Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for august, 2013

Søndag – og atter en dag med sol. Endelig lå alt til rette for en lang sykkeltur. Det er noe eget med de lange turene; med det å forsere én mil for så å ta fatt på en ny, for så å ta fatt på enda en ny – og så bare gjenta det og gjenta det… Man kommer langt på den måten, samtidig som det ikke går fortere enn at inntrykkene fra omgivelsene får feste seg. En ypperlig reisemåte, rett og slett.

Søndagens tur ble akkurat så fin som jeg hadde håpet på. Så var da heller ikke ruta tilfeldig valgt.

Første etappe gikk gjennom østre del av Ski, forbi Gjedsjøvannet;

IMG_2840

… og videre over brua i sydenden av Langen med utsyn til bekken som renner mot Vågvann;

IMG_2845

På vei gjennom Ytre Enebakk ble synet av Vågvann nytt i fulle drag;

IMG_2848

… før kursen ble satt nordøstover ved Tangen bru – og etterhvert sørover mot Dalefjerdingen med sitt vakre ravinelandskap;

IMG_2852

Jeg krysset grensen til Østfold og Spydeberg og etter kort tid kom jeg fram til Mørk og fikk et lite glimt av Øyeren;

IMG_2857

… før ferden gikk videre til Solbergfoss, med krafverket ruvende på grensen mellom Spydeberg og Askim;

IMG_2862

Her stoppet jeg på rasteplassen og inntok en sportsbar (kjappe kalorier) før jeg på nytt stoppet på veien som krysser over anlegget – og foreviget Glomma der den renner sørover mot Kykkelsrud og Vamma på sin vei gjennom Askim;

IMG_2864

… hvorpå jeg selv fortsatte over til Askim-siden;

IMG_2865

Jeg bega meg inn på den fantastisk fine turveien som er etablert langs den gamle Solbergfosslinja hele veien fra Solbergfoss til Askim sentrum. Den går gjennom skog;

IMG_2872

… og forbi jorder;

IMG_2874

Etter ca åtte kilometer langs turveien var jeg i Askim,  hvor jeg stoppet en halvtime hjemme hos min mor og fortærte fire brødskiver og et stort glass eplejuice. Så la jeg i vei videre – langs gamle E18 til Spydeberg og derfra til Lyseren – hvor jeg kom på at jeg takket være en innskytelse samme morgen, syklet rundt med bikini og et lite håndkle i rumpetaska. Hvorpå jeg tenkte at jeg i det minste måtte stoppe og kjenne på vannet;

IMG_2883

Og det var jo varmt, det vannet! Dermed måtte det bare bades. Klart det måtte bades!

IMG_2886

Nesten syv mil tilbakelagt, drøye to mil igjen. Ingen sak det, etter en energi-givende svømmetur i Lyseren!

Et aller siste fotostopp ved kulturminnet Nordahlen sag og trevarefabrikk i Hobøl;

IMG_2888

… der avblomstrede geitrams gjorde sitt for å signalisere at sommeren er på hell.

Vel hjemme kunne jeg fornøyd konstatere at selv om det av ulike grunner ikke blir noe sykkelritt på meg i år, fikk jeg i alle fall gjennomført denne etterlengtede turen gjennom vakre Follo- og Indre Østfold-landskap. Med «badebonus» og det hele! Kan man bedre ha det?

Reklamer

Read Full Post »

Sommeren 2013 vil bli husket som en god sommer, i alle fall her på Østlandet. Selv nå mot slutten av august er dagene varme og riktig så sommerlige. Desto mer fristende er det å bruke mest mulig tid utendørs. Denne helgen har vært bra i så måte. Gjennom gårsdagens løpetur og dagens sykkeltur har jeg fått rikelig med frisk luft og en fin kombinasjon av trening, natur- og landskapsopplevelser. For å begynne med løpeturen, gikk denne en runde om Kråkstad (Kråkstadveien til Kråkstad, Løkenveien tilbake).

