles-løp og til slutt stafett. Ikke minst var det morsomt å se på barneløpet mens jeg ventet. Her var det en aldeles upåklagelig innsats som ble lagt for dagen!

Klokka to var det min tur å legge i vei – sammen med 139 andre damer og 346 menn (i følge resultatlistene). Uten å gå for mye i detalj; dette var et fantastisk fint løp. Stort sett var løypa ganske flat – men med en og annen bakke innimellom – i alle fall fram til ca 9 km. Noen få kilometer gikk på asfalt, dels langs trafikkert vei, og en strekning gikk på grusvei – men for det meste løp vi på fine gruslagte gangstier (Glommastien). Glommastien snor seg gjennom tiltalende løvskogsområder, og med jevne mellomrom går den nesten helt ned til bredden av Glomma. Jeg skulle gjerne hatt bilder å vise fram fra Glommastien – men der går grensen også for meg; jeg fotograferer ikke underveis i løp! Men etter målgang i Gamlebyen i Fredrikstad derimot;

Løpere på vei mot mål i Gamlebyen

Løpere på vei mot mål i Gamlebyen

Det å komme i mål i Gamlebyen var jo rene eventyret. Finere omgivelser å avslutte et løp i skal man lete lenge etter. Her følger en liten bildeserie fra dagens Gamlebyen, badet i sol;

IMG_4313

IMG_4309

IMG_4315

IMG_4317

IMG_4318

IMG_4331

IMG_4333

IMG_4336

Etter å ha overvært premieutdelingen – og ha fått oppleve gleden av å bli ropt opp som nr. 3 i min klasse (premie kun til klassevinnerne riktignok), var det på tide å starte på hjemturen. Den begynte med noen minutter i kø for å komme med ferga, som går nærmest kontinuerlig på tvers over Glomma mellom Gamlebyen og sentrum av Fredrikstad;

IMG_4339

IMG_4338

Deretter fulgte ny togtur, denne gang fra Fredrikstad til Ski. Ikke verst; tog til en by – for så å løpe til nabobyen – for så å ta toget derfra.

En flott dag var dette, på alle måter. Det eneste jeg skal få svi for – bokstavlig talt – var at jeg løp med singlet og hadde glemt solkrem! Samtidig kan jeg fornøyd konstatere at jeg endelig har løpt et løp i år der beina var sånn noenlunde «med» – i alle fall det meste av veien. Glede 🙂

 

Read Full Post »

Finværet 17. mai – på selveste 200 års dagen for den norske Grunnloven – ble etterfulgt av like fint og kanskje enda varmere vær i dag. Sammen med mannen min syklet jeg i formiddag til Svartskog, sydvest i Oppegård kommune. Svartskog er et særdeles vakkert sted – absolutt verdt et besøk, ikke minst sommerstid. Vi syklet først gjennom Nøstvedtmarka ned til Gjersjøen, hvor vi syklet inn på gangveien som er anlagt langs «gamle E6». Ved Ringnes-tunellen skiller gangveien lag med bilveien og slynger seg oppover i terrenget, for så å komme ned igjen ved Gamle Mossevei. Jeg har ikke syklet denne delen av den relativt nye gangveien før, men fin var den;

IMG_4259

IMG_4262

Mellom trærne skimtes Gjersjøen

Vi fulgte Gamle Mossevei nordover til vi kom til avkjøringen til Svartskog – og til Roald Amundsens hjem – som var vårt mål for turen.

Det er mye eik å se på Svartskog. Akkurat nå, når løvverket er i ferd med å springe ut, nærmest lyser eiketrærne opp med sin særegne vår-grønne farge;

IMG_4263

IMG_4265

Skal man sykle over Svartskog til Roald Amundsens hjem, må man være forberedt på mye bakker. Først oppover – før det hele avsluttes med en knapp kilometer nedover bakke – til dels ganske bratt sådan. Der nede venter til gjengjeld et vakkert skue; Roald Amundsens hjem, Uranienborg – idyllisk beliggende ved Oslofjorden. Huset er oppført ca 1875, og polfarer Amundsen kjøpte det i 1908. Mer om Roald Amundsen og Uranienborg kan du lese her.

Uranienborg

Uranienborg

Utsikt over sjøen fra Uranienborg

Utsikt over sjøen fra Uranienborg

Blomstrende hestekastanje - og en humle!

Blomstrende hestekastanje – og en humle!

Fra Roald Amundsens hjem syklet vi opp den lange bratte bakken igjen – og hva passet bedre da, enn å legge inn en stopp på toppen, der det er kafé med uteservering i den gamle kolonialforretningen;

IMG_4284

IMG_4281

Om blomstene ved inngangspartiet var vakre, var de ikke mindre vakre – markblomstene i bakhagen der vi nøt sjokoladekake og kaffe;

IMG_4287

IMG_4288

Skogstorkenebb (vil jeg anta)

Etter pusten i bakken på kaféen gjensto bare hjemturen, denne gang via Tusenfryd og over industrifeltet mellom Vinterbro og Nygårdskrysset. Men før vi kom så langt var det bare å nyte de landlige omgivelsene på vei tilbake over Svartskog. Og ikke minst legge inn en liten stopp for å ta den fantastiske eika ved Svartskog kirke nærmere i øyesyn.

