Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘Hvervenbukta’

Det er fredag kveld. En ny arbeidsuke er over og det er fristende å «flate ut» og bare slappe av. Men det er ikke det som er planen. Planen er tvert imot en sykkeltur i finværet. Likevel må jeg ta en skikkelig «pep-talk» med meg selv før jeg lar meg overbevise om at en sykkeltur er det jeg trenger akkurat denne kvelden. Vegringsmoduset holder stand også en stund etter at jeg har kommet meg på sykkelen. Ved et stikryss i Hebekkskogen stopper jeg opp – i tvil om jeg skal ta til venstre og sykle den planlagte, lengre turen, eller om jeg skal ta til høyre og sykle en alternativ, vesentlig kortere tur. Jeg blir stående og veie for og imot i sikkert ett minutt før valget omsider faller på den lengste turen. Og jeg skal ikke angre.

Jeg har ikke kommet stort lengre enn til Stuene i Nøstvedtmarka, når jeg plutselig ser noe bevege seg innimellom noen trær i kanten av turveien. Jeg sakker farten (det går svakt nedover akkurat her), og fram kommer det; rådyret. Det passerer turveien i et eneste elegant sprang. Jeg kan se at det er oppmerksom på meg. Det er noe med vaktsomheten det beveger seg med, måten det holder hodet på, blikket. Men for et flott syn! Til høyre for turveien er det en eng som dyret må krysse før det igjen kan komme i skjul av skogen. Vegetasjonen har vokst seg høy nå, men rådyret er så spenstig at for hvert sprang det tar hever dyrekroppen seg såpass at jeg får et godt glimt av den. Fantastisk!

Jeg sykler til Gjersjøen og er helt i starten av «etappe Gamle Mossevei» når jeg får øye på et par toppdykkere ute på vannet, ganske nær veien. Toppdykker er en så vakker fugl at jeg stopper opp for å ta dette paret nærmere i øyesyn. Men så rare de ser ut, akkurat disse to – som om de har noe på ryggen. Da får jeg se at det er nettopp det de har! På ryggen har de hver sin unge, som de svømmer rundt med. For ikke å forstyrre dem unødig, venter jeg med å ta fram kameraet til de er et stykke unna meg. Bildene blir deretter (jeg er bare utstyrt med et lite Canon Ixus), og egner seg ikke på blogg. Ta heller en titt på dette, som jeg fant på nettet og som viser tilsvarende situasjon – med tre unger på ryggen til og med. Det er visstnok helt vanlig dette, at toppdykkerne har ungene sine på ryggen til de er svømmedyktige. Men jeg har altså ikke sett det før. Jeg blir også vitne til at den ene ungen glir ned fra ryggen til mor eller far og blir liggende og duppe litt i vannet, før den igjen kravler seg opp på den trygge  «rygg-plassen». Dette var virkelig morsomt! Absolutt i kategorien uforglemmelige naturopplevelser.

Altså ingen bilder av rådyr eller toppdykker i dette blogginnlegget. Men bilder av landskap – som holder seg i ro – det kan jeg i det minste varte opp med. Her følger noen glimt fra resten av fredagens sykkeltur;

Gjersjøen

Gjersjøen

Tursti, Hvervenbukta

Tursti, Hvervenbukta

Sjøutsikt fra Hvervenbukta

Sjøutsikt fra Hvervenbukta

Holmlia og Hauketo er passert, nå videre langs Den Fredrikshaldske kongevei

Holmlia og Hauketo er passert, nå videre langs Den Fredrikshaldske kongevei

Glimt fra golfbanen, Greverud i Oppegård

Glimt fra golfbanen, Greverud i Oppegård

Lav kveldssol i det jeg nærmer meg Ski

Lav kveldssol i det jeg nærmer meg Ski

Reklamer

Read Full Post »

Endelig en sykkeltur! Det er lenge siden sist, men i går bød det seg omsider en anledning. Jeg kom meg ikke ut før klokka fem på ettermiddagen, men fortsatt sto sola høyt nok på himmelen til å gi den fargesprakende høstnaturen en gyllen glød. Som her, i Nøstvedtmarka;

IMG_3111

På vei gjennom Nøstvedtmarka måtte jeg forsere et par bratte og ganske lange bakker – og de knakk meg nesten helt. Riktignok har jeg løpt mye i det siste, men «sykkelmusklaturen» er nok ikke helt patent for tiden. Blant annet er det en bratt bakke på vei ut av Nøstvedtmarka ved grensen til Oppegård, og glad var jeg da jeg kunne bruke en stor flott eik ved siden av turveien som unnskylding for å stoppe noen meter før bakketoppen. For denne glødende trekrona måtte jeg jo bare ha et bilde av;

IMG_3113

Selv om det var fint i skogen i går, var det sjøen som var målet mitt for denne turen. Nærmere bestemt Hvervenbukta syd i Oslo. Jeg tenkte jeg måtte komme meg fram dit mens det ennå var lys nok til å forevige sol(nedgang) og sjø, så det var bare å trå på. Via Kongeveien syklet jeg til Kolbotn og derfra i retning Mastemyr og Hvervenbukta. Det er «år og dag» siden sist jeg syklet denne veien fra Kolbotn til Mastemyr – og her hadde det skjedd ting. På en del av strekningen var det anlagt rene autostradaen – for gående og syklende;

IMG_3118

Etter en stund bar det over på «ordinær» gang-/sykkelvei igjen, og det var i grunnen greit det også. Det ble et hyggelig gjensyn med den smale turveien gjennom skogen mellom Mastemyr hotell og Hvervenbukta, som jeg og resten av familien var flittige brukere av da vi i sin tid bodde på Kolbotn. Så omsider, framme ved Hvervenbukta;

IMG_3122

Også her var trær og busker et vakkert skue, selv om sola nå var i ferd med å gå ned for kvelden og ikke lenger lyste opp bladverket slik jeg opplevde tidligere på turen.

