Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for oktober, 2012

Om det er en ting jeg har savnet denne høsten, er det en treningstur på sykkel. Etter Grenserittet i begynnelsen av august ble det mer løping enn sykling med tanke på Oslo Maraton, og etter maraton-løpet har det bare ikke passet seg sånn – før nå sist lørdag. Derfor var det med en kriblende følelse av forventning jeg tok fram min Marin Nail Trail (høyt rangert blant mine kjæreste eiendeler), sjekket at det var nok luft i dekkene, smurte kjedet og la i vei.

IMG_5979_dok

Ferden gikk først på asfalt til Ski og videre til Langhus, deretter på sti gjennom skogen fra Langhus stasjon til Vevelstad, hvorpå fulgte en ny asfaltstrekning på gang-/sykkelvei i retning Siggerud. Et par kilometer før Siggerud tok jeg av vestover mot den gamle husmannsplassen Kloppa, en idyllisk plass ved tjernet Assuren. På Kloppa er det satt opp benker, bord, gapahuk – og badebrygge! Men noe bad fristet definitivt ikke i lørdagens kjølige høstvær.

Forbilledlig skilting av sykkelveier i Ski kommune

Forbilledlig skilting av sykkelveier i Ski kommune

Sykkelveien forbi Kloppa

Sykkelveien forbi Kloppa

Rett etter Kloppa fulgte en av turens lengste og bratteste motbakker, der jeg forgjeves prøvde å ta igjen en mann som gikk stavgang. Men den gang ei – mannen holdt god fart og først da han stoppet for en pause helt på toppen, kunne jeg rulle forbi – etter å ha hilst selvfølgelig. Ellers traff jeg på overraskende mange syklister på turen, så det er tydelig at mange strekker sykkelsesongen godt utover høsten, og kanskje vinteren også for alt jeg vet. Etter å ha krysset gangbru over E6, bar det inn i Oppegård kommune – først til Fløisbonn og derfra sørover langs lysløypetraséen gjennom skogen til Greverud. Denne strekningen går på fin gruset turvei. Med andre ord ingen teknisk krevende trasé, men med lang tid siden forrige sykkeltur var det i grunnen helt greit.

Lysløypa Fløisbonn - Greverud

Lysløypa Fløisbonn – Greverud

Fra enden av lysløypa fulgte en strekning på asfalt, forbi Oppegård stasjon og gjennom et boligområde i retning Nøstvedtmarka. Her, i nordenden av Nøstvedtmarka møtes kommunene Ski, Ås og Oppegård. Turveien jeg fulgte herfra ligger i Ås kommune og følger den gamle Fredrikshaldske Kongevei.

Godt skiltet i Nøstvedtmarka også

Godt skiltet i Nøstvedtmarka også

I Nøstvedtmarka er det flere sykkelveier og stier å følge, og jeg valgte etterhvert stien opp til Nordre Stuene. Der ligger blant annet den nye speiderhytta som er serveringssted i vinterhalvåret (gjenoppbygd etter at den gamle speiderhytta brant ned til grunnen for få år siden). Opp bakken til Stuene hoppet jeg av sykkelen og gikk, for denne stistrekningen er både bratt og teknisk krevende (mye stein). Det er lenge mellom hver gang jeg greier å sykle hele veien opp her selv om jeg prøver. En forutsetning for å greie det er i alle fall mer «sykkel-musklatur» i beina enn jeg er i besittelse av akkurat nå.

Nordre Stuene

Nordre Stuene

Det var helt nydelig å komme opp til Nordre Stuene denne lørdagsettermiddagen. Stuene ligger relativt høyt i terrenget, omringet av dyrka mark og eng, og her slapp sola ordentlig til i motsetning til inne i skogen. Jeg satte meg på en benk og nøt den smule varmen (2-3 grader i skyggen, kanskje 10-12 i solveggen?) før jeg igjen satte meg på sykkelen. Den siste biten fra Stuene og hjem (ca 3 km) valgte jeg stisykling i stedet for vei. Dette er en strekning som ikke er veldig teknisk utfordrende, men som i det minste gir et snev av terrengfølelse.