Jeg nærmer meg Kråkstad

Jeg nærmer meg Kråkstad

Jeg løp midt på dagen i går, da det var som varmest. Men varmen var absolutt til å leve med – selv for en som foretrekker å løpe i kjølig vær. Tross alt blir det ikke like hett nå som det iblant kan bli tidligere på sommeren. Så jeg nøt turen og var glad jeg hadde greid å «klemme den inn» mellom diverse andre gjøremål. Man får tid til det man vil – som det heter.

Langs Løkenveien mot Ski

Langs Løkenveien mot Ski

Det ble ikke mange fotostopp; akkurat der greide jeg å skjerpe meg i går. Jeg tok det igjen i dag, på sykkelturen – men den får jeg lage et blogginnlegg fra til uka hvis tiden strekker til.

IMG_2833

Det gjenstår å se om det blir en vinter med mye eller lite snø, men rognebær er det i alle fall rikelig med i år!

Read Full Post »

De er fantastiske, disse august-kveldene! Ikke minst har de vært det gjennom den finværsuka vi har hatt nå. Torsdag dro jeg ut på sykkeltur for å nyte en av dem – og for om mulig å få stølheten fra Follotrim-løpet dagen før, ut av beina. Onsdagens Follotrim gikk av stabelen på Siggerud – i en seks kilometers kupert terrengløype (litt asfalt også riktignok) som kanskje er Follotrimmens hardeste? Tøff og morsom er den i alle fall!

På sykkelturen derimot, var det ikke meningen å ha det tøft i det hele tatt. En rolig og ikke altfor lang sykkeltur på lave gir, skulle det være – medbringende kamera for å kunne ta bilder hvis det skulle dukke opp noen motiver. Rolig ble det – og fotomotivene, de dukket opp – som alltid. Først ved Årungen, som jeg syklet langs vestsiden av;

IMG_2786

IMG_2791

Jeg skjønte det allerede her, på skyene som speilet seg i vannet, at dette kunne bli en kveld med fin solnedgang. Etterhvert som jeg nærmet meg Ås, ble fargene på himmelen stadig sterkere – til de nærmest «eksploderte» i gult og orange – i kontrast mot skyene som brått framsto mye mørkere enn de hadde vært tidligere på kvelden. Usigelig vakkert var det! Med mer avansert fotoutstyr kunne man helt sikkert gjort mer ut av dette enn det jeg kunne få til med mitt medbragte Ixus-kamera. Men jeg synes uansett dette ble brukbart;

IMG_2797

Og ved UMB (Universitetet for miljø- og biovitenskap), måtte jeg stoppe for å forevige den flotte Urbygningen atter en gang – nå tronende under en kveldshimmel i rosa- og lillasjatteringer;

IMG_2804

Jeg greide ikke å «gi slipp på» himmelen denne kvelden. Bildet nedenfor, som er tatt ved Holstad i Ås, holdt jeg på å slette med det samme jeg hadde tatt det. Heldigvis gjorde jeg ikke det, for da jeg fikk det inn på pc’en og fikk beskåret det både i høyden og bredden, ble det slett ikke så verst;

IMG_2808

Siste fotostopp fant sted langs E18 mellom Holstad og Nygårdskrysset. Vestover så det slik ut;

IMG_2811

Mens det så slik ut østover;

IMG_2819

Kort oppsummert; en sykkeltur full av himmel-fascinasjon.

Read Full Post »

Det har vært en uke med mange løpeturer, inkludert høstens første løp i Follotrimmen – som jeg var veldig fornøyd med i år. Jeg oppnådde min tredje beste tid i dette Follotrim-løpet på Langhus noensinne, og jeg har ikke løpt det raskere enn det jeg gjorde nå på ni år. Det beste var følelsen av at jeg «sto løpet ut» og ga alt jeg hadde, noe fem minutter liggende i gresset for å få igjen pusten etter målgang var et tydelig tegn på. En ren lykkefølelse var det – å ligge der rett ut og se opp i det grønne bjørkeløvet i trekrona over meg, mens pulsen gradvis roet seg. Ren lykkefølelse – helt til jeg oppdaget at nakken min var invadert av små maur som begynte å bite! Men maur eller ikke maur, det er i slike stunder jeg virkelig skjønner hvorfor jeg løper.

