Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘skitur’

Skjærtorsdag morgen. Det er null grader, snø i lufta og et fint lag med nysnø oppå den gamle grovkornete snøen. Vi smører med rødt og gir oss i kast med skiløypa Aumdalen rundt.

IMG_4084

IMG_4086

Når vi etterhvert kommer opp i høyden, blir det tørrere i snøen og rød Swix fungerer ikke like godt lenger. Det kladder og jeg, som har vært mest generøs med smørningen i utgangspunktet, må smøre om. Fra rødt til blått. Det fungerer bra, i første omgang til Nordre Langsetra;

IMG_4087

Tungt skydekke, snø i lufta, blå-føre. Den er vinterlig denne dagen. Ikke vår-vinterlig, men ekte vinterlig. Helt til vi etter utforbakkene fra Langsetra kommer ned til Kurøsta. Her kan vi konstatere at Auma er åpen og at det bare er et spørsmål om tid før «snøbrua» over elva ikke lenger er farbar for skigåere, enn si eksisterer i det hele tatt;

IMG_4094

Herfra og «hjem» til setra er det slutt på silkeføret. Nå er det erstattet av et ganske så sugende mildværsføre, og på de siste få kilometerne bruker vi lang tid. Til gjengjeld stikker sola fram gjennom en sprekk i skydekket. Der holder den seg til vi er tilbake på setra og det igjen så smått begynner å snø. Det var ikke meldt sol denne dagen, men vi tar takknemlig imot de solstrålene vi kan få;

IMG_4098

Natten igjennom står skiene «på vent», i snøvær og vind som trolig når kuling styrke. I alle fall blåser det såpass at vi to i seterhuset våkner fra tid til annen, som følge av at den sedvanlige stillheten er erstattet med vindens hvining rundt hushjørnene.

IMG_8093

Langfredag morgen. Fortsatt blåser det, men ikke like sterkt som gjennom natten. Og himmelen – den er tindrende blå, bare ispedd en og annen hvit godværssky. Vi pakker godt med mat og drikke i tursekken, setter oss i bilen og kjører til Kvikneskogen – nordvest i Tynset kommune. Målet for dagen er en tur i Knutshø landskapsvernområde – og kanskje, kanskje, kan vi nå toppen av Høggia. Men det avhenger av dagsform og føreforhold, for en tur til Høggia er en dagstur i ordets rette forstand. En heldagstur. Uansett, det er en drøm for meg, det å komme opp på Høggia for tredje gang i mitt liv (mannen min har vært der flere ganger). Nå er det fire år siden sist jeg var der oppe. I påsken i fjor var vi inne på Låggisætra, men uten å gå den siste etappen opp på Høggia.

I stigningen opp mot det såkalte «Stenbruddet» veksler føret mellom nysnø og blanke, harde flater der vinden har blåst nysnøen helt vekk. Og oppe i høyden registrerer vi at bar-flekkene er mange – og store. Her har vind og solvarme over lengre tid tæret godt på det som har vært av snø.

IMG_4103

Men variasjonen er stor. Over store områder ligger det fortsatt godt med snø, og så langt er det ikke noe problem å ta seg fram på ski.

IMG_4105

IMG_4106

Vi krysser Stor-Børsjøen og ankommer Børsjøsætra – en plass jeg synes er utrolig fin;

IMG_4108

IMG_4112

Etter en rast her går vi et par kilometer til – i østvendte hellinger med mye snø. Nå er det også blitt helt vindstille. Så når vi et høydedrag med utsyn vestover – mot Låggia (Høggia ligger bakenfor). Og her – over store områder – er det så godt som helt slutt på snøen;

IMG_4117

Vi vurderer å gå videre; bære skiene på de bare områdene og gå på ski der det er snø. Men vi finner ut at dette vil være en for tidkrevende og strevsom måte å ta seg fram på, hvis Høggia skal være målet. Vi velger å snu, og dermed ble det ikke noen tredje tur på Høggia denne påsken heller. Men drømmen lever videre. Og utsikten til Låggia var uansett fin å få med seg. Og en nydelig dag på fjellet – det har vi absolutt fått!

IMG_4119

IMG_4132

Tilbake på setra i Aumlia får vi denne kvelden med oss en fantastisk flott solnedgang. Og i morgen er det atter en dag; vår siste på Tynset denne påsken.

IMG_8114

Påskeaften morgen. Værmeldingen kvelden før sa sol, men denne morgenen justeres den til: «Noen skyer i nordlige fjellstrøk». Jeg går skitur alene denne dagen. Kommer av gårde før klokka ti, og følger løypa opp mot Grønfjellet og Finstadhøa. Ved løypekrysset på Veslklettmyra følger jeg løypa mot Brydalskjølen – til jeg ved neste løypekryss igjen tar av opp mot Finstadhøa.