Stiparti i Nøstvedtmarka

Stiparti i Nøstvedtmarka

Ca 27 km ble tilbakelagt på sykkel denne lørdags ettermiddagen. Ingen langtur akkurat, men definitivt en «opptur» – endelig å komme seg på sykkelen igjen:) Og heldig at jeg hadde barmark, selv om den stedvis var ganske frossen! I skrivende stund, to dager etter sykkelturen, har jeg nettopp gjennomført høstens første løpetur på snø, så forholdene skifter fort. Men det er det som er så herlig med dette landet her nord – ingen dager er like:)

Read Full Post »

Fredag ettermiddag og ferdig på jobb. Strålende høstvær, og «jentekveld» på hytte på Saltnes i vente. Hva er vel bedre da, enn å kjøre til Saltholmen, parkere bilen og bruke tiden langs strendene på Saltholmen og Saltnes fram til sola går ned. Som tenkt, så gjort. Og for en ettermiddagstur det ble! På Saltholmen var det så vakkert at jeg hadde vanskelig for å rive meg løs. Svabergene var regelrett gyldne der de lå badet i sol, og konturene i berget fremsto på en måte jeg aldri har sett her tidligere. Men så har jeg aldri vært her om høsten før heller, bare om sommeren. Og den klare lufta og det skarpe lyset denne ettermiddagen gjorde nok den visuelle opplevelsen ekstra sterk.

IMG_5942_dok

En annen forskjell fra sommerbesøkene hit, var at stedet nå var nesten folketomt. Bare et par turgåere krysset over svabergene den tiden jeg var her – i sterk kontrast til det yrende folkelivet man gjerne opplever i badesesongen. Og det var så stille. Den eneste lyden som var å høre, med unntak av en båtmotor i ny og ne, var bruset fra de svake dønningene som slo mot land.

IMG_5948_dok

Det er bare ikke til å komme ifra; det er en egen landskapsdynamikk der hvor hav og land møtes – ikke minst et helt eget fargespill. På dager som dette er det bare usigelig vakkert.

IMG_5950_dok

IMG_5945_dok

Omsider forlot jeg Saltholmen og vandret videre nordover langs strender og svaberg. Det ligger mange hytter langs sjøen her, men det er fullt mulig å gå mellom dem og vannet. Råde kommune har sogar skiltet ruten med «Gjennomgang tillatt. Vis hensyn!»

IMG_5955_dok

Etterhvert som jeg ruslet nordover og nøt omgivelsene, nærmet solnedgangen seg. Og dette skulle vise seg å bli et nytt høydepunkt på turen. Jeg kan ikke huske sist jeg har stått slik på et svaberg og betraktet en solnedgang fra sola «berører» havoverflaten til den forsvinner helt ned bak horisonten. Enda lenger ble jeg stående der, etterhvert småfrossen, men samtidig så til de grader fascinert av skyene som plutselig dukket opp «fra intet» og gled som rødglødende skulpturer over himmelen.

IMG_5962_dok

IMG_5967_dok

IMG_5969_dok

Da jeg til slutt beveget meg videre, var veien kort til Rubingen camping, hvor jeg kom inn på Kyststien som her går litt innenfor strandsonen, delvis gjennom bebyggelse. Jeg fulgte Kyststien tilbake til Saltholmen mens det gradvis mørknet rundt meg, hentet bilen og kjørte de få kilometerne til hytta hvor jeg sluttet meg til min kjære venninne-gjeng. Ett vakkert minne rikere – fra en av av Østfolds mange naturperler:)

IMG_5975_dok

Read Full Post »

I helgen bar det til fjells igjen, denne gang til Imingfjell i Nore og Uvdal kommune. Ankom fredag kveld til vinterlige forhold; oppholdsvær og helt vindstille, men kjølig og flere centimeter snø på bakken. Lørdagen opprant på sin side med gråvær, tåke og et par plussgrader.

