Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for februar, 2014

Fra seter i Aumlia på Tynset til Spa-hotell ved Vortungen i Rømskog. Kontraster – absolutt, men også noen fellestrekk. I likhet med Tynset er også Rømskog et naturskjønt sted. Mens Tynset har fjellene, har Rømskog de dype skogene. Og i likhet med Aumlia (se tidligere innlegg), er området rundt hotellet i Rømskog godt egnet for dem som vil oppsøke fred og ro. Været var dessverre ikke det beste mens vi (min mor, mine to døtre og jeg) var der, men litt utendørs aktivitet ble det likevel. Blant annet fikk jeg meg en løpetur i skogen fredag formiddag. Eller løpetur? Jeg innrømmer gjerne at ti centimeter kram snø ikke er særlig lett å løpe i, så det ble en blanding av løping og gange.

Mildvær og tåke preget innsjøen Vortungen denne dagen

Mildvær og tåke preget innsjøen Vortungen denne dagen

Skog og islagt vann

Skog og islagt vann

Ut å løpe blant slanke furuer

Ut å løpe blant slanke furuer

Båter som venter på vår og sommer...

Båter som venter på vår og sommer…

Det var mildt, det var grått. Men så, noen timer etter løpeturen, dannet det seg noen små åpninger i skydekket. Det varte bare noen få minutter. Der og da var det bare én ting å gjøre; gripe kameraet og komme seg ut;

Så kjærkomment, så vakkert...

Så kjærkomment, så vakkert…

 

 

 

Read Full Post »

Tirsdag 18. februar – hvilken strålende dag! En dag jeg vil huske for soloppgangen og solnedgangen. For knallblå skyfri himmel. For snøkrystaller som glitret som diamanter i sola. For gnistrende skiføre, storslått utsikt og storvokste grantrær. For den vakre lavskrika, som jeg så hele tre ganger den dagen, med den rustrøde fargen på stjert og vinger glødende i sola. Og sist, men ikke minst; for Tronfjell, som ruvet i synsranden til og fra gjennom hele dagen. Det er så mektig og så fantastisk flott, dette fjellet. Den påfølgende bildeserien fra tirsdagens skitur Aumdalen rundt og Veslevola rundt får derfor stå som en kjærlighetserklæring – til Vinter-Norge, til Tynset, og til Tronfjell.

Himmelsk fargespill over Tronfjell ved morgengry

Himmelsk fargespill over Tronfjell ved morgengry

Tronfjell forgylt av solas første stråler

Tronfjell forgylt av solas første stråler

Ut på tur i vinterparadiset

Ut på tur i vinterparadiset

Utsyn nordover fra stigningen forbi Gravsvangan

Utsyn nordover fra stigningen forbi Gravsvangan

Utsyn mot Tronfjell

Utsyn mot Tronfjell

Setermiljø

Setermiljø

Tronfjell igjen...

Tronfjell igjen…

Gjennom fjellskogen ned mot Tylldalen

Gjennom fjellskogen ned mot Tylldalen

Veslevola rundt - tilbakeblikk sør-østover

Veslevola rundt – tilbakeblikk sør-østover

Så var det der igjen - Tronfjell

Så var det der igjen – Tronfjell

Veslevola rundt - utsyn sør-vestover

Veslevola rundt – utsyn sør-vestover

Vinter-eldorado!

Vinter-eldorado!

Aumdalen rundt - utsikt til atter et fjell-panorama i det fjerne

Aumdalen rundt – utsikt til atter et fjell-panorama i det fjerne

Solnedgang, Tronfjell til venstre i bildet

Solnedgang, Tronfjell til venstre i bildet

Så var den lyse delen av dagen over. Men det gjensto enda en opplevelse som bidro til å gjøre denne dagen uforglemmelig; stjernehimmelen! Sett fra Aumlia – såpass langt fra nærmeste tettsted at «lysforurensning» er et ikke-tema – kom uttrykket myriader av stjerner virkelig til sin rett denne kvelden.

Dette var vår siste dag på Tynset – i denne omgang. Til gjengjeld er dette en dag å leve lenge på.

Read Full Post »

Etter å ha opplevd en ustabil vinter med mye mildvær, mye gråvær og et fåtall skiturer, var det på mandag fantastisk å møte dagen i Aumlia med sol, minusgrader og snø i rikelige mengder.  Endelig mulig å realisere selve Vinterdrømmen!

Dagens turmål var Finstadhøa på Grønfjellet. Tynset turlag var i full gang med dagens løypekjøring, slik at vi etter et par kilometer med oppgåtte løyper kom inn på helt nyoppkjørte løyper.

