Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘Gaupesteinmarka’

Endelig en klar og kald vinterdag! Åtte-ni kuldegrader, sol og en centimeter snø. Vel, det var kanskje å overdrive hva snødybden angår, men et lite dryss har det i alle fall kommet. I det hele tatt; en strålende dag for tur i Gaupesteinmarka!

Jeg har vært en rekke ganger i Gaupesteinmarka, men nå er det ett år siden sist. Mine første turer dit fant sted tidlig i barndommen; mine aller første «lange» skiturer var fra Kråkstad, hvor jeg bodde til jeg var åtte år, og inn til Gaupestein. Siden slutten på nitti-tallet har jeg igjen vært jevnlig i Gaupesteinmarka, i all hovedsak på Akershus-siden. I dag hadde jeg derfor en intensjon om å bevege meg mer i Østfold-delen av marka, som deles mellom kommunene Ski og Enebakk i Akershus og Hobøl i Østfold. Jeg startet fra parkeringsplassen ved Granerud skytebane (Kråkstad/Ski) og gikk først via Tyrigravåsen til Vientjern.

På vei mot Tyrigravåsen - og sola

På vei mot Tyrigravåsen – og sola

IMG_7724

Tyrigravåsen

Tyrigravåsen

Vientjern

Vientjern

Ved Vientjern var det helt fantastiske forhold i dag. En dame jeg traff der, bemerket at det var rene påskestemningen. Og det hadde hun helt rett i; dette var nok det nærmeste man kan komme påskestemning ved Vientjern i januar. Is på vannet var det også blitt – men sikker å ferdes på er den absolutt ikke! Jeg vil tro at det så sent som for et par dager siden var helt isfritt på dette vannet, så mildt som det har vært i flere uker nå.

Gjennom Vientjern går grensa mellom Ski og Hobøl, og med den også grensa mellom Akershus og Østfold. Fra Vientjern fulgte jeg en skogsbilvei langs kommune-/fylkesgrensa nordover et stykke, før jeg gikk østover mot Breimåsan og derfra nordøstover mot Gaupestein.

Breimåsan - skiløypetrase til høyre, blåmerket sti til venstre

Breimåsan – skiløypetrase til høyre, blåmerket sti til venstre

Når Breimåsan var passert, bar det inn i «indrefiléten» av Gaupesteinmarka – naturreservatet.

IMG_7738

Fra reservatgrensa fulgte jeg en smal blåmerket sti inn til Gaupestein. En tur i trolsk og litt «rufsete» terreng. Mye opp og ned og en sti som snodde seg hit og dit. Med litt enkel tilrettelegging innimellom, men bare der det var nødvendig for eksempel for å kunne forsere myrlendte partier eller krysse bekker. Herlig, vilt og vakkert!

IMG_7739

IMG_7740

IMG_7741

Og så, ganske plutselig, idet jeg nådde toppen av en bratt bakke – der lå Gaupestein. Jeg har jo vært der mange ganger før, men aldri kommet fra den kanten jeg gjorde nå – derfor kom den brått på, den mektige steinblokka.

Gaupestein

Gaupestein

Glimt av himmel over Gaupestein

Glimt av himmel over Gaupestein

Fra Gaupestein gikk jeg sørover mot Gaupesteinhytta. Stien lå stort sett i skygge, men etter hvert ble skogen litt åpnere og sola slapp til mellom trekronene.

IMG_7749

Jeg gikk ikke den siste bakken opp mot Gaupesteinhytta i dag, men tok av i retning Kråkstad igjen. Her gikk stien lenge langs kanten av en (eller flere) myr(er). Sola sto nå ganske lavt på himmelen, noe som ga et varmt lys der den slapp til over myrene. Vakkert og stemningsfullt.

IMG_7750

Da jeg igjen var tilbake ved Vientjern, var det så vidt jeg fikk med meg siste rest av sol over vannet. Samtidig gikk jeg tom for batteri på kameraet, så dermed var det bare å legge kameraet i sekken og ta fatt på den siste biten – raskeste vei tilbake til Granerud, det vil si langs skogsbilveien.

Vientjern - og turens siste bilde

Vientjern – og turens siste bilde

For en tur dette var – virkelig helt topp!