Mer løping vil det bli framover – med høstens to store løpebegivenheter i sikte; halvmaraton i Oslo i september og maraton i Frankfurt i oktober. Det er fint å ha noen slike mål for høsten. Det gir ekstra motivasjon til å holde treningen ved like, og for egen del synes jeg tiden framover nå er en herlig «løpetid». Temperaturen er gjerne optimal for løping – i den sammenheng gjør det ikke noe at det blir gradvis kjøligere, lufta er klar og fin og etterhvert vil høstfargene sette sitt preg på landskapet. Men enn så lenge er det august. Og om ikke høstfargene har kommet, har august sin egen fargepalett. Spesielt gir den seg utslag i kulturlandskapet, med åkre som stadig blir gulere etterhvert som kornet modnes, i kontrast mot grønnfargen i løvverk og skogbremmer. På finværsdager i august synes jeg dette er et særlig fint skue tidlig på kvelden, når landskapet forgylles av det varme kveldslyset.

Evnen til å nyte omgivelsene kommer godt med når løpeturene utover blir stadig lengre, for det må de bli. Minst en av ukas løpeturer bør nå nærme seg halvmaratondistanse, hvis jeg skal være «fit for fight» i Oslo og ikke minst i Frankfurt. Så lange løpeturer har jeg knapt hatt i år, men de to siste lørdagene har det i det minste blitt turer på henholdsvis 13 og 15 kilometer (grovt anslått). Forrige lørdag løp jeg Oppegårdveien til Langhus og gangveien videre til Oppegård, hvor jeg tok av inn mot Nøstvedtmarka og løp gjennom denne tilbake fra nord til sør;

Brua over Dalsbekken, Nøstvedtmarka

Brua over Dalsbekken, Nøstvedtmarka

På vei gjennom marka la jeg blant annet merke til at det er kommet opp nye stiskilt i løpet av sommeren (hvis det ikke bare er jeg som ikke har lagt merke til dem før);

Stiskilt ved Nordre Stuene

Stiskilt ved Nordre Stuene

Mens dette var en tur med blanding av asfalt, grusvei og sti, ble det i går en nesten ren asfalttur, som et par steder fulgte samme trasé som torsdagens Follotrim-løp. Jeg liker bedre å løpe i skog og mark enn på asfalt, men det er nå en gang slik at beina må være godt tilvent asfalt i god tid før høstens lange asfaltløp. Til gjengjeld var det nydelig vær i går, og løpeturen om Langshus, Bøhlerveien, Eikjolveien og Ski gamle kirke gikk for en stor del i fine landlinge omgivelser;

Hveteåker og skog langs Bøhlerveien

Hveteåker og skog langs Bøhlerveien

Store trær er også et fint innslag langs Bøhlerveien;

Et staselig eiketre

Et staselig eiketre

... og en flott ask

… og en flott ask

Denne løpeturen fant sted tidlig på kvelden, med akkurat det fine lyset som jeg setter så stor pris på;

IMG_2780

Mot krysset Eikjolveien/Almenningsveien

Ved Rud løp jeg Eikjolveien i retning Ski – og tok underveis mitt siste bilde for turen.

