Sykkelbonus!

Sist søndag var en sykkel-søndag. Jeg sier ikke det bare fordi jeg selv var ute og syklet, men fordi jeg observerte mange som syklet denne dagen. Uvanlig mange – til å være så sent som midt i november; treningssyklister, mosjonssyklister, tursyklister… Min egen fem mils sykkeltur var som ren bonus å regne, for egentlig hadde jeg satt bort sykkelen for vinteren – i alle fall mentalt. Det ble en flott runde i strålende høstvær og 5-6 plussgrader. En runde som bragte meg gjennom kulturlandskapet på Nordby, til Universtetet for miljø- og biovitenskap (UMB) og videre langs Gamle Mossevei til Vestby og det som i sin tid het «Hølen Kafé». Der tok jeg av mot Garder og Kroer, hvorfra ferden fortsatte via Holstad til Ski. Underveis la jeg inn noen fotostopp;

Andedammen, UMB

Garder kirke

Jordbrukslandskap ved Garder

Lange skygger…

Østensjøvannet v/ Holstad i svinnende november-lys

Noen hundre meter etter at bildet av Østensjøvannet ble tatt, punkterte jeg. Uten medbragt reserveslange og uten noen til å hente meg der og da, var det bare å trille sykkelen de siste 3-4 kilometerne hjem. Litt kjedelig, men jeg måtte jo bare prise meg lykkelig over at det skjedde såpass nær Ski. Og så fikk jeg rikelig tid til å nyte fargespillet på himmelen idet sola gikk ned;

I samme øyeblikk som mørket for alvor senket seg, kunne jeg endelig trille sykkelen inn i gården hjemme! Og dagen etter – da kom kuldegradene…

 

 

Read Full Post »

Du milde himmel!

De er fantastiske, disse august-kveldene! Ikke minst har de vært det gjennom den finværsuka vi har hatt nå. Torsdag dro jeg ut på sykkeltur for å nyte en av dem – og for om mulig å få stølheten fra Follotrim-løpet dagen før, ut av beina. Onsdagens Follotrim gikk av stabelen på Siggerud – i en seks kilometers kupert terrengløype (litt asfalt også riktignok) som kanskje er Follotrimmens hardeste? Tøff og morsom er den i alle fall!

På sykkelturen derimot, var det ikke meningen å ha det tøft i det hele tatt. En rolig og ikke altfor lang sykkeltur på lave gir, skulle det være – medbringende kamera for å kunne ta bilder hvis det skulle dukke opp noen motiver. Rolig ble det – og fotomotivene, de dukket opp – som alltid. Først ved Årungen, som jeg syklet langs vestsiden av;

Jeg skjønte det allerede her, på skyene som speilet seg i vannet, at dette kunne bli en kveld med fin solnedgang. Etterhvert som jeg nærmet meg Ås, ble fargene på himmelen stadig sterkere – til de nærmest «eksploderte» i gult og orange – i kontrast mot skyene som brått framsto mye mørkere enn de hadde vært tidligere på kvelden. Usigelig vakkert var det! Med mer avansert fotoutstyr kunne man helt sikkert gjort mer ut av dette enn det jeg kunne få til med mitt medbragte Ixus-kamera. Men jeg synes uansett dette ble brukbart;

Og ved UMB (Universitetet for miljø- og biovitenskap), måtte jeg stoppe for å forevige den flotte Urbygningen atter en gang – nå tronende under en kveldshimmel i rosa- og lillasjatteringer;

Jeg greide ikke å «gi slipp på» himmelen denne kvelden. Bildet nedenfor, som er tatt ved Holstad i Ås, holdt jeg på å slette med det samme jeg hadde tatt det. Heldigvis gjorde jeg ikke det, for da jeg fikk det inn på pc’en og fikk beskåret det både i høyden og bredden, ble det slett ikke så verst;

Siste fotostopp fant sted langs E18 mellom Holstad og Nygårdskrysset. Vestover så det slik ut;

Mens det så slik ut østover;

Kort oppsummert; en sykkeltur full av himmel-fascinasjon.

Read Full Post »

Inn for landing i Follo-landskapet

Det kan i blant være vanskelig å omstille seg – eller sagt med andre ord; vanskelig å «lande» i dagliglivet – etter en fin ferietur. Ofte går det litt tid før lengselen etter det som var, slipper taket. Selv har jeg det slik etter hver påske, når vi kommer hjem fra en uke på Tynset med daglige skiturer og jeg vet at det er mange måneder til neste skiopplevelse. Og slik hadde jeg det etter hjemkomst fra Madeira for halvannen uke siden.

På vei hjem fra Gardermoen ankomstkvelden var vi heldige og fikk med oss en flott solnedgang ved Oslo S;

Men dagen etter regnet det. Silregn – i time etter time. Det var da lengselen etter solfylte vandringer i frodig Madeira-natur, og etter lyset og fargene på Porto Santo, kom over meg med full styrke. Hele formiddagen gikk jeg «rundt meg selv» hjemme uten å få gjort noe særlig fornuftig utover å pakke ut av kofferten. Utålmodig ventet jeg på at det skulle slutte å regne – jeg, som i fjor høst skrev blogginnlegg om kunsten å nyte regnvær. Til slutt innså jeg at regnet kom til å vare en stund, og at det var like greit å komme ut på min tiltenkte sykkeltur – først som sist.

