Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘Kongeveien’

For andre lørdag på rad sto jeg i dag tidlig opp for å kjøre min yngste datter til jobb klokka åtte. Forrige lørdag dro jeg deretter rett til svømmehallen og fikk en, til meg å være, rekordtidlig svømmeøkt. I dag var planen egentlig den samme, men så var det løpeturen da. Jeg hadde på en måte en løpetur «til gode» – nemlig den jeg droppet i går til fordel for kino-besøk. Slike dilemmaer løses best med «ja takk, begge deler». Dermed hoppet jeg rett i treningstøyet da jeg sto opp – og pakket bag med både svømmetøy og klesskift. Med bilen parkert ved svømmehallen la jeg så ut på løpetur ti over åtte – mens det ennå var ganske så mørkt.

Det siste døgnet har det endelig blitt litt kaldere og det har kommet noen få millimeter med snø. Det var utrolig deilig å være ute og løpe i noe som kjentes ut som vinterluft igjen. Jeg startet turen med å løpe langs gårdsveier over jordene opp mot Kongeveien. Ved Riis gård tok jeg turens første bilde – da var det akkurat blitt lyst nok til at det lot seg gjøre;

Videre gikk ferden forbi Nordby kirke;

IMG_3512

… og Nordby skole;

IMG_3515

… og Aschehoug gård;

IMG_3518

… før jeg etter å ha passert gjennom boligområdet Togrenda omsider kom til turstien gjennom skogen, som jeg så fulgte tilbake til Nordbytun og svømmehallen.

IMG_3520

IMG_3523

Siste etappe

Siste etappe

Så gjensto bare en god svømmeøkt. Som alltid på denne tiden av året, deltar Nordbytun svømmehall i en «Svøm langt»-kampanje. I år innebærer den at man etter svømte 10000 m (for voksne, kortere for barn) er med på trekning av tur til Kroatia. Ikke har jeg noe håp om å vinne, men jeg er likevel med. Det har for lengst blitt en tradisjon.

For øvrig leste jeg for noen dager siden en interessant artikkel om at det å sitte er like ille som å røyke. I så måte hadde jeg tre gode timer i dag fra klokka åtte til elleve, da jeg satte jeg meg i bilen for å kjøre hjem. Men så er det heller ikke løping og svømming jeg har vanskeligst for å motivere meg for. Husvask derimot… Etter å ha lest nevnte anti-sitte-artikkel, har jeg bestemt meg for å tenke på husvask som et helsefremmende tiltak – som hindrer meg i å «sette meg til». Så får vi se hvor lenge det hjelper 😉

Reklamer

Read Full Post »

Dette blogginnlegget skulle jeg egentlig ikke skrive. Jeg skrev et innlegg i går og hadde tenkt å la det bli med det denne helgen. Ikke skulle jeg på tur i dag heller – i alle fall ikke noen tur å skrive om. Min eneste plan for utendørs aktivitet var en kort joggetur for å teste kneet, etter å ikke ha løpt på to og en halv uke. Men før jeg kom så langt, kom sola – og med den tanken på å ta med fotoapparatet ut. Etter at jeg i høst «arvet» et hendig lite fotoapparat av datteren min, og ikke ha med det større og tyngre speilreflekskameraet for å få tatt bilder, er fotoapparat med på langt flere turer enn før. Og når jeg i tillegg var så heldig å få i julegave et drikkebelte med tilhørende etui som passer akkurat til det lille apparatet – ja, da er det jo såre enkelt også å ta det med på løpetur:)

Så dermed endte jeg løpende ute i sola, med drikkebelte uten drikke (skulle jo ikke løpe langt), men med fotoapparatet trygt plassert i det lille etuiet mot korsryggen. Etter 17 løpefrie dager var det helt nydelig å løpe igjen. Det er noe eget med løpesteget; etter å ha løpt «bestandig» er jeg rett og slett hektet på denne måten å bevege meg på. Det er befriende og det er berusende! Ingen tvil om at endorfinene har sin virkning på humør og velvære etter endt løpetur.

Målet for dagens tur var Melby, ca tre og en halv kilometer hjemmefra. Jeg hadde bestemt meg for å løpe dit, snu, og så gå tilbake av hensyn til kneet. Som tenkt så gjort – i alle fall nesten. Da jeg etter 20 minutter snudde ved Melby, bestemte jeg meg for å legge inn en liten omvei hjem, via Kongeveien og Nøstvedtmarka. Det ble heller ikke til at jeg bare gikk hjem. Noen løpestrekk ble lagt inn, dels av yr glede over å løpe igjen og dels for å holde varmen. Jeg var kledd for løpetur og dermed litt for dårlig kledd for gåtur, i alle fall når jeg fikk vinden imot meg på tilbakeveien. Men på tross av det ble det noen stopp også – for å ta bilder selvfølgelig.

Jeg blir visst aldri lei trær, som disse i kulturlandskapet ved Melby

Jeg blir visst aldri lei trær, som disse i kulturlandskapet ved Melby

Den restaurerte steinmuren på Ris gård er et vakkert syn

Den restaurerte steinmuren på Ris gård er et vakkert syn

Og så var det dette med blogginnlegget jeg egentlig ikke skulle skrive, da. Jeg hadde jo nesten som nyttårsforsett å blogge mindre, underforstått å gjøre mer av andre «fornuftige» ting. Men for en som ikke bare har løpt bestandig, men også  har elsket å skrive bestandig, er blogg-mediet en fantastisk ting. Ettersom jeg skriver om turer og utendørs trening er jeg naturlig nok mentalt i utendørs-sfæren når jeg blogger, for da gjenoppleves jo turen eller treningsøkten. Men i stadig økende grad skjer også det motsatte, det vil si at jeg er mentalt i blogg-sfæren når jeg er ute på tur. Da formes nærmest kommende blogg-innlegg i hodet. Stort sett blir mye annerledes når de skrives ut, men det er i alle fall en prosess som kommer i gang allerede mens jeg er ute. Og når den prosessen er i gang, er det vanskelig å holde seg selv igjen. Teksten bare «ned på papiret».

Og når innleggene kan suppleres med bilder, slik det er lagt til rette for på en blogg, blir formidlingsgleden enda større. Ikke er jeg noen god fotograf (selv om jeg veldig gjerne skulle vært det), men allikevel er det noe med det å kunne dele opplevelsene sine gjennom bilder. Dette gjør jeg altså nå på en blogg som ikke veldig mange leser. Og hvorfor skulle de det; de fleste har jo mer enn nok med sine egne tur- og treningsopplevelser. Men uavhengig av antall lesere er det en stor tilfredsstillelse å bruke blogg som kanal for å sette ord på noe som betyr mye for en selv, ledsaget av bilder som forsterker opplevelsen – i alle fall for fotografen selv.

Så nå tror jeg at jeg skal slutte å stille meg selv spørsmålet: Hvorfor i all verden blogger jeg?

Vakker himmel over Nøstvedtmarka i dag også

Vakker himmel over Nøstvedtmarka i dag også

Hundrevis av ganger har jeg passert under dette gamle treet uten å se opp - helt til i dag...

Hundrevis av ganger har jeg passert under dette gamle treet uten å se opp – helt til i dag…

P.S.  Når det gjelder hvordan kneet mitt har det etter dagens løpetur, prøver jeg å ikke kjenne så mye etter – enn så lenge.

Read Full Post »