Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘Veslkletten’

Har man først meldt seg på et maratonløp, er man nødt til å trene. Det vil si løpe – og løpe – og løpe. Så også under denne høstferiens Tynset-opphold. Vi hadde bare én hel dag til rådighet der denne gangen, og det endte med at jeg utnyttet formiddagstimene denne fredagen til å løpe ukas langtur. Igjen ble det en kombinasjon av trening og tur. Fordelen med å løpe langt er jo nettopp at man får en følelse av å være på tur mens man trener. Jeg la inn både drikkestopp, sjokolade & rosiner-stopp og fotostopp underveis, og på den måten fikk jeg også noen kjærkomne pauser.

Etter å ha løpt Parkveien ut av Tynset sentrum fortsatte jeg oppover Brydalsveien. En litt tung start på turen ble det, for her møtte jeg motbakke etter motbakke. Men det visste jeg på forhånd, så akkurat det var jeg forberedt på. Det jeg ikke var like forberedt på, var den sterke motvinden som tidvis møtte meg. Der bakkene var brattest tok de av for vinden, og der skogen var tettest tok den av for vinden, men på et parti rundt Røsta hvor det er relativt flatt og åpent, føltes det som å møte en vegg. Gleden var derfor stor da jeg omsider nådde fram dit hvor Hobdseterveien tar av fra Brydalsveien, og jeg kunne skifte retning og løpe nordøstover i stedet for sydøstover.

Ved starten av Hobdseterveien

Ved starten av Hobdseterveien

Fint var det også å få litt avveksling fra asfalten. Herfra og innover til Gammeldalen er det grusvei, først opp noen bakker til det høyeste punktet nås på ca 820 moh, før det begynner å gå nedover igjen. På det høyestliggende partiet var jeg omgitt av fjellbjørk som hadde mistet alle bladene og som skapte en nesten trolsk stemning i gråværet;

IMG_2999

Selv om skydekket var tett, var sikten god, som her innover mot Veslkletten og Storkletten;

IMG_3004

Da jeg løp ned den siste bakken før veikrysset der jeg skulle ta til venstre mot Telneset, hørte jeg et langtrukket skrik fra en fugl. Og da jeg kom ned til krysset fikk jeg se fuglen – en svartspett! Den fløy et par ganger fra tre til tre i skogkanten før den forsvant videre inn i skogen og ut av syne. Det er lenge siden sist jeg så svartspett, så dette var gøy! Men noe bilde av den greide jeg ikke å få tatt. Da var det lettere å ta bilde av et av de fine skiltene i Gammeldalen; skilt står i alle fall stille!

IMG_3006

Fra det nære til det fjerne;

Utsyn til Veslkletten bakom fjellskogen

Utsyn til Veslkletten bakom fjellskogen

Jeg har alltid vært betatt av seterlandskap, av setervanger med gamle værbitte hus. Langs veien gjennom Gammeldalen passerte jeg flere;

IMG_3012

Selv om det nok har vært et mer aktivt seterliv her i tidligere tider enn det er nå, var det i det minste noen kuer å se underveis;

IMG_3014

Disse tre kuene var del av en langt større flokk med kuer og kalver som fattet stor interesse for meg der jeg kom forbi på veien. Men interessen varte ikke så lenge; snart var de igjen i gang med noe langt viktigere enn å glane på meg, nemlig å spise;

IMG_3023

Da jeg nærmet meg Telneset, passerte jeg først en foss som var godt synlig fra veien og kort tid etter hørte jeg lyden fra enda en. Jeg tok en liten avstikker fra veien – bare noen få meter ut i lyngen, og der kom jeg fram til et stup med god utsikt til elva Tela og det lille fossefallet.

IMG_3032

Det var et fantastisk elvelandskap jeg så utover her, med bratte fjellskrenter som omga elveløpet på begge sider. Herfra er det for øvrig ikke så langt igjen før Tela renner ut i Glomma.

IMG_3034

Da jeg nådde Telneset, la jeg inn en stopp og fikk i meg litt energi i form av rosiner og utblandet Powerade (blandet ut med vann hvis noen skulle lure…). På dette tidspunkt var en distanse tilsvarende en god halvmaraton tilbakelagt, og så langt syntes jeg turen hadde gått greit. Men fortsatt gjensto 10-11 kilometer langs asfaltert vei på østsiden av Glomma og jernbanen, så det var bare å komme seg videre.

Telneset

Telneset

Mila mellom Telneset og Tynset er ganske flat, men den føltes likevel ikke særlig lettløpt nå da jeg hadde et par mil i beina allerede. Vinden, som jeg hadde hatt i ryggen ned gjennom Gammeldalen, fikk jeg nå på skrått forfra. Dermed gikk det tidvis svært sakte, for her var det nok av åpne partier der vinden fikk godt tak.

Mil etter mil...

Mil etter mil…

Til slutt nådde jeg fram til Tynset, sliten men utrolig fornøyd. Årets hittil lengste (løpende) treningstur var tilbakelagt og treningsgrunnlaget for Frankfurt Marathon 27. oktober forhåpentligvis ytterligere forbedret.  Og på kjøpet hadde jeg fått rikelig med naturopplevelser. Absolutt en runde å anbefale! Vil man ikke løpe så langt kan man jo alltids sykle  🙂

Reklamer

Read Full Post »

Som antydet i forrige innlegg, ble det en ettermiddagstur også på lørdag. Denne turen gikk til Gammeldalen øst i Tynset kommune. Den delen av Gammeldalen vi besøkte, ligger ved foten av Veslkletten og Storkletten, som vises på bildet nedenfor. Grensen mellom Tynset og Tolga går langs toppen av dette fjellpartiet.

Veslkletten og Storkletten

Veslkletten og Storkletten

Turen innover i Gammeldalen gikk i et særdeles fascinerende landskap. Gammeldalen er kjent for høye og lange eskere (grusrygger) som ble dannet under siste istid, og området er vernet som naturreservat. Mens turen til Bratthøa tidligere på dagen var en tur med vidt utsyn og lange siktlinjer, ble dette en tur med blikket rettet mot detaljene i naturen som omga oss. Og tempoet ble deretter; definitivt rolig.

På vei ned i labyrinten av ganger mellom eskerne

På vei ned i labyrinten av ganger mellom eskerne

En ting vi merket oss mens vi vandret rundt i dette særegne området, var stillheten. I en times tid var det ikke en lyd å høre, før stillheten plutselig ble brutt av skudd ikke så veldig langt unna. Men sånn er det, når det er jakttid. Vi hadde uansett fått en uforglemmelig ettermiddagstur. Og med det lar jeg bildene tale for seg…

IMG_5808_dok

IMG_5833_dok

IMG_5819_dok

Storkletten i kveldssol

Storkletten i kveldssol

Read Full Post »