IMG_2782

Det er nok en grense for hvor mange fotostopp jeg bør ha på disse lengre treningsturene, hvis de skal ha ønsket effekt. Men, men, litt må man kanskje ofre for å kunne forene to lidenskaper 😉

Read Full Post »

Det kan i blant være vanskelig å omstille seg – eller sagt med andre ord; vanskelig å «lande» i dagliglivet – etter en fin ferietur. Ofte går det litt tid før lengselen etter det som var, slipper taket. Selv har jeg det slik etter hver påske, når vi kommer hjem fra en uke på Tynset med daglige skiturer og jeg vet at det er mange måneder til neste skiopplevelse. Og slik hadde jeg det etter hjemkomst fra Madeira for halvannen uke siden.

På vei hjem fra Gardermoen ankomstkvelden var vi heldige og fikk med oss en flott solnedgang ved Oslo S;

IMG_2710

Men dagen etter regnet det. Silregn – i time etter time. Det var da lengselen etter solfylte vandringer i frodig Madeira-natur, og etter lyset og fargene på Porto Santo, kom over meg med full styrke. Hele formiddagen gikk jeg «rundt meg selv» hjemme uten å få gjort noe særlig fornuftig utover å pakke ut av kofferten. Utålmodig ventet jeg på at det skulle slutte å regne – jeg, som i fjor høst skrev blogginnlegg om kunsten å nyte regnvær. Til slutt innså jeg at regnet kom til å vare en stund, og at det var like greit å komme ut på min tiltenkte sykkeltur – først som sist.

Dermed var det på med sykkelbekledning, sykkelsko, hjelm og sykkelbriller. Fram med sykkelen og rulle av gårde. Endelig! For jeg erfarte jo fort det jeg egentlig visste; regnvær er dårlig vær bare når man sitter inne og ser ut på det. Da jeg først satt på sykkelsetet, gjorde ikke regnet meg noe i det hele tatt. Faktisk ble det en veldig fin tur gjennom Follo-landskapet; gjennom deler av Ås og Frogn kommuner;

Parkanlegget ved UMB (Universitetet for miljø- og biovitenskap)

Parkanlegget ved UMB (Universitetet for miljø- og biovitenskap)

Solsikkeåker vest for Korsegården i Ås

Solsikkeåker vest for Korsegården i Ås

Gulgrønn kornåker - snart moden

Gulgrønn kornåker – snart moden

Frogn kirke passeres

Frogn kirke passeres

Sykkelveien fra Årungen mot Vinterbro og Tusenfryd

Sykkelveien fra Årungen mot Vinterbro og Tusenfryd

Bunnefjorden en regnværsdag

Bunnefjorden en regnværsdag

Ved Bunnefjorden syklet jeg forbi Kiosken på Nesset, som har distriktets etter sigende største og beste soft-is. Og jammen sto det ikke 4-5 personer ved kiosken med hver sin soft-is i regnværet da jeg passerte. Det var da jeg tenkte at joda, det er fortsatt sommer i Norge! Og at Follo er et fint sted å være, selv når det regner. Og at jeg var priviligert som hadde mulighet til å dra på sykkeltur i dette området nettopp denne torsdagen i august – min nest siste feriedag. På en måte ble denne sykkelturen en mental «landing» her i hjemme-området mitt. Fra da av var ferieturene mine – til Berlin, langs Haldenvassdraget og til Koster, til Geilo og til Madeira og Porto Santo det de skal være; gode minner fra sommeren 2013.

Etter å ha passert Kiosken på Nesset (og motstått fristelsen til å stoppe og kjøpe soft-is, denne gangen) ga jeg meg Aschehoug-bakkene i vold for å komme opp til Nordby og derfra videre hjem. Og skiltet lyver ikke; Aschehoug-bakkene er bratte – og de er lange. Men nå var det helt greit. Lett til sinns, lett i kroppen – det henger sammen, det der, i alle fall til en viss grad 😉

IMG_2753

Read Full Post »

Dag 6

Stadig tidligere start på dagen. Denne mandags morgen sto vi opp klokka seks, inntok en enkel kontinental frokost som hotellet velvillig stilte opp med før ordinær frokost-start, og tok drosje ned til havnen i Funchal. Derfra gikk ferden med ferge til Porto Santo, en liten øy nordøst for Madeira.

