Formiddagens løpetur ble lagt blant annet gjennom Finstadskogen. Kameraet var med, men da dette skogområdet for en stor del er dominert av hogstflater og plantefelt, popper det ikke opp fotomotiver rundt hver sving. Til gjengjeld ble det jevnere løping – helt til den ene leggen begynte å krangle litt og jeg i stedet måtte gå. Men helt fotofri ble ikke turen. Blant annet var gresstråene på hogstflatene ganske så dekorative denne gråkalde rimfrost-dagen;
Og i en «lomme» med ganske rufsete terreng og ingen nylig hogst, reiste enkelte storvokste furuer seg mot himmelen – som et kort øyeblikk viste seg fram tindrende blå;
Men så la tåkedisen igjen sitt tette slør foran sola;
De siste par kilometerne løp/gikk jeg gjennom boligområder. Ved en hage jeg passerte, fanget disse nypene blikket mitt, iøynefallende som de var med sin skarpe oransje farge mitt i alt det gråhvite;
Men de må finne seg i å stå som et eksempel på at ikke alt som er vakkert, nødvendigvis er kjærkomment. Rynkerosen – buskene som nypene vokser på – er «svartelistet» og uønsket i norsk natur. Den er en fremmed art som sprer seg lett og utkonkurrerer andre, naturlig forekommende, arter. Blant annet er den utbredt flere steder langs kysten, og for eksempel i verneområder legges det ned store ressurser for å bli kvitt den igjen.
For øvrig var dette en nydelig formiddag å komme seg ut på. Jeg setter pris på at det etter noen dager med mange plussgrader, igjen er mer vinterlige forhold. Så gjenstår det bare å se om det varer…
