Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘Bysetermosen’

I skrivende stund daler snøen ned utenfor stuevinduet, noe som tilsier at også Østmarka akkurat nå kles i hvitt. Kanskje var gårsdagens tur fra Bysetermosen til Vangen årets siste på barmark? Eller barmark? Stiene var vekselsvis dekket av rim og blank is, og den opprinnelige planen datteren min og jeg hadde om å løpe inn til Vangen gjennom skogen, måtte vi fort glemme. I stedet ble det rolig (balanse)gange inn og rolig løping tilbake – da langs veien. Men fint var det der ute i skogen – og selv uten snø var det absolutt vinterlig, med kuldegrader og islagte vann.

Turstart fra Bysetermosen

Turstart fra Bysetermosen

Bysetermosen - fortsatt snøfri

Bysetermosen – fortsatt snøfri

Ikke løpeføre - i alle fall ikke uten pigger!

Ikke løpeføre – i alle fall ikke uten pigger!

Solglimt på høydedraget inn mot Vangen

Solglimt på høydedraget inn mot Vangen

Vangen; kanelboller venter...

Vangen; kanelboller venter…

Islagt tjern vest for Vangen

Islagt tjern vest for Vangen

Vinterlys på det islagte Igletjernet

Vinterlys på det islagte Igletjernet

Og nå må det være lov å håpe at neste tur i Østmarka blir med ski på beina 🙂

Reklamer

Read Full Post »

Dagens skitur ble lagt til Østmarka, og den skulle vise seg å bli en eneste lang oppdagelsesferd. Med unntak av de tre første kilometerne fra Bysetermosen (p-plass) til Vangen, gikk jeg utelukkende i løyper jeg aldri har gått i før. Hovedmålet var Østmarka naturreservat, som jeg i årevis har hatt planer om å besøke – uten at det har blitt realisert før nå. Ulveetableringen i Østmarka var på sett og vis «triggeren» som endelig lokket meg ut av de kjente løypene og østover til traktene mellom Vangen og Flateby nord i Enebakk. Siden jeg så ulvesporene på Skålsjøen for to uker siden (se tidligere innlegg), har jeg tenkt en del på hva det kan være som får et ulvepar til å slå seg ned i dette skogområdet som – slik jeg tidligere har oppfattet det – er «fullt av folk» i helgene, i alle fall i skisesongen. Vel vitende om naturreservatets eksistens, har jeg tenkt at det må finnes «et annet Østmarka» der trafikken (av folk) er mindre og villmarksfaktoren sterkere. Uten at jeg skal konkludere på hva det har å si for ulvens tilstedeværelse, fikk jeg i alle fall erfare gjennom dagens tur at; ja, det finnes et annet Østmarka.

Jeg startet som sagt med å gå strekningen inn til Vangen, hvor jeg selv om det var tidlig på turen, valgte å ta en stopp og fortære et stort skolebrød og en eplemost. Det ante meg at det akkurat i dag kunne bli lenge til neste mulighet for matservering. Fra Vangen fulgte jeg løypa ned til Mosjøen. Like før jeg gikk ut på vannet, passerte jeg Vangens opplag av kanoer – de brukes vel blant annet av leirskolen, tenker jeg. En påminnelse om at det er en sommer der framme…

IMG_0985_dok

Jeg fulgte Mosjøen nordover et lite stykke, for så å slå inn på løypa øst-nordøstover i retning Krokvannene. Dette er en løypestrekning som er stiplet på kartet, i motsetning til det ordinære løypenettet som har heltrukne linjer på kartet. Og med stiplet strek snakker vi om oppgått og ikke oppkjørt løype. Og dermed om en løype som det ikke er mange som ferdes i. Heldigvis var det noen foran meg i den aktuelle løypa i dag, så jeg slapp å være den første til å tråkke spor etter snøfallet i dag morges. Etter å ha forlatt Mosjøen og tilliggende Luttjern, gikk det bratt oppover, og snart sto jeg ved grensen til Østmarka naturreservat.

IMG_0993_dok

Og det var ingen tvil; nå var jeg i et område der naturen får gå sin gang uten at mennesker griper inn. Her var jeg omgitt av virkelig storvokste graner som strakte seg majestetisk mot himmelen, men også av trær på kryss og tvers langs bakken. Uframkommelig var det ikke, men jeg måtte ta av meg skiene noen steder, enten for å forsere nedfalne trær eller fordi det ble for bratt og ulendt til å gå på ski.

IMG_0996_dok

IMG_0997_dok

Slik jeg tolker kartet gikk løypa her i skaret mellom Tonekollen (368 moh) og Strusåsen (330 moh).