Hytteutsikt lørdag

Hytteutsikt lørdag

Men når man er en gjeng turglade venninner på hyttetur, lar man seg ikke stoppe av dårlig vær. Etter en lang og god frokost la vi i godt humør ut på vandring i tåkehavet. Den våte snøen gjorde det for tungt å bevege seg til fots i terrenget, og veivalget ga seg dermed mer eller mindre av seg selv. I vel en time fulgte vi veien på nordsiden av Sønstevatn i retning vestover, før vi etter en kort kjeks- og drikkepause snudde og gikk samme vei tilbake.  Det var tungt nok å gå  innover, i smale hjulspor på ubrøyta vei, men enda tyngre tilbake. Da fikk vi vinden midt imot, og i tillegg begynte det å regne. Likevel; etter lunsj på hytta la vi ut på nok en tur – langs den samme veien, men i retning østover denne gangen. Regnet ga seg etterhvert, og da vi igjen kom tilbake til hytta, la vi merke til et fantastisk lys over Sønstevatn. Selv ble jeg stående utenfor hytta en ti minutters tid og betrakte skyene, som fór raskt over himmelen, og fjellene på den andre siden av vannet som endret karakter etterhvert som lyset skiftet. I noen korte øyeblikk sprakk skydekket opp og blottla et stort felt med blå himmel, men snart dro det seg til igjen.

IMG_5895_dok

IMG_5896_dok

Søndag morgen våknet vi til en langt lettere værtype, med gradvis oppklarning og etterhvert sol og flere plussgrader.

Hytteutsikt søndag

Hytteutsikt søndag

Ny tur denne dagen, fortsatt langs vei. Nå gikk vi til demningen i østenden av Sønstevatn, krysset denne og fortsatt videre sørøstover langs veien som går i retning Småroi. Fint å få en tur langs denne siden av Sønstevatn, ikke minst for å få et nytt perspektiv på fjellene som omga oss. Herfra hadde vi panoramautsikt til Imingfjell og fjellheimen videre vestover.

IMG_5906_dok

Mye av snøen tinte i den relativt høye temperaturen denne dagen, og det sildret og rant livlig i bekkene vi passerte. Man kunne nesten la seg lure til å tro at det var vår. Men nå meldes det om kaldere vær framover, så da er det nok mer sannsynlig at fjellene snart kles i heldekkende hvitt.

Read Full Post »

De to foregående dagene tilbragte jeg på hotell, i forbindelse med jobben. Det ble to dager med rikelig med god mat – og en del stillesitting, som igjen avstedkom behov for bevegelse. Behovet ble ikke mindre av at jeg er med på en skritteller-konkurranse på jobben (dytt.no). Da blir det jo så synlig (på skrittelleren) når man sitter mye stille! Anbefalt skritt-mengde per dag er minimum ti tusen, og på mandag kom jeg ikke opp i halvparten. Dermed fant jeg ut at dagen i går måtte starte med en kjapp liten tur før frokost. I tyve minutter vandret jeg rundt i boligområder på Jeløya, i lett regn som tiltok i styrke da jeg nærmet meg hotellet igjen. Flaks at regnet ikke økte på tidligere, så slapp jeg å bli altfor våt. Da jeg begynte å gå var det stummende mørkt, mens det begynte å lysne for alvor innen jeg avsluttet turen. En fin måte å våkne på, en fin måte å møte dagen på:)

Hotell Refsnes Gods i grålysningen

Hotell Refsnes Gods i grålysningen

Vel hjemme i går ettermiddag viste skrittelleren at aktivitetsnivået denne dagen ikke hadde vært imponerende høyt, morgenturen til tross. Det hadde vært fristende å avslutte dagen med en løpetur, men denne uka har jeg selvpålagt løpeforbud. Jeg lot ikke mitt kranglete høyrekne hindre meg fra å delta i Fredrikstadmarka Rundt sist søndag, og 20 km terrengløp gjorde ikke akkurat underverker for kneet.