Reklamer

Read Full Post »

Jeg har vært i Gaupesteinmarka mange ganger før, men aldri i Gaupesteinmarka naturreservat. Det har sin naturlige forklaring, ettersom Gaupesteinmarka naturreservat er helt nyopprettet – vedtatt vernet 25. januar 2013, det vil si for to dager siden. For meg var dette en ekstra motivasjon for å legge dagens tur nettopp hit. Jeg har et spesielt forhold til dette området. Det var her jeg gikk mine første «lengre» turer på ski, helt tilbake på 60-tallet. Fram til 1970 bodde jeg på Kråkstad, og da var gjerne Gaupesteinmarka målet når vi (familien på fire) skulle på søndagstur, særlig vinterstid og med ski på bena.

I dag lot jeg imidlertid skiene stå hjemme, da jeg antok at det var for lite snø for skigåing selv om det hadde snødd litt det siste døgnet. Skiforeningens hjemmeside opplyste kun om «førefall» i Gaupesteinmarka. Jeg bestemte meg i stedet for å veksle på å løpe og gå gjennom marka. Skotøyet ble valgt deretter; dette var en fin anledning til å få prøvd ut mine nye Icebug orienteringssko. Nå løper ikke jeg orientering, men skoene har pigger – og det er et viktig poeng når det er vinterføre. Deilig å slippe brodder. I tillegg er Icebug-skoene (i alle fall denne modellen) lette med lav såle – egenskaper jeg liker, ikke minst når jeg løper i terrenget. Og disse skoene kombinert med gamasjer skulle vise seg å fungere svært så bra i nysnøen. Jeg holdt til og med varmen sånn noenlunde, men det var nok først og fremst takket være gode ullsokker.

Lett skodd, men jeg dro visst på noen isklumper etterhvert

Lett skodd, men jeg dro visst på noen isklumper etterhvert

For å komme meg til Gaupesteinmarka, satt jeg på med min mann (som valgte Østmarka-tur i dag) til Gjedsjø, der Skremmaveien tar av. Som navnet tilsier fører veien inn til Skremma, lengst nordvest i Gaupesteinmarka. Og fra Skremma bar det inn i skogen. Etter få minutter passerte jeg en familie på tur, og så; etter det hadde jeg Gaupesteinmarka helt for meg selv, kilometer etter kilometer. Det var vage antydninger av spor i snøen der jeg løp (og dels gikk), som viste at noen hadde gått der før siste snøfall, men i dag var jeg den første som tråkket innover fra denne kanten av marka.

For min egen del er det gjerne Gaupesteinmarka jeg oppsøker når jeg ønsker å oppleve noe genuint og villmarkspreget, uten å måtte reise alt for langt hjemmefra.  Det er som om det er noe eventyraktig ved denne skogen, kanskje spesielt i den nordlige delen av marka. Her er det i stor grad åser der furuskogen dominerer, i veksling med lavereliggende myrpartier. Og det er unge og gamle og døende trær i skjønn forening;

IMG_0852_dok

Og det er steinblokker;

IMG_0854_dok … og steile skrenter;

IMG_0857_dok

… og mektige isformasjoner;

IMG_0861_dok

Etterhvert nådde jeg den største steinblokka av alle i dette området – den kjempestore Gaupestein, som marka har fått sitt navn etter. Det begynte å snø like før jeg kom inn til Gaupestein i dag, og fotoforholdene var ikke de beste. I tillegg er er det trær rundt blokka som gjør det vanskelig å få tatt gode bilder av den – så det får holde med dette glimtet av en del av «kjempen»:

IMG_0868_dok

En kilometer før selve Gaupestein er det et løypekryss, der jeg støtte på skispor som kom opp vestfra. Og etterhvert skulle jeg treffe på flere løyper – og skiløpere. Det var altså noen som i motsetning til meg hadde satset på at det var skiføre, og det var det jo også tydeligvis – men helt trygg på å unngå riper under skiene kunne man neppe være i dag.

