Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for august, 2014

Finale. Slutt. For det første er det slutt på sommerferien. Det har vært en solrik og ikke minst en aktiv ferie, med mange fine turer å se tilbake på. Min siste feriedag hadde jeg på onsdag. Også denne dagen gikk jeg en liten «tur», men den var kort – bare 1,5 kilometer, dvs. strekningen fra Vatnahalsen hotell til Myrdal stasjon, hvorfra vi (datteren min og jeg) skulle ta toget til Oslo og buss (for tog) videre hjem til Ski.

IMG_5659

Vi forlater Vatnahalsen, langs Rallarvegen

IMG_5662

Vi nærmer oss Myrdal

De gamle fine husene ved Myrdal stasjon

De gamle fine husene ved Myrdal stasjon

Toget fra Flåmsbanen på Myrdal stasjon - snart klart for retur til Flåm

Toget fra Flåmsbanen på Myrdal stasjon – snart klart for retur til Flåm

Et budskap jeg helhjertet støtter

Et budskap jeg helhjertet støtter

Og så; nok en finale. For bloggen Fri som fuglen i denne formen. Jeg har ingen planer om å slutte å blogge, men ønsker å gjøre ting litt annerledes framover. Kanskje leke meg mer med andre tema enn tur og trening. Ikke dermed sagt at det ikke kan komme en og annen tur-rapport fra min hånd fortsatt – men ikke med samme hyppighet som til nå. Om jeg kommer tilbake på Fri som fuglen eller oppretter en ny blogg, vet jeg ikke. Det får tiden vise. Den andre bloggen jeg allerede har etablert, Smeltedigel, eksisterer fortsatt, men den er forbeholdt ordene og er derfor fri for bilder – og her er aktiviteten sporadisk.

Jeg kommer altså tilbake – med en blogg som også skal inneholde foto – bare jeg får tenkt meg litt om og funnet en egnet form. Inntil da; Takk for følget så langt! Jeg har mang en gang gledet meg, og undret meg, over at noen har brydd seg om å følge mine turer – løpende, syklende og gående. Hjertelig takk!

IMG_5668

Reklamer

Read Full Post »

Aurlandsdalen – dalen jeg alltid har ønsket å gå. Nå er ønsket realisert, i godt selskap med yngstedatter Anja. En fantastisk tur fra Geiterygghytta (1224 moh), via Østerbø (820 moh), til Vassbygdi (50 moh). Mandag morgen, da vi gikk fra Geiterygghytta, var det fortsatt lavt skydekke, men regnet fra dagen før hadde gitt seg. Vi fikk en flott ni timers tur til Østerbø fjellstove, hvor vi skulle overnatte – etterhvert med lett overskyet vær og bare et par kortvarige regnbyger. Ifølge Turistforeningen skal denne delen av Aurlandsdalen ta syv timer å gå. Det er nok syv timer aktiv gange, for med flere gode pauser underveis brukte vi mer eller mindre hele dagen. Følg oss gjerne på turen, gjennom bilder (takket være en annen fjellvandrer fikk vi også et bilde der vi begge er med);

IMG_5521

IMG_5524

IMG_5544

IMG_5561

IMG_5569

IMG_5575

IMG_5583

Og så, på tirsdag – da slo været virkelig til! I strålende sol og god temperatur gikk vi fra Østerbø til Vassbygdi; den aller mest naturskjønne delen av Aurlandsdalen. På en del av strekningen har man valget mellom to ruter; den ene følger elva hele veien, mens den andre går opp i over 1000 meters høyde, for så å komme ned i dalen igjen et stykke lenger ned. Vi syntes vi hadde fått nok høydemetere i beina fra de to foregående dagene, og fulgte derfor stien langs elva. Og det var fantastisk nok! Det var en opplevelse å være så nær på elva hele veien, særlig der hvor den var på sitt mest «canyon-pregete».  Denne delen av turen gikk vi for øvrig på «normert» tid – seks timer. Noen glimt fra tirsdagens vandring;

Farvel til Østerbø

Farvel til Østerbø

Vi var ikke alene om å legge i vei ned Aurlandsdalen

Vi var ikke alene om å legge i vei ned Aurlandsdalen

Vi passerer den gamle fjellgården Nesbø

Vi passerer den gamle fjellgården Nesbø

IMG_5602

IMG_5608

IMG_5611

IMG_5619

IMG_5624

IMG_5627

Fjellgården Sinjarheim

Fjellgården Sinjarheim

Fjellgården Almen

Fjellgården Almen

IMG_5652

En kilometer igjen!