Skrent opp mot Strusåsen

Skrent opp mot Strusåsen

Plutselig så jeg at de som hadde gått foran meg og tråkket spor, hadde tatt av fra den rødmerkede løypa. Selv valgte jeg å følge rødmerkingen. Jeg kunne se at det hadde gått folk her før siste snøfall, men i dag hadde ingen funnet veien ned til Midtre Kytetjern før jeg tråkket meg vei over det islagte vannet. Dette var det punktet på turen hvor jeg sterkest kjente på følelsen av å være alene med naturen. Midtre Kytetjern er ikke så veldig stort, og den storvokste skogen omga det på alle kanter, som en mørk vegg med hvite sjatteringer dannet av snøen på trærne. I enden av tjernet sto det et skilt som ga meg to valg; Nordre eller Søndre Krokvann. Jeg valgte Søndre. Det var ikke lange biten ned til vannet, men jeg brukte likevel litt tid på den. Jeg mått kjøre forsiktig i utforbakkene, for her var det ingen bred løypetrasé med god plass til å ploge, og ujevnt og humpete var det også. Og igjen måtte jeg ta av meg skiene et par ganger, blant annet når jeg skulle passere steinene på bildet nedenfor. «Løypa» går rett fram og inn bak steinen til høyre:)

IMG_1007_dok

Vel nede på Søndre Krokvann, og fortsatt midt inne i reservatet, så jeg folk igjen. Men ikke mange – og slik skulle det vise seg å bli resten av turen. Jeg møtte iblant en og annen skiløper, eller et par i følge, og så kunne det gå både tyve og tredve minutter til jeg støtte på noen igjen. Folketomt var det tydeligvis også i koia jeg passerte ved vannet Grinderen;

IMG_1011_dok

Fra Grinderen fulgte jeg scooterløype videre over til den større Nordbysjøen. I dette området beveget jeg meg i Rælingen kommune, mens det meste av turen forøvrig fant sted innenfor Enebakk kommunes grenser. Ved Nordbysjøen krysset jeg reservatgrensen, og fortsatte østover, utenfor naturreservatet. Hadde jeg fortsatt østover lenge nok, hadde jeg havnet på Flateby – eller ute på Øyeren! Men via et par løypekryss skiftet jeg etterhvert retning og begynte å gå sørvestover, i retning Børtervanna, et større vannsystem rett sør for naturreservatet. Før jeg igjen kom inn i reservatet, passerte jeg gjennom en hogstflate – den eneste på dagens tur, med tilhørende tømmerlunne;

IMG_1019_dok

Så bar det altså en strekning gjennom reservatet igjen, men i greit terreng der jeg kunne beholde skiene på hele veien. Etter noen lengre utforbakker kom jeg omsider ut på Støttumfjorden, lengst nordøst i Børtervann-systemet. Jeg krysset over til vestsiden av Børtervann og tilliggende Tangentjern, og «gikk på land» i Raudsjøgrenda.

IMG_1026_dok

Raudsjøgrenda er en gammel grend i Østmarka, som i sin tid til og med hadde egen skole. Da jeg passerte gjennom grenda i dag, fikk jeg inntrykk av at noen hus fortsatt er bebodd. I tillegg registrerte jeg flere hytter langs Raudsjøen, som jeg krysset for å komme inn på skiløype i retning Bysetermosen. Den siste strekningen til Bysetermosen fulgte jeg en «perle» av en løype som jeg ikke visste fantes, og der jeg antar at jeg passerte over Kjerringhøgda (349 moh). Mye opp og ned var det i alle fall. Tidligere har jeg kun tatt meg fram mellom Raudsjø og Bysetermosen langs veien (da på sykkel), men denne løypetraséen var et langt hyggeligere valg enn veien;

IMG_1030_dok

Så – etter nærmere fem og en halv time, var jeg igjen tilbake ved utgangspunktet for turen; Bysetermosen. Og etter denne turen kan jeg kanskje påberope meg å være godt kjent i Østmarka? Men nei – fortsatt er det steder i dette fantastiske skogområdet jeg ikke har besøkt. Jeg får heller se det slik at jeg har mange flotte turer til gode i Østmarka, både langs kjente og ukjente stier og løyper.

Og ulvespor? Kanskje så jeg det i dag igjen på et vann jeg krysset. Vanskelig å si, for sporene var satt før siste snøfall og var derfor uten de tydelige poteavtrykkene jeg så sist. Men på den annen side er det jo slett ikke umulig at det var det jeg så.

Read Full Post »

Det er få ting jeg vet om som er finere enn vinterskogen. Og det er få ting jeg vet om som er stillere enn nettopp vinterskogen.

Dagens lille fotoserie er fra Østmarka, der jeg i dag la turen på blåmerka sti fra Bysetermosen til Vangen, og langs skogsbilvei tilbake. Nysnø, skyet oppholdsvær, 6-7 kuldegrader. Helt stille – nesten; en trommende flaggspett lot seg tydelig høre. Kanelbolle og varm sjokolade på Vangen. En vel anvendt avspaseringsdag:)

Gamasjer - kjekt å ha i løssnøen

Gamasjer – kjekt å ha i løssnøen

IMG_6078_dok

IMG_6074­_dok

IMG_6083_dok

IMG_6079_dok

IMG_6092_dok

IMG_6096_dok

IMG_6103_dok

IMG_6105_dok

Farvel til vinterskogen for denne gang...

Farvel til vinterskogen for denne gang…

Read Full Post »