Dermed var det på med sykkelbekledning, sykkelsko, hjelm og sykkelbriller. Fram med sykkelen og rulle av gårde. Endelig! For jeg erfarte jo fort det jeg egentlig visste; regnvær er dårlig vær bare når man sitter inne og ser ut på det. Da jeg først satt på sykkelsetet, gjorde ikke regnet meg noe i det hele tatt. Faktisk ble det en veldig fin tur gjennom Follo-landskapet; gjennom deler av Ås og Frogn kommuner;

Parkanlegget ved UMB (Universitetet for miljø- og biovitenskap)

Solsikkeåker vest for Korsegården i Ås

Gulgrønn kornåker – snart moden

Frogn kirke passeres

Sykkelveien fra Årungen mot Vinterbro og Tusenfryd

Bunnefjorden en regnværsdag

Ved Bunnefjorden syklet jeg forbi Kiosken på Nesset, som har distriktets etter sigende største og beste soft-is. Og jammen sto det ikke 4-5 personer ved kiosken med hver sin soft-is i regnværet da jeg passerte. Det var da jeg tenkte at joda, det er fortsatt sommer i Norge! Og at Follo er et fint sted å være, selv når det regner. Og at jeg var priviligert som hadde mulighet til å dra på sykkeltur i dette området nettopp denne torsdagen i august – min nest siste feriedag. På en måte ble denne sykkelturen en mental «landing» her i hjemme-området mitt. Fra da av var ferieturene mine – til Berlin, langs Haldenvassdraget og til Koster, til Geilo og til Madeira og Porto Santo det de skal være; gode minner fra sommeren 2013.

Etter å ha passert Kiosken på Nesset (og motstått fristelsen til å stoppe og kjøpe soft-is, denne gangen) ga jeg meg Aschehoug-bakkene i vold for å komme opp til Nordby og derfra videre hjem. Og skiltet lyver ikke; Aschehoug-bakkene er bratte – og de er lange. Men nå var det helt greit. Lett til sinns, lett i kroppen – det henger sammen, det der, i alle fall til en viss grad 😉

Read Full Post »

Fra gråværstrim til solskinnssykling

Etter noen regnvåte helger på rad, begynte denne helgen i samme gate. Lørdagens lille treningsøkt var uansett tenkt lagt til svømmehallen, og da spiller jo været liten rolle. Men så var det turen til og fra, da (ca. 3,5 km hver vei). Det har alltid vært en leveregel for meg å gå framfor å kjøre bil på kortere strekninger – men etterlevelsen i praksis har nok variert en del. I det siste har jeg imidlertid skjerpet meg og det har nærmest blitt et mantra, dette: «La bilen stå. Gå!» Og det takket være den lille svarte dingsen som har fulgt meg fra jeg har stått opp til jeg har lagt meg, hver eneste dag i snart to måneder; skrittelleren! (Se tidligere innlegg).

Min skritteller

Skrittelleren har gjort meg enda mer bevisst på å ta beina fatt når jeg for eksempel skal til butikken, til stasjonen osv. Effekten er åpenbar; mer hverdagstrim og mindre «økologisk fotavtrykk» (anbefaler testen på myfootprint.org). Skritteller-aksjonen avsluttes denne helgen, og det gjorde ikke saken mindre klar: På med regntøy og ut og gå!

Da Vinci-brua en gråværsdag

Ingen store naturopplevelser å vise til fra turen til og fra Nordbytun svømmehall, men i det minste landlige omgivelser deler av veien, særlig etter kryssing av Da Vinci-brua over E18.

Stor var gleden da dagen i dag opprant med SOL! Temperaturen var på plussiden, og alt lå dermed til rette for en god og lang sykkeltur. Jeg regner med at det var årets siste, men til gjengjeld ble den nytt til fulle.

Klar for årets siste(?) sykkeltur

Turen gikk via Holstad og Kroer til Vestby, derfra forbi Pepperstad skog og ned til Hvitsten. Hvitsten er et lite sommerparadis ved Oslofjorden, men i dag framsto det også som et november-paradis.

Hvitsten badet i høstsol

Sommerlig novemberdag i parken, Hvitsten

Jeg hadde planlagt å stoppe i Hvitsten for å spise min medbragte niste, men etter en liten fotoseanse fant jeg det best å sykle videre. Nede ved sjøen var vinden såpass kald at det ikke fristet med noe lengre stopp her. Etter å ha forsert de skyggefulle bakkene opp fra Hvitsten i retning Drøbak, kom jeg opp på et platå hvor ettermiddagssola fortsatt slapp til. Her ble nista inntatt i en solvendt veiskjæring før jeg tråkket videre.

Gårdsallé i ettermiddagssol, øst for Hvitsten

Jeg fulgte etterhvert sykkelveien langs riksveg 152 til Ås, syklet gjennom UMB-parken og derfra korteste vei til Nordby og hjem. Ettersom jeg har mistet speedometeret på sykkelen, vet jeg ikke nøyaktig hvor lang turen ble, men nærmere tre timer på sykkelsetet (pluss pauser) ble det i alle fall.  En fin treningstur som så absolutt toppet denne helgen hva turopplevelser angår!

UMB med andedammen i forgrunnen

Jeg møtte for øvrig langt flere på rulleski enn på sykkel i dag – det sier vel noe om hvilken årstid dette egentlig er:)

Greide ikke å motstå trangen til å knipse solnedgangen i dag heller, selv om kameraet ikke var helt fokuseringsvillig…

Read Full Post »