Vårt første glimt av Porto Santo - fra dekket på fergen

Vårt første glimt av Porto Santo – fra dekket på fergen

Vi ankom Porto Santo klokka halv elleve, med retur først klokka åtte om kvelden. Dermed hadde vi en god og lang dag til disposisjon på denne fantastiske paradisøya. Grunnet litt betente vannblemmer under begge føttene, var jeg ikke så veldig «gangbar» og dermed gikk det meste av dagen med til rolig strandliv. Men med Porto Santos ni kilometer (!) lange sandstrand til rådighet, var det absolutt til å leve med.  I motsetning til stranda Praia Formosa på Madeira var det her hvit sand – så langt øyet kunne se. På nettet har jeg i ettertid sett at denne stranda ble kåret til Portugals beste i 2012, og det er ikke vanskelig å forstå.

På tross av såre føtter måtte jeg gå meg en liten tur i løpet av dagen, og da var valget enkelt; en vandring i vannkanten en snau kilometer for så å snu og gå tilbake. Nedenfor følger noen bilder fra strandoppholdet inkludert strand-vandringen;

IMG_2651

IMG_2659

IMG_2664

IMG_2671

IMG_2679

IMG_2687

Denne dagen og dette stedet var vi strålende fornøyd med, både min datter og jeg. Vi er enige om at vi gjerne kommer tilbake, dels for å nyte tilværelsen på den fantastiske stranda, men også for å se litt mer av denne øya og gjerne «ta pulsen» på den sjarmerende lille byen Vila Baleira som ligger ved stranda og som vi bare såvidt fikk gått innom denne gangen.

IMG_2703

IMG_2707

Dag 7

Vår siste dag på Madeira ble en rolig dag der vi tilbragte en del tid i bassengområdet ved hotellet. Med andre ord ingen egentlige turer denne dagen. Jeg avslutter likevel Madeira-bloggingen med noen «dagens bilder», de første fra en fotorunde jeg tok tidlig om morgenen i parken som omkranser hotellet;

Hotellet vårt; Quinta das Vistas

Hotellet vårt; Quinta das Vistas

Moro å oppdage at hotellet hadde egen kjøkkenhage

Moro å oppdage at hotellet hadde egen kjøkkenhage

Utsikt fra parken mot øst

Utsikt fra parken mot øst

Den nydlige beplantningen i parken var en opplevelse i seg selv;

IMG_7199

IMG_7233

IMG_7247

IMG_7221

Helt til slutt; et par kveldsstemningsbilder fra Funchal. Det siste viser utsikten østover like før sola går ned – fra terassen på restaurant Riso, der vi avsluttet den kulinariske delen av Madeira-oppholdet. For det var også en vesentlig del av totalopplevelsen denne uka.

IMG_7256

IMG_7266

Farvel Madeira. På gjensyn!

Read Full Post »

Dag 4

Ny dag med vekkeklokke! Og når vi hadde på vekkeklokka, var ikke det fordi vi skulle så fryktelig tidlig av gårde. Hotell(mini)bussen vi skulle ta ned til Funchal gikk ikke før kl. 09.30 – men det som var viktig var å ha god tid til frokosten før avreise. For når man bor på et hotell der frokostbufféen bugner av fristende rundstykker, varme småretter, diverse oster og kjøttpålegg, flere typer friskpresset juice og en egen «frukt-buffé» med oppskåret frisk frukt – for å nevne noe, da må man komme seg opp om morgenen!