IMG_3615

Fra oppgåtte løyper…

IMG_3616

… til oppkjørte løyper

Det ble en nydelig tur, med sol og blå himmel, men også med noen skyer som kom drivende inn fra sør. De bidro på sin side til å skape et utrolig flott fargespill på himmelen.

Ved løypekryss Veslklettmyran

Ved løypekryss Veslklettmyran

IMG_3624

Vakker himmel i retning sørover

IMG_3628

Mot øst og nord holdt den blå himmelen stand turen igjennom;

IMG_3630

Flotte fjellformasjoner, Elgpiggen i bakgrunnen lengst til høyre

Løypeskilt eller skulptur?

Løypeskilt eller skulptur?

Vel framme på Finstadhøa ble det en kort rast, for her var det en kald trekk som begrenset lysten til å stå i ro;

IMG_3634

Finstadhøa, 1016 moh

Tilbake gikk vi en «omvei» i retning Brydalskjølen, men med mye utforbakke kom vi uansett raskt ned i lunere omgivelser igjen;

IMG_3635

Harespor så vi mange av underveis. Tilbake i Aumlia fant jeg derfor ut at nå var det på tide å forevige ett av dem;

IMG_3637

Vel tilbake på setra var det bare å la godfølelsen sige inn over seg. Vinterdrømmen var ikke lenger bare en drøm. Nå var vi der vi aller helst ønsket å være, i alle fall på denne tiden av året – midt i vintereventyret.

Read Full Post »

Noen vinterferiedager på en seter i Aumlia på Tynset – på mange måter er det nettopp det som er toppen av luksus. Luksus i form av «det enkle liv», luksus i form av «skikkelig vinter», og luksus i form av stillhet. Dette er tre faktorer som, i alle fall hos meg, bidrar til senkede skuldre og behagelig lav hvilepuls.

Seterliv

Seterliv

Vinterferiens første skitur fulgte et nylig opptråkket spor, der det så ut til å ha gått bare to personer før meg. Innerst i Aumlia var det denne søndagen ingen oppkjørte skiløyper, eller rettere sagt; de som var kjørt opp tidligere hadde snødd og føyket igjen dagen før.  Tynset turlag har et stort løypenett å rekke over, så etter snøvær og vind må man finne seg i å vente tålmodig på at løypene kjøres opp igjen.

IMG_3606

Dette var en overskyet dag, uvanlig mild med rundt null grader og uten et vindpust, i alle fall den timen jeg var ute på skitur. Fraværet av vind, kombinert med fraværet av folk (jeg møtte ingen på min tur), gjorde sitt til at det virket ekstra stille denne formiddagen. Å være på et sted hvor det er så stille; stille når man våkner om morgenen, stille når man går på skitur, stille når man legger seg om kvelden – det er det nesten noe magisk ved. Og jeg snakker ikke om «nesten stille med en eller annen dur i det fjerne». Jeg snakker om helt, helt stille. Selv hører jeg med til dem som nyter stillheten, i fulle drag. Som oppsøker stillheten når jeg kan. Som setter uendelig stor pris på den når jeg finner den. Slik jeg gjorde på denne lille skituren på den første vinterferiedagen i Aumlia.

IMG_3609

Skiføret var ikke så verst da jeg gikk ut, men etter kort tid utviklet det seg til et særdeles trøblete kladdeføre. Dermed ble skituren kort, men den ble til gjengjeld supplert med en gåtur langs veien – sammen med min mann. Og når man kan gå langs en vei i så fine omgivelser som dette, er det absolutt et brukbart alternativ.

IMG_3613

En snartur innom setra for å bytte fra ski til turstøvler

Når i tillegg sola bryter såpass igjennom at den bader fjellene i det fjerne i et skimrende lys, om enn bare for et kort øyeblikk, da har man ikke mye å klage på. Faktisk ingen verdens ting.

IMG_7840

Slik startet vinterferien 2014. Så stille, så fint. Og flere fine dager skulle følge…

IMG_7841

Read Full Post »

Ikke siden 12. januar, da jeg var på tur i Gaupesteinmarka, hadde jeg sett sola. Ikke før i går. Da var den framme noen timer på formiddagen, akkurat lenge nok til at jeg fikk nyte blå himmel på Østmarka-skituren fra Sandbakken inn til Rustadsaga.