En kilometer igjen!

Etter tre fantastiske dager i fjellet, og ca 54 kilometers vandring (14+20+20), ankom vi omsider Vassbygdi – med buss-stopp og service-stasjon med kiosk og dusjmulighet for dem som ønsker det. Selv utsatte vi dusjen til vi ankom Vatnahalsen hotell, hvor vi tilbragte vår siste natt på denne turen. Strekningen Vassbygdi – Vatnahalsen tilbakela vi med buss (til Flåm) og Flåmsbanen opp til siste stopp før Myrdal; Vatnahalsen stasjon. Å ha bare to minutter å gå fra stasjonen til hotellinngangen – det føltes særdeles godt, etter tre dagsmasjer på henholdsvis syv, ni og seks timer.

Finse – Geiterygghytta – Østerbø – Vassbygdi; en i særklasse flott fjelltur. Bare gå den! Det er ikke noe å lure på en gang 🙂

 

 

Read Full Post »

Fra intens varme under Grenserittet på lørdag til regn, tåke og ni-ti grader på Finse søndag. Om jeg noen gang har opplevd store kontraster i vær i løpet av ett døgn, var det nå!

Sammen med min yngste datter tok jeg søndag morgen toget til Finse, for å gå Aurlandsdalen. Første etappe; Finse – Geiterygghytta, 13,7 kilometer, hvorav det aller meste av strekningen går gjennom vestre del av Hallingskarvet nasjonalpark. Ett stikkord for dagen; vann. Ett annet stikkord for dagen; dårlig sikt.

Klokka 12.30 - vi går fra Finse, 1222 moh

Klokka 12.30 – vi går fra Finse, 1222 moh

... og legger i vei inn i tåkehavet

… og legger i vei inn i tåkehavet

Første elvekryssing

Første elvekryssing

Spør ikke meg hvordan det ser ut mellom Finse og Klemsbu. På denne strekningen så vi tidvis bare fra T til T (Turistforeningens stimerking). Regnet, som artet seg som duskregn helt i starten, tiltok gradvis til «øs pøs regnvær».  Stor var gleden da vi nådde fram til Klemsbu, beliggende 1600 moh. Der gikk vi inn gjennom den åpne døra i 2. etasje (!), se bildet under. Det var godt å komme under tak for noen minutter, ikke minst for å få på seg mer klær. For her oppe var det kaldt. Nå fikk vi bruk for både fleece-gensere og vanter.

Klemsbu

Klemsbu

Videre innover fra Klemsbu lettet omsider tåka, og vi fikk såpass sikt at vi kunne se de nærmeste omgivelsene der vi gikk. Her, i over 1600 meters høyde, var landskapet goldt og fascinerende, nesten litt trolsk.

Blåis

Blåis

Det går nedover igjen - i retning Geiterygghytta

Det går nedover igjen – i retning Geiterygghytta

Så blir det grønnere...

Så blir det grønnere…

... og overalt er det vann

… og overalt er det vann

Tåka letter stadig mer, men regnet fortsetter

Tåka letter stadig mer, men regnet fortsetter

Vi krysser elv etter elv etter elv...

Vi krysser elv etter elv etter elv…

Da vi omsider kunne skimte Geiterygghytta i det fjerne, var vi slitne, lykkelige og fremfor alt – våte! En trøst var det å vite at værmeldingen tilsa langt bedre vær enn dette de to neste dagene. Uansett – en fin første dag i fjellet hadde det vært. Fjellet i slikt vær er definitivt en opplevelse – på sin måte. Noen dyreobservasjoner gjorde vi også underveis; et par lemen og to individer av en fugl som jeg, selv etter fuglebok- og nettsøk i ettertid, er usikker på hva var.

Geiterygghytta i det fjerne

Geiterygghytta i det fjerne

Den varme dusjen på Geiterygghytta… Og den 3-retters middagen… Ubeskrivelig gode opplevelser!