IMG_4136

IMG_4137

Løypene er kjørt opp med løypemaskin samme morgen. Likevel er det få mennesker å se på Grønfjellet denne tidlige formiddagsstunden. Kanskje på grunn av skydekket? Kanskje fordi det er såpass tidlig på dagen? Uansett – jeg gjør ikke noe av å være «alene med fjellet» en stund.

IMG_4138

IMG_4139

Jeg gjør en kort stopp på Finstadhøa – dette fantastiske topp-punktet med 360 graders fjellutsikt – før jeg kjører korteste vei ned igjen. Og møter noen flere folk langs løypa på vei ned enn på vei opp. En riktig fin tur ble det – og en fin avslutning på årets fjellpåske 🙂

IMG_4145

Finstadhøa

IMG_4142

Utsikt sydøstover fra Finstadhøa

 

Reklamer

Read Full Post »

Tirsdag 18. februar – hvilken strålende dag! En dag jeg vil huske for soloppgangen og solnedgangen. For knallblå skyfri himmel. For snøkrystaller som glitret som diamanter i sola. For gnistrende skiføre, storslått utsikt og storvokste grantrær. For den vakre lavskrika, som jeg så hele tre ganger den dagen, med den rustrøde fargen på stjert og vinger glødende i sola. Og sist, men ikke minst; for Tronfjell, som ruvet i synsranden til og fra gjennom hele dagen. Det er så mektig og så fantastisk flott, dette fjellet. Den påfølgende bildeserien fra tirsdagens skitur Aumdalen rundt og Veslevola rundt får derfor stå som en kjærlighetserklæring – til Vinter-Norge, til Tynset, og til Tronfjell.

Himmelsk fargespill over Tronfjell ved morgengry

Himmelsk fargespill over Tronfjell ved morgengry

Tronfjell forgylt av solas første stråler

Tronfjell forgylt av solas første stråler

Ut på tur i vinterparadiset

Ut på tur i vinterparadiset

Utsyn nordover fra stigningen forbi Gravsvangan

Utsyn nordover fra stigningen forbi Gravsvangan

Utsyn mot Tronfjell

Utsyn mot Tronfjell

Setermiljø

Setermiljø

Tronfjell igjen...

Tronfjell igjen…

Gjennom fjellskogen ned mot Tylldalen

Gjennom fjellskogen ned mot Tylldalen

Veslevola rundt - tilbakeblikk sør-østover

Veslevola rundt – tilbakeblikk sør-østover

Så var det der igjen - Tronfjell

Så var det der igjen – Tronfjell

Veslevola rundt - utsyn sør-vestover

Veslevola rundt – utsyn sør-vestover

Vinter-eldorado!

Vinter-eldorado!

Aumdalen rundt - utsikt til atter et fjell-panorama i det fjerne

Aumdalen rundt – utsikt til atter et fjell-panorama i det fjerne

Solnedgang, Tronfjell til venstre i bildet

Solnedgang, Tronfjell til venstre i bildet

Så var den lyse delen av dagen over. Men det gjensto enda en opplevelse som bidro til å gjøre denne dagen uforglemmelig; stjernehimmelen! Sett fra Aumlia – såpass langt fra nærmeste tettsted at «lysforurensning» er et ikke-tema – kom uttrykket myriader av stjerner virkelig til sin rett denne kvelden.

Dette var vår siste dag på Tynset – i denne omgang. Til gjengjeld er dette en dag å leve lenge på.

Read Full Post »

Å tilbringe et par timer i Østmarka en fredag formiddag – når grantrærne er tunge av snø, når skogen er svøpt inn i sin egen stillhet, når skiene glir lydløst inn i eventyret og stemningen vekker minner fra den gang man fortapte seg i billedboken Oles skitur av Elsa Beskow – det gjør livet godt å leve. Og  det opphøyer fleksitid og avspaseringsmulighet til et nærmest uvurderlig gode.

IMG_3560

IMG_3561

IMG_3563

IMG_3565

Read Full Post »

Endelig – i dag var årets første skitur et faktum. Det ble ingen lang tur, bare noen få kilometer med utgangspunkt i parkeringsplassen nedenfor Sandbakken i Østmarka. I løyper der det bare så vidt var nok snø for skigåing, men hvor det krydde av folk som var like «skisugne» som vi var, datteren min og jeg.