Gaupestein er også ei slags «treriksrøys»; her møtes kommunegrensene til Ski, Enebakk og Hobøl kommuner, og dermed også fylkesgrensene til Akershus og Østfold fylker. Fra Gaupestein er det en kilometer å gå inn til Gaupesteinhytta i Hobøl kommune, og jeg bestemte meg for å ta meg inn dit også – forstatt dels løpende, dels gående. Og dels stående, for når man kommer over motiver som dette, er det bare å stoppe opp og fiske fram kameraet;

IMG_0877_dok

IMG_0886_dok

Denne konserverte lyngen måtte jeg også forevige, og for å slippe valgets kvaler – her kommer alle mine tre varianter av dette motivet;

IMG_0883_dok

IMG_0884_dok

IMG_0885_dok

Omsider framme ved Gaupesteinhytta kunne jeg konstatere at den faktisk var åpen, noe jeg ikke hadde ventet, og jeg hadde derfor ikke med meg penger. Men jeg greide meg fint med mine medbrakte hjemmelagede honningkjeks med sjokoladetrekk – noen skikkelige energibomber – og vann!

Gaupesteinhytta

Gaupesteinhytta

Jeg løp/gikk tilbake først samme vei som jeg kom, til jeg hadde passert Gaupestein. Ved løypekrysset fulgte jeg skisporene vestover, da dette er korteste vei i retning Ski. Jeg løp forbi speiderhytta på Bjerkebekk og etterhvert ut på Oppsandveien. Etter noen kilometer langs vei begynte turen å bli lang nok, og jeg var glad for å kunne ringe en velvillig datter som tok bilen og plukket meg opp ved Ski Gamle Kirke. Jeg hadde nok tilbakelagt nærmere to mil i løpet av turen, så det var godt å få skyss de siste tre kilometerne hjem.

Jeg avslutter med et bilde av noen fantastiske kjuker som åpenbarte seg på et gammelt og tilsynelatende døende allé-tre som jeg løp forbi etter å ha kommet ut fra Gaupesteinmarka. Og treet var vertskap for mange flere enn de jeg har avbildet her;

IMG_0901_dok

Read Full Post »

Søndag – dagen etter maratondebuten – var for lengst blinket ut som «den store hviledagen». Vannblemme-tær og ømme lårmuskler innbød på ingen måte til fysiske utskeielser. Likevel dukket rastløsheten opp utpå formiddagen. Det hadde jo vært godt med en liten tur ut i det minste. Da kom jeg på at det var lenge siden sist jeg var ved Vientjern, og at turen fra Granerud i Kråkstad til Vientjern er akkurat passe kort og overkommelig for et par tunge maraton-bein.

Utstyrt med kamera, kanelboller og blåbærsaft (!) kjørte jeg til Granerud, parkerte bilen på p-plassen ved skytebanen og startet vandringen langs stien gjennom skogen. Dette var dagen for det helt rolige tempoet. Så lenge jeg holdt meg til det, var det behagelig å tråkke i vei innover. Terrenget her er småkupert og lett å gå i, med en sti som var relativt tørr det meste av veien.

Varden på Tyrigravåsen

Varden på Tyrigravåsen

På Tyrigravåsen passerte jeg varden og skiltet som Skautraver’n og Ski Historielag har slått opp, og som kan fortelle at stedet i sin tid var kjent som et utfartssted for folk fra Kråkstad. Særlig var det et populært sted for ungdom rundt forrige århundreskifte. Nå derimot, på denne septembersøndagen i 2012, var det knapt et menneske å se verken på Tyrigravåsen eller langs stien for øvrig. Tvert i mot var det på alle måter en stille dag i skogen. Deilig!

Vientjern i høstpalett

Vientjern i høstpalett

Vel framme ved Vientjern eksploderte høstfargene for alvor i mosemattene som brer seg delvis utover vannflaten. Riktig vakkert var det!

Stupebrett ved Vientjern

Stupebrett ved Vientjern

Det gamle stupebrettet er det nok ikke så mange som lar seg friste av på denne tiden av året:) Men å sette seg på en fjellknatt bak det og skue utover vannet; det føltes der og da som den aller beste måten å anvende en søndagsettermiddag på.

Løvskog ved husmannsplass

Løvskog ved husmannsplass

Tilbake til Granerud fulgte jeg grusveien i stedet for å gå stien. Det var fristende å ta en avstikker over den lille brua og videre langs stien på bildet, men jeg lot det være. Akkurat denne søndagen hadde jeg gått langt nok med de anslagsvis 4-5 kilometerne jeg hadde tilbakelagt. Så får det heller bli andre og lengre turer i Gaupesteinmarka en annen gang. Som skiltene på bildet nedenfor viser er mulighetene mange, enten man går, løper, sykler eller går på ski.

Granerud - innfallsport til Gaupesteinmarka

Granerud – innfallsport til Gaupesteinmarka

Read Full Post »