Etter en god frokost og en kort busstur ned til sentrum, la vi i vei langs hovedgata ut av byen i retning vestover – gående. Vårt første mål var reisebyrået Solias kontor et par kilometer fra sentrum, hvor vi skulle plukke opp billetter vi hadde bestilt til senere dagers turer. Etter å ha vært der fortsatte vi videre vestover, til en av Madeiras få naturlige strender. Stort sett er det klippekyst på Madeira, men mellom Funchal og fiskerlandsbyen Câmara de Lobos finnes en lang strand, med delvis rullestein og delvis svart sand. Fra Lido, hvor Solia-kontoret ligger, var det et par kilometer å gå til stranda ved navn Praia Formosa – langs en fin strandpromenade;

IMG_2523

Ida var med og gikk et stykke, før hun valgte å ta taxi den siste strekningen. Selv trosset jeg varmen og gikk også den siste biten fram til stranda. Det er noe med det å få med seg de opplevelsene man kan, og da er «apostlenes hester» det mest velegnete framkomstmiddelet. Blant annet var jeg glad for å få oppleve dette utsynet fra et høyereliggende parti av strandpromenaden;

IMG_2529

Og igjen var det rikelig med vakre blomster og busker å glede seg over;

IMG_2533

Etterhvert nådde jeg et punkt med flott utsikt over Praia Formosa – og i bakgrunnen Câmara de Lobos;

IMG_2534

Herfra gikk promenaden over i trapper, som i sin tur endte i en tunnell – som også var en opplevelse i seg selv. En grovt uthugget og kunstig opplyst tunnell som svingte seg gjennom en klippe. Et stykke inne i tunnellen ble plutselig bølgeslagene fra sjøen veldig hørbare, noe som skyldtes et hull i tunnellveggen med utsyn til en liten grotte der bølgene slo inn;

IMG_2536

Etter ytterligere noen meters tunnell-gange kom jeg omsider ut på stranda – i den enden som er rullestein-preget;

IMG_2538

Jeg fortsatte til den andre enden av stranda, der det er svart sand, og tilbragte noen timer med sol og bading sammen med Ida. Men så nær fiskerlandsbyen Câmara de Lobos som jeg var, hadde jeg lyst til også å gå bort dit.  Dermed ble det enda en vandring – igjen langs strandpromenaden som fortsatte videre til Câmara de Lobos, dels på påler langs klippekysten. Femten-tyve minutter tok det å gå hver vei, og igjen ble kameraet flittig brukt;

På vei ut fra Praia Formosa i retning Câmara de Lobos

På vei ut fra Praia Formosa i retning Câmara de Lobos

Utsikt til Câmara de Lobos og klippen Cabo Girão

Utsikt til Câmara de Lobos og klippen Cabo Girão

På ulike nettsteder kan man lese at klippen Cabo Girão med sine 589 m.o.h. er Europas eller sågar verdens nest høyeste havklippe. Men på den engelske Wikipedia-siden pekes det på at det finnes flere høyere klipper i Europa, blant annet norske Preikestolen (604 m.o.h.). Uansett – Cabo Girão var et mektig syn!

IMG_2566

Forrevne klipper, hav og himmel

Sovende katter ved promenaden inn mot Câmara de Lobos

Sovende katter ved promenaden inn mot Câmara de Lobos

Fiskerhavna, Câmara de Lobos

Fiskerhavna, Câmara de Lobos

Nymalte hus i utkanten av Câmara de Lobos

Nymalte hus i utkanten av Câmara de Lobos

Landsbyen Câmara de Lobos

Landsbyen Câmara de Lobos

Her på høydedraget utenfor landsbyen stoppet min vandring mot Câmara de Lobos. Nærmer utforsking av landsbyen får jeg ha til gode til et eventuelt senere Madeira-besøk. Og det var på høy tid at jeg snudde, for da jeg kom tilbake til Praia Formosa kjente jeg at jeg var blitt utrolig sårbeint – etter mange kilometers vandring på asfalt og annet hard underlag, iført sandaler med relativt tynn såle. Og med tre skikkelige vannblemmer under føttene var det vel heller ikke så rart at jeg følte meg sårbeint.