IMG_4294

IMG_4295

Prakteik ved Svartskog kirke

Read Full Post »

I uka som gikk var jeg to dager i Trondheim. To dager med møter, men med tirsdag kveld til fri avbenyttelse. Jeg hadde vært «flink» og tatt med meg treningstøy og joggesko – og jeg hadde planen klar. Jeg skulle løpe i Bymarka. Jeg hadde både hørt om og lest om Bymarka, men aldri vært der selv. Jeg sjekket kart for å ha et visst begrep om beliggenhet og avstand fra hotellet, og så la jeg i vei. Underveis passerte jeg Kong Sverre (Sverre Sigurdsson), konge av Norge i perioden 1177-1202;

IMG_4213

Da jeg kom ut av sentrum og nærmet meg Bymarka, var det slutt på å løpe på flatmark. Nå gikk det jevnt oppover, blant annet forbi en fin foss. Ingen dum ting, å ha en foss som dette så bynært;

IMG_4216

I et boligområde måtte jeg stoppe en mann for å spørre hvor jeg kunne finne en sti inn i marka. Mannen var hjelpsomheten selv, og kort tid etter var jeg på vei inn i selve Bymarka;

IMG_4217

Det gikk oppover, oppover, oppover. Såpass mye oppover at jeg måtte variere løpingen med å gå en god del. Etterhvert kunne jeg skimte Trondheim by «under meg», men hele tiden med trær som skjermet for utsikten. Så jeg spurte meg for en gang til – denne gangen etter utsikt. Damen jeg stoppet var like blid og hjelpsom som mannen i boligområdet hadde vært (hyggelige folk, trøndere 🙂 ). Hun kunne fortelle meg at jeg om kort tid ville komme opp til byens fineste utkikkspunkt, Våttakammen. Og helt riktig. En liten avstikker fra hovedstien førte opp på et berg med fri utsikt over Trondheim og fjorden. Noe så flott! Og været – det var så definitivt på min side, denne kvelden;

IMG_4222

Damen som hadde tipset meg om Våttakammen, anbefalte meg også å fortsette videre innover til Geitfjellet – «hvis du har mer energi igjen», som hun sa. Jeg synes det er så moro å oppdage nye steder at jeg nesten får energi bare ved tanken, så etter å ha nytt utsikten på Våttakammen var det bare én opsjon; fortsette i retning Geitfjellet. Terrenget var ikke like bratt lenger – nå vekslet det mer mellom bakker og flate partier. Og naturskjønt, det var det virkelig! Det ble ikke mindre vakkert av at kveldssola ga skog og myrer et gyllent preg;

IMG_4228

Skiltingen var god hele veien, så det var lett å finne fram selv om man – som meg – overhode ikke var kjent her fra før.

IMG_4229

Til slutt sto jeg der – på toppen av Geitfjellet, 416 moh. Og jeg ble helt betatt – mer skal det ikke til; utsikten til omkringliggende åser med snø (det snødde i Trondheim helgen før), sola som var i ferd med å gå ned, fjorden, byen langt der nede, … ;

IMG_4231

IMG_4238

IMG_4244

Men kaldt, det var det der oppe. Klokka hadde passert ni om kvelden, det var ikke lenger varme i sola, og det blåste ganske kraftig. Dermed ble det ikke noe langt opphold på Geitfjellet.

IMG_4245

Nå gjensto bare 400 høydemeter utfor bakke. Jeg skal innrømme at jeg var ganske støl både en og to dager etterpå. En østlending som meg er jo ikke vant til å forsere 400 m oppover og ditto nedover på en vanlig tirsdagskveld. Men nettopp det at dette var en annerledes tur for meg, gjorde den ekstra minnerik. En fantastisk tur! En mental «lykkepille»!

Vel nede i sentrum igjen, la jeg inn en ekstra sløyfe om Nidarosdomen. Nå begynte det å bli rimelig dunkelt. Så var da også klokka nærmere halv elleve da jeg ankom hotellet. Sliten – og lykkelig 🙂

IMG_4256

Read Full Post »

Gråvær og lave temperaturer har inntatt Østlandet de siste dagene. Men på søndag var sola hjertlig til stede, og hva passet bedre da enn å ta sykkelen med på en god runde – også denne gang gjennom deler av Ski kommune. Jeg la inn en liten stopp tidlig på turen – ved Nærevann naturreservat;

IMG_4150

IMG_4155

Nærevann er ett av tre våtmarksreservater i Ski som ligger som «perler på en snor»; Rullestadtjern, Midtsjøvann og Nærevann. (Førstnevnte har ferdselsforbud på denne tiden av året.)

