For en turdag! Etter en lang løpetur i går, 17 kilometer med mye bakker (via Vassum/Årungen og Ås kirke), følte jeg i dag for å gå på tur. Og mens dagen i går var preget av regn og kraftig vind, bød dagen i dag på sol og en svak bris. Min mann og jeg var skjønt enige om at dette var dagen for topptur – og for Vangen-tur. Nå lyder det kanskje rart å snakke om topptur i Follo, men Tømmeråsen – det høyeste punktet i Ski kommune, 313 moh – byr i alle fall på noe av det nærmeste man kan komme toppfølelse her i distriktet.
Vi startet turen fra Krokhol, passerte gjennom golfbanen og tok inn på blåmerket sti. Her sto blåveisen i blomst – et vårtegn godt som noe!
I kontrast til blåveisblomstringen ble vi litt lenger oppe i terrenget møtt av islagt sti, men heldigvis bare over noen korte strekninger.
Etter et par kilometer passerte vi forbi idylliske Paddetjern. Her er det tilrettelagt bålplass og stedet er velegnet for telting – noe vi selv prøvde ut da barna var små. Det var folk ved bålplassen da vi kom forbi i dag også – både voksne og barn. Kanskje noen som hadde overnattet?
Fra Paddetjern er det ikke langt opp til den store steinblokka kalt Bjørneskallen – og navnet passer i grunnen bra (men det ser man bedre fra motsatt side av der bildet er tatt);
Etter ytterligere en kilometer eller vel så det, nådde vi fram til dagens delmål – Tømmeråsen. Det er av en eller annen (uforståelig) grunn mange år siden sist vi gikk akkurat hit, og det var flott å være her igjen. Utsiktspunktet på Tømmeråsen ligger på toppen av en bratt skrent, og det er fri sikt vestover; til Jonsknuten i Kongsberg, Blefjell, Gaustadtoppen, Norefjell – og Tryvann og Holmenkollbakken. Helt fantastisk på en mai-dag som denne å kunne stå her lengst øst i Ski kommune – og se snødekte vidder på Blefjell og Norefjell avtegne seg mot horisonten. Og ikke nok med det; her på «toppen» har også Ski kommuneskoger tilrettelagt med benker, stort kart og «bok-kasse». I kassa, godt innpakket i plast, ligger boka som turgåere kan skrive seg inn i. Når en bok er skrevet ut, erstattes den med en ny, og alle bøkene tas fortløpende vare på av «kommuneskogen». I tillegg har Lions vartet opp med en stor plate med inngraverte piler som angir retning og avstand til fjell og andre landemerker.
Mens vi sto på Tømmeråsen og nøt utsikten, kom en rovfugl flyvende over oss. Jeg er ikke helt sikker på hvilken det var, men mulig at det kan ha vært en fiskeørn. Den hadde i alle fall ganske lys underside. (Skjønner at jeg må terpe litt rovfuglkunnskap.) Men da vi etter hvert beveget oss videre østover fra Tømmeråsen og nådde det langstrakte tjernet Svartoren, traff vi på fugler som var enklere å artsbestemme. Og når jeg skriver traff på, så er det nesten bokstavelig ment. For hunnen i stokkandparet ved Svartoren var nesten for tam å regne, der hun uredd kom mot oss da vi nærmet oss vannkanten. Hun stoppet ikke før hun var rimelig nær oss, og lot seg villig fotografere;
Hannen var av det mer beskjedne slaget og holdt seg på vannet mens hunnen «sto fotomodell». Men til slutt gikk hun også lei og flakset ut på vannet der maken ventet;
Andre foto-objekter dukket også opp underveis, som denne kjuken ikke langt fra Skjelbreia;
Ikke lenge før vi nådde Vangen passerte vi et tjern der isen faktisk lå fortsatt. Sen vår i år, det bør man kunne slå fast.
Men om våren er sen, var i alle fall dette en usedvanlig fin vårdag. Solen varmet godt, og fortsetter det slik kan det vel hende at våren brått «eksploderer» for fullt. Mange hadde tatt turen ut i marka i dag, det oppdaget vi da vi nærmet oss Vangen og gikk noen strekninger langs vei. Så lenge vi holdt oss på skogsstiene var det få mennesker å se. Men på Vangen, der var det folk og der var det, som alltid, hester;
På vei tilbake fra Vangen fikk vi en morsom opplevelse. Vi hadde allerede da vi gikk inn til Vangen observert 3-4 frosker i en liten dam, men da mer eller mindre skjult av gress langs kanten. Det var forresten knapt nok en dam, egentlig var det vel bare mye vann i grøfta langs veien. Da vi så kom forbi på vei tilbake – hva fikk vi se? Jo, hele 12 frosker som «vaket» i vannkanten. Tolv par froskeøyne, vendt samme vei (mot oss) – det var i grunnen litt av et syn. Da jeg skulle ta bilde av dem, var det flere som fant det lurest å forsvinne, men noen holdt stand – og særlig én;
Resten av turen – fra «froskedammen» til golfbanen på Krokhol, lar jeg illustrere med bildene nedenfor. Vi gikk en litt annen trasé tilbake; rødmerket sti og traktorvei fra Skjelbreia til Krokhol. Og om noen skulle være i tvil: Denne turen anbefales på det varmeste – enten man bare vil gå Krokhol-Tømmeråsen, eller som vi gjorde; hekte på noen kilometer ekstra for å komme helt til Vangen.
Og så må jeg bare nevne én ting til; sommerfuglene – som vi så flere av ved Skjelbreia. En av dem kunne jeg ikke navnet på – før jeg nå har tatt en rask nett-sjekk. Og navnet er sørgekåpe. Hvilken vakker sommerfugl; mørke vinger med et tydelig hvitt bånd nederst! Søk den opp på nettet, jeg har dessverre ikke bilder å varte opp med. Og fremfor alt – se etter den når du går i skogen; ifølge Wikipedia er det i skogområder den forekommer.
Legg igjen en kommentar