IMG_3554

Vi gikk i retning Rustadsaga, men valgte å snu da vi kom til et vann der vi ikke var helt trygge på om isen var sikker. Idet vi skulle snu, tok Anja fram mobilen og startet en liten fotoseanse;

IMG_3556

Jeg trodde det bare var seg selv hun skulle ta bilde av, men neida;

IMG_2434

Vel, vi var jo blide i alle fall. Som seg hør og bør når man er i ferd med å innlede skisesongen 2014.

Returen ble lagt om skihytta på Sandbakken. Selv om turen var aldri så kort, hadde sultfølelsen meldt seg – og hva var vel bedre da, enn å avslutte turen med vaffel (til meg) og kanelbolle (til Anja). Da vi kom ut igjen fra Sandbakken, var dagslyset på vikende front og «den blå timen» i emning;

Sandbakken

Sandbakken

Da  er vi i gang – med en forhåpentligvis god skivinter fra nå av. Ti centimeter mer snø i Østmarka nå, så…

Read Full Post »

Påskeaften var påskens siste feriedag på Savalen for vårt vedkommende. En tur som hører med til en Savalen-påske, er skituren opp til Bjørkåsstua. Den måtte jeg benytte anledningen til å få gått i år også, så dermed var turvalget enkelt. Jeg gikk alene denne dagen, og kom meg ut relativt tidlig. Det gjorde at jeg hadde løypa de fem kilometrene fra skistadion på Savalen til Bjørkåsstua mer eller mindre for meg selv. Etter en kort strekning gjennom lysløype, følger lange, men med noen få unntak slake, bakker oppover mot fjellet på østsiden av innsjøen Savalen. Underveis passerte jeg denne furua, som står ved skiløypa nærmest som et landemerke med sine forvridde greiner og snodige form;

IMG_1244

Mine barn er neppe de eneste som har klatret i akkurat denne furua da de var små.

Når furua er passert, nærmer det seg slutten på de lengste bakkene, og da gjenstår bare et flatere parti og til slutt noen småbakker opp og ned før Bjørkåsstua åpenbarer seg bak en bakketopp.

Bjørkåsstua 920 moh

Bjørkåsstua 920 moh

Bjørkåsstua var åpen, akkurat som den pleier i påsken, og da måtte jeg selvfølgelig innom og kjøpe en vaffel. På vei tilbake var det bare å nyte synet av Tronfjell så lenge det varte. Utsikten her oppe fra Bjørkåsen må være av de beste man kan få mot akkurat Tronfjell;

IMG_1250
Og i motsatt retning er det utsikten til Rødalshøa som peker seg ut;

IMG_1252

På vei ned til Savalen møtte jeg et stort antall mennesker som var på vei oppover. Blide var de, og «hei» sa de, nesten alle som en. Jeg tror knapt jeg har sagt «hei» så mange ganger på så kort tid før, for det gikk jo fort å kjøre ned.

Allerede før jeg startet hadde jeg bestemt meg for å skjøte på turen til Bjørkåsstua med en tur til, dvs gå «to turer i ett». Vær og forhold var rett og slett for bra til å forlate skiløypene allerede etter en mil. Da jeg nådde skistadion fortsatte jeg derfor ut på Savalen. På vestsiden av sjøen møtte jeg plutselig på fire-fem hundespann. Om det er en del av turist-satsingen på Savalen, vet ikke jeg – men et flott syn var det i alle fall.

IMG_1255

Runden jeg nå innlemmet i turen, går om seterområdet Grasgodtvangan. Denne runden på ca en mil går for en stor del i skogsterreng, men skogen her er såpass lysåpen at jeg beholdt god kontakt med sola hele veien. Og ved Grasgodtvangan la jeg like godt inn en liten matpakkepause og nøt påskesola i fulle drag. Jeg kan forresten knapt huske en påske som har vært så til de grader solrik som denne!

"Rasteplass" ved Grasgodtvangan

«Rasteplass» ved Grasgodtvangan

Fint skogsterreng ved Grasgodtvangan

Fint skogsterreng ved Grasgodtvangan

Fra Grasgodtvangan gjensto nå bare de siste tre kilometerne av denne påskens skigåing. Og da de var tilbakelagt var det bare å innfinne seg på denne påskens siste rasteplass; hytteveggen. Unnskyld, jeg mente selvfølgelig solveggen;

IMG_6496

På turen gjorde jeg meg for øvrig noen tanker om denne bloggens videre skjebne. De er gjengitt på en egen side på bloggen – under fanen Mitt turår.