Fortsettelse følger …

Read Full Post »

Lørdag 2. august: Jeg gjennomfører Grenserittet, fra Strömstad til Halden, for fjerde gang (tidligere deltakelser 2009, 2010 og 2012). Det er varmt; når jeg omsider kommer i mål, er det 28 grader i skyggen. For en som foretrekker langt lavere temperaturer under lange løp og sykkelritt, blir det i varmeste laget. Allerede i de første lange bakkene noen få kilometer fra start, der sola for øvrig «steiker» godt, føler jeg meg dehydrert. Deretter følger noen timer med intenst inntak av væske – sportsdrikk, saft (en drikkeflaske med hver variant) og vann (fra drikkesekk). Jeg stopper på matstasjonene og fyller opp med både sportsdrikk og vann, og i tillegg forsyner jeg meg av det de serverer av drikke der. Under tidligere Grenseritt har jeg alltid greid meg med to drikkeflasker uten påfyll, pluss det vi får servert – men altså ikke under årets ritt. I ettertid skjønner jeg at forberedelsene denne gangen var for dårlige, varmen tatt i betraktning. Jeg skulle nok ha «fyllt opp lagrene» med væske og elektrolytter i forkant av rittet i mye større grad enn det jeg gjorde. En lærepenge!

Når jeg først slet såpass som jeg gjorde denne gangen, og aldri følte at jeg fikk ordentlig «trøkk» i beina, er jeg i alle fall storfornøyd med at jeg greide å snike meg under fire timer. Tiden ble 3.59.25 – min svakeste tid til nå og nesten et kvarter bak pers’en. Men firetimersgrensen, den er i alle fall ikke brutt – enn så lenge 🙂 Og uansett; dette med tiden betyr ikke allverden. Først og fremst er jeg lykkelig over at jeg er i stand til å gjennomføre et krevende sykkelritt av fire timers varighet! Det er der den store gleden ligger – ikke i tallene som viser tidsbruken.

IMG_5477

Mitt inntrykk av selve rittet er for øvrig det samme som før; Grenserittet er et særdeles morsomt og velorganisert sykkelritt! Alt går tilsynelatende «på skinner» i Strömstad før og under avvikling av starten (som strekker seg over et par timer for å få alle puljene av gårde). Løypa vi sykler er spennende og variert. Her er det mye terreng, mye grusvei og noe asfalt. Og det er rimelig kupert. Det er også noe eget ved det å komme i mål på Fredriksten festning i Halden; omgivelsene er fine og det alltid stor stemning. Tommel opp også for det varme og gode måltidet alle deltakerne får servert etter målgang!

IMG_5670

Selv om det ble et ekstra strevsomt Grenseritt for min del denne gangen, har jeg ikke tatt skrekken! I stedet satser jeg på å stå på startstreken i Strömstad flere ganger – om mulig allerede i 2015.

Read Full Post »

Do what you love

Love what you do

It will take you places!

Dette utsagnet, sitert fra ultraløper Krissy Moehl, oppsummerer for min egen del i et nøtteskall hvorfor jeg løper, sykler, går, og går på ski – framfor å trene innendørs. It takes me places! Som nå de siste ukene, når jeg har syklet litt mer enn vanlig, som oppladning til morgendagens deltakelse i Grenserittet. Sykkelturene har bragt meg rundt til mange fine steder, først og fremst i Follo-regionen – fra vest til øst. Stort sett kjente steder, men fine likevel.

20. juli

Småbyidyll, Son

Småbyidyll, Son

Båthavn, Son

Båthavn, Son

Emmerstadbukta, Vestby - innlagt bad i sykkelturen

Emmerstadbukta, Vestby – innlagt bad i sykkelturen

27. juli

Børtervann, Østmarka

Børtervann, Østmarka

Regnværet starter ...

Regnværet starter …

Torden, regn og hagl (!) på Vangen (am. flagg i forbindelse med barnecamp på Vangen)

Torden, regn og hagl (!) på Vangen (am. flagg i forbindelse med barnecamp på Vangen)

Stille etter stormen - Sværsvann, Siggerud

Stille etter stormen – Sværsvann, Siggerud

30. juli

Moden bygg-åker, Kråkstad syd

Moden bygg-åker, Kråkstad syd

Fin gammel bygning, Kråkstad prestegård

Fin gammel bygning, Kråkstad prestegård

Jeg tar til slutt med et sitat fra enda en amerikansk ultraløper, Timothy Olson. Man behøver ikke være ultraløper – eller løper for den saks skyld – for å kjenne seg igjen i disse ordene;

I breathe fresh air.

I look at the grass, trees, and, sometimes, snow.

I am in the present moment.

I feel peace.

I am free.

Read Full Post »