IMG_3586

Om det var «uvant» med sol og blå himmel, var det enda mer uvant å være så alene i løypa som jeg var på vei inn til Rustadsaga. Jeg møtte en og annen skiløper underveis, men mange var det ikke. Det var vel OL-sendingene som holdt folk borte, antar jeg (joda, jeg er også interessert i OL, men akkurat i går trumfet sola sofaen). Kanskje var heller ikke folk klar over at forholdene var såpass gode som de faktisk var, etter en uke med mye mildvær? Riktignok var det partier med vanngjennomslag i løypa, og riktignok ble det bakglatt på vei tilbake etterhvert som en plussgrad ble til tre – men forholdene var likevel absolutt brukbare.

IMG_3590

Isen på vannene i Østmarka er ikke sikker for tiden. I går var det ingen løype over Søndre Elvåga slik det pleier å være vinterstid. Så var det heller ikke mye snø ute på isen; den har vel smeltet bort de siste dagene. Men om isen ikke er trygg å ferdes på for oss tobente, er den fint farbar for – en hare;

IMG_3593

I tillegg til naturopplevelsene har Østmarka mye kulturhistorie å by på. Noe kan man til og med få med seg når man er på skitur, hvis man bare legger merke til skiltene som er satt opp her og der – som dette;

IMG_3600

Teksten på skiltet lyder: Vintervei i bruk 1760-1865. En gren av «Plankeveien» Rausjø sag – Christiania. Anlagt av Karen Cudrio. Cudrio, som ble født i 1716, eide i følge lokalhistoriewiki.no Losby og mesteparten av Østmarka, samt en rekke andre eiendommer som hun forvaltet uvanlig godt. Hun må nok kunne kalles en foregangskvinne! En fyldig omtale av Karen Cudrio og hennes virke er å finne på nevnte nettside.

På det høyeste partiet av løypa, noen få kilometer før Rustadsaga, var det virkelig vinterlig og vakkert i går;

IMG_3601

Noen langvarig finværsopplevelse ble det imidlertid ikke. Da jeg kom fram til Rustadsaga, hadde det igjen skyet over;

IMG_3604

Det var godt å komme inn på Rustadsaga for en hvil og en matbit før jeg returnerte til Sandbakken. «Ute-serveringen» får imidlertid vente noen uker;

IMG_3605

Jeg er glad jeg fikk denne skituren i går. I dag er det mildt og grått ute – med innslag av tåke…

Read Full Post »

Etter tre uker med vintervær – kaldt og etterhvert snørikt – var det i dag brått slutt. I alle fall på kulda. Varmegrader og varsel om regn gjorde det mindre fristende med skitur. Dermed ble det gåtur i stedet – på min mann og meg. Været var grått, men fra start var det i det minste oppholdsvær.

Gammel eik ved Riis gård

Gammel eik ved Riis gård

Hus på hus, og disse venter på våren...

Hus på hus, og disse venter på våren…

Vi gikk til Bølstad og tok av til venstre ved gjenvinningsstasjonen. Her går det en privat vei gjennom noen gårder og over jorder før den ender opp ved E18. Jeg har faktisk ikke gått den veien før, så denne delen av turen var ny for meg.

IMG_3570

Staselig tre

Fraflyttet hus

Fraflyttet hus

Mens vi gikk over jordene, begynte det å regne – og å blåse ganske kraftig. Etterhvert ble jeg søkk våt nedover beina (vanntett jakke gjorde nytten for overkroppens del, men ledet samtidig vannet videre nedover). Med et par plussgrader og vind ble det en kald opplevelse å gå i våte klær. Da vi nærmet oss Holstad gikk det over fra å regne til å snø, så kanskje temperaturen sank en smule også. Løsningen ble å småløpe noen strekninger innimellom for å holde varmen.

Bekk i vinterland

Bekk i vinterland

En grå dag ved Østensjøvann naturreservat

En grå dag ved Østensjøvann naturreservat

Trim fikk vi i alle fall. Hele runden tok oss nesten to og en halv time å gå. Men selv om det var godt å komme ut, var dette samtidig en type tur det var godt å komme inn fra – da vi omsider var hjemme. Rett og slett godt å komme inn i varmen.

Kanskje på tide med litt sol igjen snart? Og gjerne litt nysnø oppå den vi har nå 🙂

Read Full Post »

Å tilbringe et par timer i Østmarka en fredag formiddag – når grantrærne er tunge av snø, når skogen er svøpt inn i sin egen stillhet, når skiene glir lydløst inn i eventyret og stemningen vekker minner fra den gang man fortapte seg i billedboken Oles skitur av Elsa Beskow – det gjør livet godt å leve. Og  det opphøyer fleksitid og avspaseringsmulighet til et nærmest uvurderlig gode.

IMG_3560

IMG_3561

IMG_3563

IMG_3565

Read Full Post »