Read Full Post »

Det finnes andre påskeaktiviteter enn å gå skitur også. Som for eksempel å nyte sola i hytteveggen med en god bok – og godt selskap. På torsdag, fram til yngstedatteren min skulle kjøres til Tynset for å ta toget sørover – slik den eldste gjorde allerede tirsdag – ble hytteveggen prioritert. Men da mann og datter dro til Tynset i tre-tiden, var jeg ikke sen om å finne fram skiklærne. Denne dagen ble det bare en kort skitur; en runde på åtte-ni kilometer om Bratthøa (på Savalen, ikke Bratthøa på Grønfjell som er omtalt her). Da jeg gikk ut hadde det skyet litt til, særlig mot øst. Egentlig greit nok å få litt variasjon i været.
Fiskebeinsbakkene og «klatrebakken» fra toppturen dagen før satt fortsatt i beina, så da jeg på vei opp mot Bratthøa periodevis hadde utsikt til Rødalshøa, kjentes det greit ut ikke å skulle gå like mye oppover denne dagen. Nå var det bare et par hundre høydemeter det var snakk om før jeg nådde løypas høyeste punkt. På Bratthøa var det forresten en del bare flekker å se; her hadde nok både sol og vind tæret på snøen.

Utsyn fra Bratthø-løypas høyeste punkt

Utsyn fra Bratthø-løypas høyeste punkt

Da jeg etter noen få hundre meter passerte over Hemstadtjønna, så det straks mer vinterlig ut igjen, særlig i nord- og østvendte skråninger;

IMG_1241
Fra Hemstadtjønna er det kort vei til Midttjønna, og derfra gjensto bare utforkjøringene til alpinanlegget og den siste halve kilometeren tilbake til hytta.
En fin liten tur – mellom formiddagens solveggsnytelse og kveldens middagsgjester.

Read Full Post »

Dag etter dag med sol, kalde netter og derav førsteklasses snøforhold. Det bare måtte bli en topptur denne påsken! Og topptur ble det på min mann, meg og vår yngste datter på onsdag. Etter en rask handletur til Tynset bar det ut i løypene med Rødalshøa (1436 moh) som dagens mål. Avstanden fra Savalen til toppen av Rødalshøa er ikke mer enn ca. elleve kilometer, men etter at de første fem er tilbakelagt, går det stort sett oppover. Det er tross alt over 700 høydemeter som skal forseres.

Oppover, oppover, oppover...

Oppover, oppover, oppover…

Mens vi jobbet oss oppover bakkene skyet det litt til, men utsikten mot Rødalshøa var flott enten fjellet lå i sol eller skygge;

Rødalshøa

Rødalshøa

På et relativt flatt parti et par kilometer før toppen passerte vi Måssåbua, ei lita bu som i sin tid ble benyttet i forbindelse med mosesanking, derav navnet.

Måssåbua

Måssåbua

Videre innover var det kjørt opp spor et lite stykke til, men snart var det tid for å ta av seg skiene og fortsette videre til fots;

IMG_1215

Herfra og opp til toppen er det rett og slett i overkant bratt til å gå på ski, men stavene er derimot gode å ha i de bratteste kneikene;

IMG_1216
Like før vi nådde toppen, kom sola fram igjen, noe som gjorde at det var mulig å oppholde seg en stund på toppen uten at det ble for kaldt. Og bedre sted å nyte matpakke og blåbærtoddy er det knapt mulig å tenke seg. Utsikten over fjellheimen omkring, badet i sol, var bare helt fantastisk!

IMG_1223
Smilefjeset som noen hadde laget i snøen på varden var dermed helt på sin plass;

IMG_1224

Vi hadde møtt en del mennesker som var på vei ned fra toppen da vi gikk opp, men da vi kom til topps var det kun en far med to jenter og hund der oppe. Etterhvert la de i vei nedover i retning Alvdal;

IMG_1222

En stund var vi alene på toppen, til det dukket opp et par skiløpere – som faktisk hadde tatt seg helt opp til toppen på ski. Men da langs en annen rute enn den vi hadde fulgt. Etter en kort prat suste de to utfor igjen, og til slutt var det på tide også for oss å si farvel til toppen av Rødalshøa for denne gang;

IMG_1225
I det bratteste partiet ned fra toppen hadde vi blikket rettet mot et panorama av snøkledde fjell mot vest;

IMG_1226

Og da vi nådde stedet der skiene våre sto, kunne vi snu oss og se tilbake på fjelltoppen vi nettopp hadde «besteget», vakkert opplyst av ettermiddagssola;

IMG_1231

Så var det bare å spenne på seg skiene og renne nedover, samme vei som vi kom. En uforglemmelig påskeskitur!

Read Full Post »

Older Posts »