IMG_3128

IMG_3141

Til gjengjeld var utsikten over sjøen denne lørdagskvelden usedvanlig fin. Solnedgangen, gjenskinnet av lys på sjøen, stillheten. Jeg sto der og følte sterkt på at akkurat nå var jeg på rett sted til rett tid. Sikkert ikke uten grunn at jeg observerte flere personer utstyrt med kamera der ute ved bukta den korte tiden jeg var der.

IMG_3136

IMG_3142

IMG_3144

Det var nesten vanskelig å dra derfra, men det ville snart bli mørkt og jeg hadde tross alt halvannen mil på sykkel foran meg.  Så det var ikke annet å gjøre enn å si farvel til Hvervenbukta og sette nesa hjemover.

IMG_3146

Innen jeg kom hjem hadde det rukket å bli helt mørkt. Heldigvis kunne jeg sykle på gang-/sykkelvei de siste 5-6 kilometerne. Noen hundre meter hjemmefra stoppet jeg for et siste høststemningsfoto, godt hjulpet av gatelys og blitz;

IMG_3158

Det er bare å innse at det definitivt er slutt på lange lyse kvelder – for noen måneder framover.

Read Full Post »

Å gå langs sjøen er fint, også på en småkald januardag. Med denne erkjennelsen som utgangspunkt, gikk dagens lille utflukt til Hvervenbukta i Oslo, ikke langt fra grensen til Oppegård. Fra parkeringsplassen her går det en turvei rundt den såkalte Ljanskollen, og langs denne er det sjøutsikt mye av veien. Men i dag fulgte jeg ikke turveien fra start. For først å komme litt opp i høyden, gikk jeg i stedet oppover en sti som fører gjennom skogen og til toppen av Ljanskollen.

Men før jeg i det hele tatt kom ordentlig i gang med turen, lot jeg meg fascinere av en gammel allé som ligger i tilknytning til parkeringsplassen – med mer eller mindre hule trær i alle former og fasonger.

IMG_6262_dok

Og når jeg først var i gang med å fotografere trær, fortsatte jeg like godt med det på vei oppover;

IMG_6264_dok

IMG_6271_dok

IMG_6274_dok

Etterhvert nådde jeg toppen av Ljanskollen – og turen opp dit kan ikke akkurat kalles strabasiøs. Toppunktet er på 83 m.o.h, det vil si en på alle måter overkommelig «topptur». Ettersom det var overskyet, hadde jeg ikke forestilt meg at jeg skulle få se noe annet enn grå himmel fra toppen heller. Men der åpenbarte det seg jammen et fint glødende bånd over horisonten mot vest.

IMG_6276_dok

Jeg gikk ned fra kollen på vestiden – ned til den nevnte turveien. Den fulgte jeg så til Hvervenbukta, men med et par avstikkere ned mot sjøkanten. Det var så flott å stå der og skue utover den islagte Oslofjorden mot solnedgangsbåndet i vest. Og de åtte kuldegradene og det lille snølaget ga absolutt en god vinterfølelse. Det skal ikke mer snø til enn at «verden farges hvit», så lever vinteren opp til navnet sitt.

IMG_6288­_dok

IMG_6296_dok

IMG_6297_dok

IMG_6300_dok

Vel framme ved Hvervenbukta var det bare å registrere at det det lille huset med kafé og uteservering var behørig stengt for vinteren. Her har jeg mange vaffel-og-kaffe-besøk med familien å se tilbake på, men nå må jeg nok vente noen måneder før noe sånt kan la seg realisere igjen.

IMG_6301_dok

IMG_6302_dok

Det er forresten noe eget ved å besøke steder vinterstid som man vanligvis forbinder med sommer. Hvervenbukta har ikke endret seg mye siden sist jeg var der, men alt var likevel annerledes på en vinterdag som denne. Langt mer stille – selv om det var en del turgåere langs turveien, og en mer dempet visuell opplevelse nå når grønt var erstattet med hvitt. Egentlig var det like fint – bare på en annen måte:)

Det ble ingen lang tur, dette – så i stedet for å gå de siste par hundre meterne fra bukta til parkeringsplassen, valgt jeg å gjenta vandringen langs turveien, men nå i motsatt retning – og uten toppturen opp på Ljanskollen denne gang. Turen frister uansett til gjentakelse, for eksempel når jeg føler trang til litt «vidde-opplevelse». Enkelte likhetstrekk er det jo faktisk – mellom fjellvidder og en islagt fjord.

Read Full Post »