Alternativet til løpetur ble enda en gåtur. I regnvær. Og nå regnet det ikke akkurat lett. Dermed ble det på med støvler og regntøy fra topp til tå. Mørke og silregn; ikke drømmeforhold, vil nok mange tenke. Men jeg liker faktisk slike mørke regntunge høstkvelder. Det er oppfriskende og samtidig noe meditativt ved å gå i slikt vedvarende regnvær. Etter tilbakelagt kveldstur på tre kvarter, viste også skrittelleren langt hyggeligere tall – godt over den magiske grensen på ti tusen.

Kunsten å nyte regnvær dreier seg til syvende og sist om å forsere «dørstokk-mila». Når det er gjort, er det bare å komme seg av gårde i regnet – og nyte:)

Read Full Post »

Endelig; denne ettermiddagen hadde jeg mulighet til å rekke en løpetur etter jobb, før sola gikk ned. Jeg så virkelig fram til å ta en av mine faste runder i Nøstvedtmarka – «min egen mark», attpåtil i strålende høstvær. Når jeg går ut døra hjemme har jeg bare et par hundre meter på asfalt før jeg er ute i skogen, og fortrøstningsfullt la jeg i vei klokka halv seks i ettermiddag. Men allerede etter noen skritt var det slutt på løpingen. Jeg har hatt trøbbel med kneet etter en løpetur mandag, men som jeg ikke hadde kjent noe til i dag – dvs før jeg begynte å løpe. Da det sjelden er noen god ide å «løpe gjennom smerten», innså jeg fort at jeg måtte stå over løpingen. Så da var det bare å ta en kjapp vurdering: Hvordan skulle jeg nå bruke den dyrebare timen før det ble mørkt? Etter å ha forkastet alternativene «sløve på sofaen» (lite å oppleve der) og «sykle» (ikke tid til å skifte til sykkelbekledning), falt valget på stavgang. Det har jeg brukt som alternativ trening i noen år, i skadeperioder eller for i blant å styrke andre muskelgrupper enn dem som sitter i beina. Og stavgang har faktisk blitt morsommere etter at jeg på en ferietur i Sverige i sommer kom over spesialstavene BungyPump – «svensk uppfinning med världspatent».

Effektive svenske gåstaver

Effektive svenske gåstaver

BungyPump-stavene er ganske annerledes enn andre gåstaver. De har en utforming som minner om dempegaflene på en sykkel, og for hvert armtak gir de en motstand på 6 kilo. Økt treningseffekt i forhold til andre staver altså. Og effektivt er det – særlig i motbakker. Jeg har tidligere prøvd å løpe med dem opp bratte bakker, og da går pulsen raskt «rett i været». Men i dag ble det altså stavgang uten innslag av løping. Bonusen var uansett en time i skogen – i frisk fin høstluft. Og det var flere enn meg som hadde tatt seg en ettermiddagstur i finværet. Ett sted passerte jeg en familie som hadde tent bål på en åpen plass i skumringen – riktig stemningsfullt var det. Ellers traff jeg på hundeluftere, trimmere, ei jente til hest og ei løpende dame. Misunte løpedamen et kort øyeblikk, men BungyPump-turen var et helt greit alternativ.

Enkelte steder i skogen der sola ikke hadde sluppet til i løpet av dagen, var bakken fortsatt frossen etter nattefrosten sist natt. Måtte det bare bære bud om en passe kald vinter med rikelig med snø – det hadde vært noe! Skigåing er jo skånsomt for knærne, må vite:)

Read Full Post »

Som antydet i forrige innlegg, ble det en ettermiddagstur også på lørdag. Denne turen gikk til Gammeldalen øst i Tynset kommune. Den delen av Gammeldalen vi besøkte, ligger ved foten av Veslkletten og Storkletten, som vises på bildet nedenfor. Grensen mellom Tynset og Tolga går langs toppen av dette fjellpartiet.

Veslkletten og Storkletten

Veslkletten og Storkletten

Turen innover i Gammeldalen gikk i et særdeles fascinerende landskap. Gammeldalen er kjent for høye og lange eskere (grusrygger) som ble dannet under siste istid, og området er vernet som naturreservat. Mens turen til Bratthøa tidligere på dagen var en tur med vidt utsyn og lange siktlinjer, ble dette en tur med blikket rettet mot detaljene i naturen som omga oss. Og tempoet ble deretter; definitivt rolig.