Hvordan vi kom oss «hjem» fra Praia Formosa? Med taxi – denne gangen hadde jeg ikke noe valg 🙂

Dag 5

Dette var dagen for vår levadavandring nummer to. Nå skulle vi ikke gå alene, men delta på en organisert tur med guide, denne gang på Madeiras vestre del. Selskapet som arrangerte turen hentet oss med minibuss på hotellet, og etter vel en times kjøretur ankom vi et hotell med en tilliggende kafé oppe i fjellet;

IMG_2598

Etter en kort stopp her, kjørte vi noen hundre meter tilbake langs veien vi hadde kommet – til startpunktet for levadavandringen. Mens vår første levadatur gikk i ca 300 meters høyde, startet denne turen i over 1200 meters høyde. Ved startpunktet var vi på sørsiden av Madeira, men etter kort tids vandring kom vi over på nordsiden. Det var fascinerende å se hvor forskjellig naturen var på den nedbørsrike nordsiden kontra den nedbørsfattige sørsiden. Andre vekster dominerte og landskapet vi hadde foran oss var preget av åssider med jevn og tett vegetasjon. Det var heller ingen landbruksområder å se fra der vi gikk.

IMG_2602

En av fordelene med å gå med guide, var at vi lærte mye om levadaene – for eksempel at hver levada har sin egen «oppsynsmann» (på engelsk levada keeper). Oppsynsmannens oppgave er blant annet å foreta jevnlig rensk av levadaen slik at den ikke fylles opp av blader fra trærne eller annet rusk og rask. Det er også oppsynsmannen som gjennom et slags slusesystem styrer vannet ned til de ulike gårdsbrukene – slik at hver enkelt bonde får tilgang på vann til avlingene for eksempel en time hver dag – den ene etter den andre.

Stort sett var det ganske flatt der vi fulgte levadaene (vi gikk langs totalt tre stykker i løpet av denne turen), men ett sted opplevde vi at levadaen utgjorde et stryk;

IMG_2613

Når jeg sier at det stort sett var flatt der vi gikk, var dette fordi vi gikk langsmed fjellsiden, nærmest på en «hylle». På vår ene side var det bratt oppover, på den andre bratt nedover – og på et par korte strekninger var det ganske «luftig». Vi fikk beskjed av guiden om ikke å fotografere mens vi gikk, da man kunne risikere å trå feil – og gjorde man det på feil sted ville det ikke være til å spøke med.

IMG_2621

Blant vekstene vi så underveis var denne, som kunne minne om bringebær;

IMG_2617

… og denne, som i følge guiden faktisk var en blåbærplante, som på Madeira vokser mannshøy og vel så det;

IMG_2620

Turen vi gikk ble kalt «The ponds of Madeira». Dammene var konsentrert i et lite område der vi spiste lunsj. Ovenfor dammene fantes en liten foss – som ikke var så veldig imponerende i norsk målestokk, men dog. (Jeg fikk dessverre ikke noe godt bilde av fossen.)

IMG_2624

På vei tilbake fra dammene gikk vi først et lite stykke langs samme levada som før lunsj, før vi tok av og fulgt en liten sti oppover fjellsiden til vi nådde et nytt platå med en annen levada – som for øvrig er den eldste på Madeira;

IMG_2635

Som nevnt innledningsvis er det en del kunnskap å hente ved å gå med guide. Hvis jeg skal nevne noen ulemper, må det være at gruppa vi gikk med var vel stor – hele 23 personer, hvorav de fleste var fransktalende. Vår guide skulle altså dekke to språk – engelsk og fransk (en annen gruppe gikk med tysktalende guide). Dermed ble det ganske lange stopp hver gang guiden skulle forklare ting, først på fransk og så på engelsk (eller omvendt). Men for all del; guiden var både kunnskapsrik og språkmektig. Og takket være denne organiserte turen på ca ti kilometer,  fikk vi sett en del av Madeira som nok ellers ville vært relativt vanskelig tilgjengelig for oss.

IMG_2636

IMG_2644

Read Full Post »

Older Posts »