Videre gikk turen langs grusvei forbi Skeidarkollen (hytte med servering i skisesongen) til Boger;

IMG_4157

Jeg fulgte asfalten et stykke i retning Siggerud. Når jeg først hadde begynt å ta avstikkere ned til vann jeg syklet forbi, la jeg også inn én ned til bredden av Langen;

IMG_4159

Langsmed tilløpsbekken jeg fulgte ned mot vannet, lyste bekkeblommen opp i all sin gule prakt;

IMG_4169

Dette var en sykkeltur hvor ruta ikke var planlagt i detalj på forhånd, så dermed ble veien til mens jeg syklet. Etterhvert syklet jeg inn i skogen – i Sørmarka. Eller syklet? Jeg gikk vel egentlig like mye som jeg syklet, for flere av stistrekningene var preget av såpass mye stein og røtter at offroad-teknikken min ikke helt holdt mål. Etterhvert havnet jeg ved speiderhytta på Sterkerud;

IMG_4181

Jeg slo av en liten prat med to damer som satt ved bålplassen et steinkast fra hytta og spiste niste. Utover dem traff jeg vel knapt noen på min vei gjennom skogen. Stille og rolig, med andre ord.

Fra Sterkerud la jeg i vei i retning Langhus – fortsatt vekselsvis syklende og gående. Noen partier på denne strekningen var ganske fuktige og gjørmete, på tross av finværet og varmen som hadde preget de siste par ukene. Det var rett og slett ganske myrlendt her og der. Så var da også stien rødmerket (vinterløype) og ikke blåmerket (sommersti);

IMG_4184

Da jeg kom ut på veien mellom Ski og Allmenningen, fulgte jeg denne mot Allmenningen et lite stykke, før jeg igjen tok av vestover og inn i skogen. Her var stien blåmerket (i tillegg til rødmerket, tror jeg) og den var stort sett fin å sykle på;

IMG_4189

I et stikryss tok jeg på nytt av, denne gang mot Bøleråsen. I akkurat dette skogområdet (øst for Bøleråsen) har jeg ikke vært på mange, mange år – så det ble på mange måter for en oppdagelsestur å regne. Igjen ble det mer krevende å sykle, og blant annet denne bakken ble forsert til fots, leiende på sykkelen;

IMG_4197

IMG_4198

Her var jeg omgitt av blåbærskog, og da måtte jeg selvfølgelig ta blåbæra «på pulsen». Og joda, det lover godt for blåbærsesongen;

IMG_4205

En flott tur i strålende vær og fine omgivelser. Hva mer kan man be om en søndag i mai?

Jeg avslutter dette innlegget som jeg innledet det – med vann; Fosstjernet, Langhus – for anledningen under en høy, blå himmel;

IMG_4209

 

 

Read Full Post »

En kveldstur i nabolaget. Med kamera for å fange solnedgangen. En ren impulstur som ikke var tiltenkt noe blogginnlegg. I utgangspunktet.

Og joda – gårsdagens solnedgang gjorde mye av seg;

IMG_8164

IMG_8169

På vei hjem kom jeg forbi noen kirsebærtrær som jeg stoppet opp ved. De blomstrer jo så vakkert akkurat nå. Det lå en stor stein rett ved siden av det ene treet. Jeg kløv opp på steinen, fikk noen blomstrende greiner i «fotohøyde» og tok en serie bilder. Det var knapt med lys, men «sportsfunksjonen» på kameraet (egentlig beregnet på å ta raske bildeserier av motiv i bevegelse) muliggjorde likevel fotografering uten blitz under de lysforholdene som var.

Da jeg la inn bildene på pc’en i går kveld, var min første tanke at disse var det bare å skrote. Så mye uskarpt! Likevel begynte jeg å redigere noen av dem – først og fremst ved å beskjære. Mens jeg holdt på, fikk jeg for meg at det var noe drømmeaktig ved dem – og jeg begynte å like dem, syntes nesten at de var fine. Det tar jeg ikke for gitt at noen andre synes. Men det er jo det som er så givende med fotografering – man kan skape ulike uttrykk gjennom bilder; noen til glede for flere, andre til glede for – i det minst en selv 🙂

IMG_8189

IMG_8181

IMG_8183

IMG_8184

IMG_8179

IMG_8194

IMG_8188

Bildet jeg liker best av de jeg tok, er dette – som et blant de mindre skarpe, men kanskje blant de mer drømmeaktige;

IMG_8192

Etter ytterligere noen hundre meters gange kastet jeg meg over et nytt kirsebærtre. Og brått var inntrykket, lyset, i det hele tatt mye annerledes;

IMG_8198

Det måtte jo til slutt en ende ta. Men så var det bjørka i tomtegrensa hjemme da. Samme ståsted, samme retning, ulik kameravinkel;

IMG_8214

IMG_8208

Jeg har en plan om virkelig å lære meg fotofraferingens kunst. En gang… Enn så lenge får det bli med «leken» 🙂

Read Full Post »