På vei ned i labyrinten av ganger mellom eskerne

På vei ned i labyrinten av ganger mellom eskerne

En ting vi merket oss mens vi vandret rundt i dette særegne området, var stillheten. I en times tid var det ikke en lyd å høre, før stillheten plutselig ble brutt av skudd ikke så veldig langt unna. Men sånn er det, når det er jakttid. Vi hadde uansett fått en uforglemmelig ettermiddagstur. Og med det lar jeg bildene tale for seg…

IMG_5808_dok

IMG_5833_dok

IMG_5819_dok

Storkletten i kveldssol

Storkletten i kveldssol

Read Full Post »

Etter en aktiv start på uka; løpetrening på mandag, intervaller på tirsdag og svømming på onsdag – fulgte torsdag og fredag med litt for mye stillesitting, blant annet i bil. Men fredag ettermiddag kom det i alle fall noe godt ut av bilkjøringen, ettersom den bragte meg og min mann – opprinnelig tynseting – til nettopp Tynset. Med denne vakre bygda i Nord-Østerdalen som utgangspunkt er turmulighetene nærmeste ubegrensede, og i går utnyttet vi det til fulle.

Kald oktobermorgen på Tynset

Kald oktobermorgen på Tynset

Dagen startet kjølig, med hele 7 minusgrader da vi sto opp. Da vi la ut på tur et par timer senere, hadde temperaturen steget til 2-3 minusgrader, morgentåka hadde lettet og sola skinte fra en klar blå himmel. Målet for dagen var Bratthøa, et toppunkt 1010 m.o.h. på Grønfjellet. Vi startet like utenfor Tynset sentrum, ca 500 m.o.h., og fulgte Skardløypa oppover. Jevnt godt tempo fra start sikret god trimeffekt i motbakkene. Rask gange var måten å holde varmen på også, i nordvendte bakker der sola ikke helt slapp til gjennom trekronene.

Skardløypa - bred og fin sti

Skardløypa – bred og fin sti

Ved Storskardet er det et stikryss, og her tok vi den T-merkede stien østover i retning Bratthøa (som det ikke var skiltet spesielt til).

Storskardet 752 moh

Storskardet 752 moh

Gradvis gled fjellskogen over i bjørkebeltet, og med åpnere terreng fikk vi stadig mer glede av sola. Da vi nådde snaufjellet varmet den riktig godt, men etterhvert som vi nærmet oss toppen av Bratthøa tiltok vinden (selv om den aldri ble sterk) og ved varden på toppen var det ganske kjølig. Men for en klar luft og for en utsikt – helt fantastisk! Utsikt mot blant annet Finstadhøa og fjellene videre østover, mot Elgpiggen i sørøst og mot Tronfjell i vest. Og rett nord for Tronfjell kunne vi i det fjerne skimte snødekte fjelltopper i Rondane.

Bratthøa på Grønfjellet, med utsyn østover

Bratthøa på Grønfjellet, med utsyn østover

Også på Tronfjell var det et fint «melisdryss» på toppen. Alt i alt et enestående fargespill; sterke høstfarger i kontrast mot snøhvite topper.

Utsikt mot Tronfjell

Utsikt mot Tronfjell

På vei ned kunne vi nyte ytterligere en utsikt – den over Tynsetbygda. Flott det også! Det er noe eget med å være på snaufjellet og få det vide utsynet…

Utsikt over Tynset fra Grønfjellet

Utsikt over Tynset fra Grønfjellet

Etterhvert som vi beveget oss nedover, begynte det sakte men sikkert å skye over. Denne dagen var vi heldige med å være tidlig ute – i dobbel forstand; vi fikk sol på toppen, og vi rakk en tur til etter at denne var avsluttet! Men omtale av den får komme senere…

Read Full Post »

Older Posts »